Psykiske lidelser er den mest brukte diagnosen

Det er først når pasienten selv opplever at hun har et vesentlig problem at fastlegen setter diagnosen ”psykisk lidelse”. Dette omfatter problemer som angst, depresjoner, livskriser og psykoser.

Statistikken beskriver hvilke sykdommer vi lever med

I tillegg til psykiske lidelser er luftveisinfeksjoner, lokale smerter og betennelser og hjertesykdommer de mest brukte diagnosene. 9 prosent av pasientene får diagnosen luftveisinfeksjoner, mens 7 prosent lider av lokale smerter og betennelser. Det er små forskjeller i diagnosemønster mellom kjønnene.

Den største forskjellen mellom kvinner og menn er for diagnosen hjertesykdom. Mens 7 prosent av mennene får diagnosen hjertesykdom, er det bare 4 prosent av kvinnene. Hjertesykdommer øker merkbart med alderen. I aldersgruppen 85 år og eldre står hjertesykdommer for nesten en femtedel av alle diagnosene for begge kjønn.

Omtrent halvparten av diagnosene vi får hos legen under en konsultasjon er akutte, mens de kroniske lidelsene står for ca. 41 prosent av diagnosene. Blant de kroniske lidelsene er det mest vanlig med høyt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelser og diabetes.

Ikke hyppigere legebesøk

I gjennomsnitt er vi drøyt fire og en halv ganger i året i kontakt med legen på telefon, ved oppmøte, konsultasjon eller sykebesøk. Antall legekonsultasjoner ligger på noe over to ganger i året pr person. Det er liten økning i hvor ofte vi tar kontakt med allmennlege/fastlege. Tidligere undersøkelser viser at antall ganger vi er i kontakt med legen har vært nesten uendret de siste 20 årene.

Flere kvinner enn menn

Det er en større andel kvinner enn menn som oppsøker fastlegen. Av pasientene som har vært i kontakt med fastlegen, er 60 prosent kvinner og 40 prosent menn. At kvinner går oftere til legen må ses på bakgrunn av at kvinner i alderen 25 til 44 år går til legen på grunn av typiske ”kvinnediagnoser”, som svangerskapskontroller og underlivsplager.

Datamaterialet er nytt

Statistisk sentralbyrå har gjennomført en datainnsamling fra 82 fastlegers pasientjournaler. Dette omfatter 100 600 innbyggere på fastlegenes lister. Datamaterialet inneholder totalt 52 000 pasienter og 119 800 pasientkontakter. Hovedgrunnlaget for statistikken er pasientkontaktene.

Dataene er fra januar, februar og mars 2005, og er blitt behandlet etter gjeldende regler for håndtering og lagring av helseopplysninger.

Mer standardiserte pasientjournalsystemer gir bedre statistikk

Pasientjournalsystemene som fastlegene bruker, er ulike på enkelte områder. Statistikken kan bidra til å påvirke pasientjournalsystemene til å bli mer standardiserte. Dette vil gi bedre statistikk i fremtiden.

Ytterligere detaljer i ny rapport

Høsten 2006 kommer Statistisk sentralbyrå med en ny rapport med mer detaljerte analyser av allmennlegetjenesten. Dette er en sluttrapport til oppdragsgiver, Sosial- og helsedirektoratet, og den vil bli lagt ut på byråets hjemmesider http://www.ssb.no/.

Tabeller

• Tabell 1 Pasienter med legekontakt, etter alder og kjønn. Absolutte tall og prosent. 2005
• Tabell 2 Pasienter med legekontakt, etter kommunetype. Absolutte tall og prosent. 2005
• Tabell 3 Pasientkontakter, etter listetilhørighet og kontakttyper. Absolutte tall og prosent. 2005
• Tabell 4 Pasientkontakter med diagnose1, etter diagnosegrupper og kjønn. Absolutte tall og prosent. 2005
• Tabell 5 Estimat* av gjennomsnittlig antall kontakter og konsultasjoner i løpet av året, etter kjønn og alder. Rater. 2005
• Tabell 6 Konsultasjoner med kroniske diagnoser, etter diagnosenavn og kjønn. Absolutte tall og prosent. 2005
• Tabell 7 Konsultasjoner klassifisert i grupper som akutt, kronisk og ikke syk, etter kjønn. Absolutte tall og prosent. 2005