Personer med funksjonsnedsettelse – muligheter og begrensninger i måling av effekter av Covid-19

Statistisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) vurdert om datagrunnlaget for offisiell statistikk over levekår hos personer med funksjonsnedsettelse kan anvendes til å se på kortsiktige og langsiktige konsekvenser av Covid-19 for personer med funksjonsnedsettelse generelt og utviklingshemmede spesielt.

Notatet belyser særlig tre problemstillinger:

• Hvilke effekter er det mulig å analysere mht. kortsiktige og langsiktige konsekvenser av pandemien?
• Med hvor detaljert tidsoppløsning er det mulig å måle eventuelle effekter av pandemien, dvs. ukentlig, månedlig eller årlig?
• I hvilken utstrekning kan presise utvalg identifiseres og avgrenses slik at data om personer som inngår i grunnlaget for offisiell statistikk over levekår hos personer med funksjonsnedsettelse kan sammenstilles for å kunne måle kortsiktige og langsiktige effekter av pandemien?

Det er gjennomført noen undersøkelser av pandemiens effekter på personer med funksjonsnedsettelse. Brukerorganisasjoner og andre anslår at de viktigste effektene av pandemien så langt, er en større grad av isolasjon fra familie og venner med påfølgende psykiske påkjenninger, for eksempel opplevelse av depresjon. Det er imidlertid vanskelig å finne data i registrene som kan måle slike effekter. Noen resultater fra allerede gjennomførte undersøkelser blir presentert i kapittel 2.

Det er et potensial for å utnytte data som brukes i offisiell statistikk over levekår hos personer med funksjonsnedsettelse til å måle kortsiktige og langsiktige effekter av pandemien på denne gruppen. I kapittel 3 er noen muligheter for å måle kortsiktig effekter på arbeid og sysselsetting beskrevet. Når det gjelder statistikk og analyse som kan synliggjøre mer langsiktige effekter på levekårene, krever dette flere måletidspunkter og tidsserier og kan tidligst produseres våren 2022.

Det er gode utsikter for at bruk av diagnoseopplysninger sammenstilt med opplysninger om mottak av gitte stønader og ytelser, kan bidra til å definere mer særskilte grupper av personer med funksjonsnedsettelse, som f.eks. personer med utviklingshemming. I vedlegg A blir det presentert noen betraktninger rundt en slik tilnærming for å definere særskilte grupper som det kan produseres offisiell statistikk over. 

Det er mulig å belyse bruk av helsetjenester blant personer med utviklings­hemmede og sammenlikne tilsvarende bruk blant befolkningen generelt, ved hjelp av informasjon fra databasen Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR). I vedlegg B blir det vist at det i stor utstrekning er mulig å isolere effekter av pandemien på bruk av fastlege og legevakt. Det blir også vist at det er meningsfylt å vurdere testing for Covid-19, og da den testvirksomheten som har utløst refusjoner.