Regionale helseforskjeller i Norge

En ny artikkel i tidsskriftet Samfunnsspeilet (SSP) viser store regionale forskjeller i helse, dersom man ser på befolkningens egen vurdering og de regionale dødelighetstallene. Her oppsummeres noen av ulikhetene som omtales i artikkelen ”Er helsen avhengig av bosted?” av Jens-Kristian Borgan og Anne Gro Pedersen.

Flest som røyker i Finnmark

Første halvdel av 1970-tallet var annenhver voksne mann dagligrøyker, mens tilsvarende andel for kvinner var en av tre. Etter den tid har andelen dagligrøykere blant menn falt i noen perioder og vært konstant i andre. Blant kvinner holdt andelen som var dagligrøykere, seg tilnærmet konstant helt fram til årtusenskiftet. Siden midt på 1990-tallet har det vært liten kjønnsforskjell i røykevanene. Etter tusenårsskiftet har andelen dagligrøykere blitt vesentlig redusert både blant kvinner og menn og er nå bare på vel 20 prosent. Denne nedgangen skjedde samtidig med at det ble innført sterkere restriksjoner på hvor det var tillatt å røyke, særlig har nok røykeforbudet på serveringssteder spilt en rolle.

Siden 1990-tallet har det blitt færre dagligrøykere i alle landsdeler og fylker, både blant kvinner og menn. Det er færre røykere i Oslo og Akershus sammenliknet med landet ellers, og flest i Nord-Norge, særlig i Finnmark. Andelen røykere i Finnmark er 50 prosent høyere enn i hovedstadsregionen (se figur 1).

Dødeligheten kraftig ned i Oslo og Akershus

Oslo og Akershus har siden slutten av 1980-tallet gått fra å ha nest høyest til nest lavest dødelighet blant landsdelene. Mennene har hatt størst nedgang, men kvinnene har også hatt nedgang. Ingen annen landsdel har hatt så markert reduksjon i dødelighet som Oslo og Akershus. En årsak kan være at nedgangen i røyking kom tidligere til hovedstadsregionen enn til andre deler av landet.

Hedmark og Oppland har hatt en helt annen utvikling. Landsdelen hadde tidligere lav dødelighet, men ligger nå nest høyest, kun slått av Nord-Norge. For både hjerte- og karsykdommer, kreft og KOLS har landsdelen hatt en dårligere utvikling enn landet som helhet. For KOLS er dødeligheten fremdeles stigende, noe som kan skyldes senere røykekutt enn i andre landsdeler.

Både Sør-Østlandet og Agder og Rogaland ligger alt i alt rundt gjennomsnittet for dødelighet av de fleste dødsårsaker. Unntaket er KOLS, som lenge har hatt høy dødelighet blant menn. Etter tusenårsskiftet har også landsdelene hatt høy KOLS-dødelighet blant kvinner. Av alle landsdelene har Sør-Østlandet nå høyest KOLS-dødelighet for kvinner.

Vestlandet har hatt, og har fremdeles, lavest dødelighet av alle landsdelene for alle årsaker, unntatt kreft, der landsdelen ligger nær gjennomsnittet. Trøndelag følger landsgjennomsnittet, litt lavere for kreft og KOLS og litt høyere for hjerte- og karsykdommer.

Nord-Norge har stor forskjell i dødelighet mellom kjønnene. Mennene ligger på topp i dødelighet alt i alt, og særlig for hjerte- og karsykdommer, mens kreftdødeligheten er på linje med landsgjennomsnittet. Ulykkesdødeligheten er høyest i landet, noe som kan henge sammen med at forholdsvis mange har ulykkesutsatte yrker, som blant annet fiske (Borgan 2009). Nordnorske kvinner har imidlertid bare marginalt høyere dødelighet enn landsgjennomsnittet.

Hver fjerde i Oslo og Akershus drikker ofte

Drikkevanene har et helt annet mønster enn røykevanene. I overkant av hver tiende nordmann drakk på slutten av 1990-tallet alkohol minst to ganger i uka. Denne andelen har steget til om lag en av seks etter tusenårsskiftet. Det er også forskjeller mellom kjønnene. Andelen menn som drikker alkohol ofte, har de siste ti åra vært om lag 10 prosentpoeng høyere enn blant kvinner.

Mens det er færrest dagligrøykere i hovedstadsområdet, er bildet motsatt når man ser på folks drikkevaner. Hver fjerde voksne i Oslo og Akershus drikker alkohol minst to ganger i uka. Dette er en dobbelt så stor andel som i Hedmark og Oppland. Personer i aldersgruppa 45-66 år drikker oftere alkohol enn de eldre og de yngre. At andelen er lavere blant de eldre, kan til dels være en generasjonseffekt, da disse kan ha drukket mindre enn dagens middelaldrende den gang de tilhørte denne aldersgruppa.

Menn er mest overvektige

Menn er mest overvektige, og andelen øker. Andelen med BMI høyere enn 30, som artikkelforfatterne definerer som fedme, har ifølge levekårsundersøkelsen steget fra 7 til 11 prosent i løpet av de siste ti åra. Blant kvinner er økningen mindre, (fra 6 til 8 prosent). Det er flest overvektige i aldersgruppa 25-66 år. Det er også i denne gruppa at økningen er størst. Blant de yngste, under 25 år, er det få overvektige, mens det faktisk er registrert en nedgang i fedme blant kvinner over 67 år.

Det er færrest overvektige i Oslo og Akershus, med en andel på 8 prosent, mens de øvrige landsdelene ikke avviker særlig fra landsgjennomsnittet, som er 10 prosent for begge kjønn sett under ett.

Fire av fem vurderer egen helse som god

Det er langt flere som regner sin helse som meget god eller god, sammenliknet med dem som regner helsa som dårlig eller meget dårlig. I alle de fire helseundersøkelsene fra 1998 til 2008 oppga 81 prosent at de hadde god eller meget god helse, mens bare 6 prosent oppga at helsa var dårlig eller meget dårlig. Menn rapporterer noe bedre helse enn det kvinner gjør. Det er ikke store forskjeller i selvrapportert helse mellom landsdelene. Folk i Nord-Norge rapporterer imidlertid noe dårligere helse enn de andre landsdelene. I 2008 rapporterte 77 prosent å ha god eller meget god helse, og 10 prosent i denne landsdelen rapporterte at helsa var dårlig eller meget dårlig.

Flere regionale ulikheter

Artikkelen ”Er helsen avhengig av hvor vi bor?” viser også ulikheter innenfor:

• antall liggedager ved somatiske sykehus
• dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer
• aborter
• bruk av allmennlege og tannlege
• pleie og omsorgstjenester
• psykisk helsevern

Les hele artikkelen i Samfunnsspeilet 5-6

Mer informasjon