På tampen av det europeiske året for funksjonshemmede 2003

Stadig hindringer for funksjonshemmede

Publisert:

Om lag 5 prosent av funksjonshemmede i alderen 16-66 år har store vansker med å komme seg ut av egen bolig på egen hånd og 15 prosent har store vansker med å benytte offentlig transport. De har som gruppe lavere utdanningsnivå og sysselsettingsprosenten er knapt halvparten av det den er i befolkningen ellers. Dette viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Forfatter: Jorun Ramm / Jørgen Svalund

I Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt (LKU) 2002

er fysisk funksjonshemming målt ved om man har vansker med å bevege seg rundt på egenhånd, om man har nedsatt syn eller hørsel og om man har helseplager som påvirker hverdagen i ganske stor eller stor grad. Dette omfatter spørsmål om man kan gå en trapp opp eller ned uten å hvile, om man kan gå en 5 minutters tur i noenlunde raskt tempo, om man kan lese vanlig avistekst med briller om nødvendig og om man kan følge med i en samtale med minst to andre med høreapparat hvis nødvendig.

Psykisk funksjonshemming er målt en indeks på psykisk helse, om man har store hukommelses eller konsentrasjonsproblemer og om man har helseplager som påvirker hverdagen i ganske stor eller stor grad. Indeksen er konstruert med 5 spørsmål om psykisk helse: om man har vært svært plaget, ganske plaget, litt plaget eller ikke plaget av nervøsitet og indre uro, av å stadig være redd eller engstelig, av en følelse av håpløshet med tanke på fremtiden, vært nedtrykt og tungsindig eller mye bekymret eller urolig. En indeks gir en skala fra 5-20 der personer med dårlig psykisk helse scorer 10 eller høyere.

Viktige spørsmål knyttet til funksjonshemmedes livssituasjon er hvor fremkommelig det offentlige rom er, og i hvilken grad de kan ta utdanning eller finne lønnet arbeid dersom de har ønske om eller kapasitet til det.

2003 er det europeiske året for funksjonshemmede. Slagordet for året er ”Ingen hindring”. Søkelyset har vært rettet mot funksjonshemmedes rettigheter og ikke-diskriminering. Det har vært arbeidet for å øke bevisstheten om at funksjonshemming ikke er en egenskap ved individet, men et resultat av manglende tilrettelegging og tilbud fra samfunnets side. Samtidig har oppmerksomheten blitt rettet mot hvordan samfunnsskapte hindringer kan bygges ned. I det følgende presenterer vi noen tall knyttet til funksjonshemmedes levekår.

Funksjonshemmede i Levekårsundersøkelsen og i Arbeidskraftundersøkelsen

I Levekårsundersøkelsen (LKU) 2002 er gruppen av funksjonshemmede avgrenset slik at den omfatter personer med en fysisk eller psykisk tilstand som medfører store eller meget store begrensinger i hverdagen (se ramme om LKU). I henhold til denne definisjonen er 7 prosent mellom 16-66 år hemmet i forhold til konkrete aktiviteter i dagliglivet. Når vi viser til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2003 ligger en mer generell definisjon til grunn. I denne sammenhengen vises det til personer som svarer ja på spørsmål om de mener de har en funksjonshemming, dvs. et helseproblem av varig karakter av fysisk eller psykisk art som medfører begrensninger (se ramme om AKU). Med denne avgrensingen faller 14 prosent mellom 16 og 66 år inn under definisjonen.


Andel kvinner med fysiske eller psykiske funksjonsbegrensninger. Prosent. 2002. (N=2 746)

Andel menn med fysiske eller psykiske funksjonsbegrensninger. Prosent. 2002. (N=2 845)

Funksjonshemmede i dagliglivet

Hvis en tenker seg et fotografi fra en travel bygate vil det i mange tilfeller være vanskelig å skille funksjonshemmede fra ikke-funksjonshemmede. En stor del av sykdommene, skadene eller lytene er lite synlige. I det offentlige rom synliggjøres tilstedeværelsen av funksjonshemmede ved innretninger og hjelpemidler i hverdagsbildet; ramper for rullestolbrukere, handikap-parkering, trafikklys med lydsignal med videre. Levekårsundersøkelsen 2002 viser at 4 prosent har en fysisk tilstand, 3 prosent har en psykisk tilstand og knapt 1 prosent sier at de har både fysiske og psykiske vansker som begrenser dem i ganske stor eller stor grad. Blant unge (16-24 år) er psykiske begrensninger mest utbredt. Det er slik at andelen med fysiske begrensinger øker relativt mer enn økningen i psykiske begrensninger med stigende alder (se figur 1 og 2).

Offentlig transport

Tilgjengelighet til transport er viktig for deltakelse i fellesskapet. Det å ha en fysisk funksjonshemming gir store problemer for større grupper i forhold til å benytte buss og bane, enn psykiske begrensinger. Mens unge mennesker med psykiske funksjonsbegrensninger ikke opplever store vansker i forhold til å benytte offentlig transport, har 20 prosent av unge med fysiske funksjonsbegrensninger slike vansker. Blant 25-44 åringer har like høye andeler med psykiske som fysiske begrensinger store problemer med å benytte offentlig transport (7 prosent). Vansker med bruk av transport som skyldes fysiske begrensninger øker med alder.

