Sesonginfluensaen tar også liv

I årene 1986-2007 ble det registrert i alt 2 234 dødsfall i Norge med influensa som dødsårsak viser tall fra SSBs dødsårsaksstatistikk . I denne perioden var det ingen pandemi. Dødsfallene skyldtes vanlig sesonginfluensa.

Store sesongvariasjoner

Antallet dødsfall grunnet influensa varierer sterkt fra år til år, og ikke minst er det store forskjeller mellom månedene. Mens januar til mars er de store influensamånedene, er det svært få influensadødsfall i månedene juni til og med oktober. Mai og november har også relativt lave tall. Influensaepidemier begynner som regel på begynnelsen av året, men enkelte år har også desember vært en influensamåned.

Desember 1993 og januar 2000 var de månedene med høyest antall influensadødsfall i perioden 1986-2007, med henholdsvis 209 og 186 døde. Bare 3 prosent av disse personene var under 70 år gamle. Ifølge Nasjonalt folkehelseinstitutt var bare 2 av de 16 som var døde av svineinfluensa i Norge per 8. november, over 60 år.

Influensa kan være en av flere dødsårsaker

En influensaepidemi vil ha langt større konsekvenser enn det som kan leses ut av influensadødsfallene. Dødsårsaksstatistikken grupperer nemlig dødsfallene etter underliggende dødsårsak; det vel si den sykdom eller skade som startet rekken av de sykelige tilstander som ledet direkte til døden. Hvis en person dør av influensa, men at denne dødeligheten mest sannsynlig skyldes at personen allerede hadde andre lidelser, kan en av disse opprinnelige lidelsene ha blitt registrert som dødsårsak.

Det kan derfor være nyttig å sammenlikne dødsfall av ulike årsaker i måneder med høy influensadødelighet med tilsvarende måneder med lav influensadødelighet. På denne måten er det mulig å anslå influensaens betydning på dødeligheten av flere dødsårsaker. Tallet på dødsfall i desember 1993 var om lag 5 600 mot 4 000 i samme måned i de omkringliggende årene da det ikke var noen influensaepidemi. I januar 2000 kan det forhøyede antall dødsfall på grunn av influensaepidemi anslås til 1 000. Også i mars 1998 og 1999 var det influensaepidemi. I disse månedene døde trolig om lag 500 og 800 flere personer som følge av dette. Aldersfordelingen på disse ekstra dødsfallene er svært lik aldersfordelingen på de som døde av influensa i de samme månedene.

Det er særlig dødsfall av lungebetennelse og andre lungesykdommer som stiger sterkt under en influensaepidemi. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer øker betydelig, mens det bare er en mindre økning i kreftdødeligheten. I tillegg er det en ikke uvesentlig økning i dødeligheten av en rekke sjeldnere dødsårsaker under en influensaepidemi.