Primærlegetjenesten, kommunale utgifter

Primærlegene koster mest for små kommuner

Publisert:

Gjennomsnittlig hadde norske kommuner utgifter på 738 kroner per innbygger i 2002 til primærlegetjenesten, men det var betydelige forskjeller mellom små og store kommuner. Til sammenligning hadde de aller minste kommunene utgifter på 2 300 kroner per innbygger.

På oppdrag av Helsedepartementet har Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2003 gjennomført en utvalgsundersøkelse blant norske kommuner om utgifter til primærlegetjenesten. Undersøkelsen er et ledd i evalueringen og oppfølgingen av Fastlegereformen, og en tilsvarende undersøkelse ble gjennomført før reformen ble innført. Forundersøkelsen ble gjennomført i 2000 på grunnlag av utgifter og inntekter for regnskapsåret 1999.

Fortsatt høyere utgifter for små kommuner enn for store

Tallene for 2002 viser at kommunenes bruttoutgifter til primærlegetjenesten var på 738 kroner per innbygger. Tilvarende tall for 1999 ble beregnet til 567 kroner per innbygger, og målt i faste kroner gir dette en økning på 9 prosent. Både tallene for 1999 og 2002 viser at små kommuner har gjennomgående høyere utgifter per innbygger enn store kommuner. Til sammenligning hadde kommunene med færre enn 2 000 innbyggere utgifter på i overkant av 2 300 kroner per innbygger i 2002. Hovedårsaken er at små kommuner trenger flere leger i forhold til folketallet for å kunne yte de tjenester de er forpliktet til.

Økte forskjeller mellom små og mellomstore kommuner?

Tilsvarende mønster som for brutto utgifter, finner man ved å se på nettoutgifter. Nettoutgifter er bruttoutgifter fratrukket inntekter som kommunene oppgir å ha i forbindelse med primærlegetjenesten. Også her faller utgiftene, regnet per innbygger, med økende antall innbyggere, og det er markante forskjeller mellom store og små kommuner. Veksten i utgifter, målt i prosent, varierer også mellom kommunene. Mens kommuner med færre enn 5 000 innbyggere har vekst høyere enn gjennomsnittet, har kommuner med mellom 5 000 og 50 000 innbyggere en vekst i nettoutgifter som er lavere enn gjennomsnittet.

 

Bruttoutgifter til primærlegetjenesten, etter kommunestørrelse
 
  Gjennomsnitt
per innbygger i
løpende kroner 		Gjennomsnitt per innbygger i faste kroner Antall kommuner
  2002 2002 1999 2002 1999
 
I alt1  738  616  567       116     145
           
0-1 999 2 337 1 950 1 797 15 25
2 000-4 999 1 422 1 186  950 39 50
5 000-9 999  867  723  673 32 36
10 000-19 999  638  532  474 13 17
20 000-29 999  549  458  432 9 9
30 000-49 999  478  399  415 3 4
50 000+  531  443  418 5 4
 
1  Totale utgifter per innbygger er et veid gjennomsnitt.

 

Økte forskjeller mellom små og store kommuner registreres også for bruttoutgifter per legeårsverk. Når kommunenes utgifter til primærlegetjenesten blir sett i sammenheng med kommunenes legedekning, har de minste kommunene den høyeste legedekningen – regnet som antall legeårsverk per 10 000 innbyggere. I 2002 hadde kommunene i gjennomsnitt 814 000 kroner i utgifter per legeårsverk, mens det tilsvarende tallet i 1999 var på 702 000 kroner. Den prosentvise veksten i utgifter per legeårsverk var høyere for små kommuner enn for store.

Svakere vekst i kommunenes inntekter

Kommunenes inntekter fra primærlegetjenesten viser en svakere vekst enn utgiftene i perioden 1999-2002. Hovedtyngden av kommunenes inntekter kommer fra egenandeler fra pasientene, refusjon fra folketrygden og husleieinntekter. Til sammen utgjør dette nærmere 70 prosent av kommunenes inntekter.

Utgiftene fordeles 40-60 mellom folketrygden og kommunene

I beregningen av totale offentlige utgifter til primærlegetjenesten inkluderes i tillegg til kommunenes utgifter, også statens og folketrygdens utgifter. Folketrygden finansierer i gjennomsnitt om lag 40 prosent av de totale utgiftene, mens kommunene finansierer rundt 60 prosent. Statens utgifter består av turnustilskudd til kommunene, og utgjør en marginal andel. Imidlertid er kommunenes finansiering av utgiftene større i små kommuner enn i store kommuner. I de aller minste kommunene blir over 80 prosent finansiert av kommunene, mens i store kommuner ligger andelen på rundt 50 prosent. I 2002 utgjorde de totale offentlige utgifter gjennomsnittlig 1 050 kroner per innbygger, målt i løpende priser. Justert for prisstigningen er utgiftsveksten mellom 1999 og 2002 for totale offentlige utgifter på 7 prosent.

Undersøkelse om kommunenes organisering av legevakttjenesten

På oppdrag av Helsedepartementet har SSB også gjennomført, en undersøkelse om kommunenes organisering av legevakttjenesten. Nær 70 prosent av kommunene som deltok i undersøkelsen oppgir at de har samarbeid med andre kommuner om legevakttjenesten. Jevnt over stiller disse kommunene seg positive til samorganiseringen. En tredjedel av kommunene oppgir at det foreligger planer om å utvide legevaktsamarbeidet, og kun én kommune svarer de har planer om å avslutte arbeidet. Av kommunene som ikke har et samarbeid om legevakten ,svarer nær halvparten at et samarbeid vil innebære for lang reiseavstand for pasientene.

Les mer: Notat 2004/6

Tabeller

Kontakt