Skader og skaderisiko blant personer med nedsatt funksjonsevne

Levekårsundersøkelsen 2005 viser at skadefrekvensen blant voksne med nedsatt funksjonsevne er noe høyere enn blant voksne uten funksjonshemming. I befolkningen generelt er menn mer utsatt for skader enn kvinner, og yngre i noe større grad enn eldre. Blant personer med nedsatt funksjonsevne viser tallene en lignende sammenheng mellom kvinner og menn, men skadefrekvensen er høyere blant personer 55 år over sammenlignet med befolkningen i samme aldersgruppe. Voksne med nedsatt funksjonsevne er mer utsatt for forstuvnings- og bruddskader. For øvrige skadetyper er det kun marginale forskjeller. Langt de fleste uhell og ulykker som medfører skader skjer i eller i tilknytning til egen bolig. I tillegg til høy skadefrekvens i boligen skjer også en del skadetilfeller på arbeidsplassen og på sports-/idrettsarenaer. Blant funksjonshemmede skjer en lavere andel av skadetilfellene på disse arenaene. Når det gjelder skadetilfeller utendørs ellers eller på vei/gate og i friluft for øvrig er dette også arenaer hvor voksne med nedsatt funksjonsevne skader seg. Fordeling av skadetilfeller på aktivitet viser at mange av skadene skjedde i forbindelse med arbeid/skole eller i forbindelse med sports-/mosjonsaktiviteter. Blant voksne med nedsatt funksjonsevne er det en høyere andel som oppgir at de holdt på med ulønnede aktiviteter som husarbeid, barnetilsyn og vedlikeholdsarbeid eller at skaden oppstod under hvile, søvn, bespisning eller personlig hygiene. Det kan se ut som om uhell som fører til skader i grupper som har funksjonshemming som medfører store begrensninger i hverdagen gir flere dagers fravær fra daglige aktiviteter enn skader i befolkningen for øvrig.

Resultat av litteratursøk om skadeforekomst blant voksne med nedsatt funksjonsevne viser at de har høyere risiko for skader, og risikoen øker med antall funksjonshemminger og funksjonshemmingens alvorlighetsgrad, samt økende alder. Vanligste årsak til skade er fall, og skadene skjer i hovedsak i eller i direkte tilknytning til boligen. Typisk aktivitet når skaden skjer er ulønnet arbeid - husarbeid, barnepass, rengjøring, vedlikehold, hvile, søvn eller bespisning. Skadene gir lengre fravær eller perioder med nedsatt aktivitet sammenlignet med øvrig befolkning.

Levekårsundersøkelsen er ikke like tydelig på at det er en forskjell i skaderisiko mellom barn med og uten funksjonshemming, men skadene som er rapportert for barn med nedsatt funksjonsevne ser ut til å medføre lengre sykefravær i etterkant av skadetilfellet enn blant barn generelt. Til tross for at levekårsdataene ikke viser forskjeller i skadefrekvens ser vi forskjeller på gruppene ut fra skadested og aktivitet da skaden skjedde. Bruddskader var mest utbredt uavhengig av funksjonsevne. Imidlertid viser dataene en litt høyere og signifikant forskjell i forekomst av sår/kuttskader og forbrennings-/forgiftningsskader blant norske barn med nedsatt funksjonsevne. Hvor man blir skadet henger sammen med hvor man tilbringer mest tid. Vel halvparten av skadetilfellene blant norske barn skjer på skolen eller på en treningsarena. For barn med nedsatt funksjonsevne skjer langt de fleste skadene på skolen eller i eller i nærheten av egen bolig. Dette blir også reflektert i aktiviteten barna holder på med når skaden skjer. Barn med nedsatt funksjonsevne skader seg i liten grad i sports- og idrettsammenheng, men skades oftere i uorganisert aktivitet og lek.

Resultat av litteratursøk om skaderisiko blant barn med nedsatt funksjonsevne viser at det er høyere skadefrekvens blant barn med nedsatt funksjonsevne, og at vanligste årsak til skade er fall. Kutt/sårskader og hodeskader/hjernerystelse er vanligere i denne gruppen. Barn med følelsesmessige eller atferdsmessige problemer er mer utsatt for skader enn andre. Det er høyere forekomst av forbrenningsskader blant funksjonshemmede barn og barn med hørselstap har dobbelt så høy risiko for skader og signifikant høyere behandlingsrate for hver skade.