Sosiale forskjeller i innvandreres helse

Helse er i denne rapporten om innvandreres helse operasjonalisert ved følgende fem indikatorer: egenevaluert helse, somatiske sykdommer, forringelse av hverdagen som følge av helseproblemer, psykosomatiske plager og psykiske helseproblemer (HSCL-5). Aldersjusterte resultater for den enkelte indikator presenteres etter landbakgrunn (10 ulike land) og kjønn. Den innbyrdes sammenhengen mellom indikatorene er sterk, som oftest sterkere enn for hele befolkningen, og rettferdiggjør at de slås sammen til en felles indeks. Ifølge denne helseindeksen har innvandrere med bakgrunn fra Somalia og Sri Lanka best helse, mens innvandrere med bakgrunn fra Irak og Tyrkia rangerer nederst.

En multivariat analyse demonstrerer at innvandrere med sterk sosioøkonomisk posisjon (god utdanning, sysselsetting, økonomi, bolig og arbeidsmiljø) har bedre helse enn innvandrere uten disse fortrinnene. God sosial forankring og gode norskferdigheter karakteriserer likeledes personer med god helse. Det samme gjør en sunn livsstil i form av mosjon, fravær av røyking og fedme. Personer som har opplevd diskriminering og/eller vold og trusler, rapporterer nedsatt helse. Vi ser imidlertid at selve lengden på oppholdet i Norge, i forhold til lengden på tiden i opprinnelseslandet, ikke har noen selvstendig effekt på helsen ved kontroll for alder.

Mange av de samme faktorene som er nevnt ovenfor, samvarierer også med den psykiske helsen. Sosial kontakt er gunstig for begge kjønn. Det samme gjelder fravær av vold, trusler og diskriminering. En ny faktor som bare påvirker den psykiske helsen, er samliv med ektefelle eller samboer. Effekten er positiv for begge kjønn. Å være sysselsatt er viktig for menn, mens god økonomi og gode boforhold er viktig for kvinner. Hyppige legebesøk indikerer både dårlig helse generelt og psykiske problemer.

Den sosialpsykologiske litteraturen om innvandreres tilpasning til et nytt land ope-rerer idealtypisk med fire ”akkulturasjonsstrategier”. En innvandrer er marginalisert hvis hun/han avviser både opprinnelseslandets og tilflyttingslandets kultur. Innvandreren er assimilert dersom hun/han opptar tilflyttingslandets kultur og avviser opprinnelseslandets. Avvises tilflyttingslandets kultur, mens opprinnelseslandets beholdes, regnes innvandreren som separert. Integrerte innvandrere har et positivt forhold både til tilflyttingslandets og opprinnelseslandets kultur. Studier av denne type viser gjerne at integrering er gunstigst for den psykiske helsen. Vår undersøkelse tyder på at også assimilering er forenlig med god psykisk helse.

Innvandrere evaluerer sin helse negativt i større grad enn hele befolkningen når tallet på rapporterte somatiske sykdommer øker. Ved fire eller flere sykdommer synes bare 9 prosent av innvandrerne at de har god eller meget god helse mot 60 prosent i hele befolkningen. Forklaringen kan være at innvandrernes ”sykdomspanorama” synes å inneholde noe mer alvorlige sykdommer enn befolkningens. Innvandrere later også til å operere med strengere ”kriterier” når de evaluerer helsen som meget god enn befolkningen. På den annen side synes de å nedtone betydningen av psykiske problemer når helsen skal evalueres. En tredje mulighet er at de i befolkningen som rapporterer mange sykdommer, har et høyere innslag av tilbakelagte sykdommer enn hva som er tilfelle i tilsvarende gruppe av innvandrere.