Over halvparten av oss blir over 80 år, og stadig sprekere

–Mye tyder på at økt levealder kan gi flere år med god helse, også etter fylte 80.

Det sier Berit Otnes, seniorrådgiver i seksjon for helsestatistikk i SSB. Hun har tatt et dypdykk i helseforhold, levekårsundersøkelsen, og konkluderer med at 80-åringene i Norge lever sunt og har god helse.

SSB har intervjuet hjemmeboende 80-åringer for å få økt innsikt i eldres levevaner og helse. Mange med dårlig helse er ikke i stand til å gjennomføre telefonintervju, så dem vi sitter igjen med, er et tilfeldig utvalg av dem som er friske nok til å delta i undersøkelsen. Det er viktig å ha klart for seg, forteller Otnes.

Lever sunt og har det bra

–Resultatene fra undersøkelsen viser at de eldre ser ut til å ha et sunnere kosthold enn befolkningen under pensjonsalderen, sier Otnes.

De er mindre aktive enn sine yngre medborgere, men Otnes forteller at også 80-åringene trener regelmessig:

–Over halvparten av 80-åringene trener ukentlig, sier hun.

Helseproblemene øker med alderen, men seks av ti 80-åringer sier selv at de har god eller svært god helse, og sju av ti oppgir at de ikke har noen begrensninger i sin hverdagsaktivitet på grunn av sykdom. Påfallende er det også at 80-årigene som har deltatt i undersøkelsen, oppgir å være like tilfredse med livet som gjennomsnittsbefolkningen.

Mange over 80, og flere skal det bli

Over halvparten av dem som ble født i 1935, 55 prosent, var i live og rundet 80 år i 2015. At vi lever lenger fører til at andelen 80-åringer øker, men eldrebølgen har ikke slått til for alvor enda, forteller Otnes:

–De første store etterkrigskullene runder 80 år i 2025 og årene framover. Mens det i dag er om lag 220 000 personer i alderen 80 år og over, vil det i 2040 være dobbelt så mange.

Les også: Nesten 1 av 6 oppsøker ikke helsehjelpen de trenger

Én av ti åttiåringer bor på institusjon

Av de om lag 220 000 «80-åringene» i 2015, bodde rundt 25 000, eller 11 prosent, i sykehjem.

–Gjennomsnittsalderen ved innskriving i langtidsinstitusjon var i 2015 82,1 år for menn og 85,6 år for kvinner. Den har økt svakt siden 2007, da den var 81,2 og 84,9 for henholdsvis menn og kvinner, sier Otnes.

Statistikken over pleie- og omsorgstjenestene viser at mer enn åtte av ti institusjonsbeboere har omfattende bistandsbehov, det vil si at de er helt avhengige av hjelp til å mestre én eller flere nødvendige aktiviteter i dagliglivet, slik som husarbeid, innkjøp, av- og påkledning og personlig hygiene. Fra 2016 til 2017 steg tallet på årsverk i omsorgstjenestene for hele landet med 3,6 prosent, til 143 000, samtidig som antallet brukere økte med 1,6 prosent, til i overkant av 282 000.

Les også: Tidsskrift for omsorgsforskning, Livet etter 80 (ekstern lenke)