Bolig og bomiljø

Tilgang til en egnet bolig forenkler hverdagen for mange funksjonshemmede. Boligen gir også tilgang til det fellesskapet som finnes i bomiljøet. Det kan være fritidstilbud, lokale foreninger og lag med videre. Mennesker med ulike fysiske funksjonsbegrensinger som bevegelseshemmede, astmatikere, allergikere, hjerte- og lungesyke og syns- eller hørselshemmede har ulike behov knyttet til tilrettelegging og utforming av bolig og utemiljø. Vi vet at nærmere 8 prosent av personer med fysiske funksjonsbegrensninger (16-66 år) har vansker med å komme seg ut av boligen på egenhånd (LKU 2002).

Utdanningsnivå i befolkningen totalt og blant personer med fysiske eller psykiske begrensninger. Prosent. (2002). (N= 8221 og N=697)

Andel personer med fysiske eller psykiske begrensninger som har store vansker i forhold til deltakelse og involvering. 2002. (N=5 817)

I 2002 bodde nærmere 1 800 funksjonshemmede personer under 67 år på institusjon, enten på kort eller lang sikt. Vel 300 av disse var yngre enn 50 år (KOSTRA 2002). På institusjonen får disse et tilbud preget av omsorg og behandling. Blant yngre vil en slik boform svekke mulighetene for kontakt med jevnaldrende.

Ikke lett å gå på besøk

Det å komme seg ut av egen bolig ikke er det samme som å komme seg inn i andres bolig. Det er for eksempel slik at en rullestolbruker kun kan komme inn i 17 prosent av privatboligene i Norge ved egen hjelp. I grove trekk bor vel 3,7 mill. nordmenn i boliger hvor en rullestolbruker ikke kan komme inn (Folke- og boligtellingen 2001).

Sosiale aktiviteter

Det er særlig unge og yngre voksne med psykiske funksjonsbegrensninger som sier at de har vansker med å få sosial kontakt med andre. Mellom 4 og 6 prosent oppgir dette. Fysiske funksjonsbegrensninger gir i liten grad sosiale vansker. Andelen er høyest for aldersgruppen 45-66 år. Mange har problemer med å delta i foreningsliv eller fritidsaktiviteter. Av unge har 4 prosent med psykiske funksjonsbegrensninger og 36 prosent med fysisk funksjonsbegrensninger slike vansker. Andelen som har store problemer øker med økende alder for begge grupper.

Utdanningsmuligheter

I Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2. kvartal 2003 ble 16 800 personer stilt følgende spørsmål knyttet til funksjonshemning:

"Med funksjonshemning menes fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Det kan for eksempel være sterkt nedsatt syn eller hørsel, lese- og skrivevansker, bevegelseshemninger, hjerte- eller lungeproblemer, psykisk utviklingshemning, psykiske lidelser eller annet.

Har du etter din mening en funksjonshemning ?

I et samfunn der det blir fokusert på selvrealisering, bruk av komplisert teknologi og formell kompetanse er utdanning en viktig inngangsbillett til arbeidsmarkedet. Manglende tilrettelegging av materiell art, for eksempel tilgang til undervisningslokaler, personlig assistent eller andre nødvendige hjelpemidler gir helt konkrete vanskeligheter for funksjonshemmede i forhold til å skaffe seg utdanning.

Funksjonshemmede har som gruppe lavere utdannelse sammenlignet med befolkningen generelt. Dette gjelder også når det kontrolleres for gruppenes alderssammensetning. Mens 15 prosent av befolkningen i alderen 16-66 år har ungdomsskoleutdannelse eller lavere som høyeste utdannelse, gjelder dette 23 prosent av dem med funksjonsbegrensninger. Mens 23 prosent av befolkningen totalt har høyere utdanning, gjelder dette 17 prosent blant funksjonshemmede (LKU 2002).

Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet

I Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) defineres sysselsatte personer som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i undersøkelsesuka, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), hvor det bare utbetales en kursstønad e.l. Arbeidsledige er her personer uten inntektsgivende arbeid som forsøkte å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av de neste to ukene.

I en tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). 2. kvartal 2003 ble funksjonshemmedes forhold til arbeidsmarkedet kartlagt. Gruppen av funksjonshemmede ble i denne undersøkelsen identifisert gjennom direkte spørsmål om de selv mener de har en funksjonshemming (se ramme). AKU-målet gir en vid tilnærming og reflekterer i stor grad intervjupersonens egen vurdering av sitt funksjonsnivå. I henhold til AKU er om lag 14 prosent, eller 433.000 personer mellom 16 og 66 år funksjonshemmet.

Andel heltids- og deltidsarbeidene blant sysselsatte generelt og blant sysselsatte funksjonshemmede. Prosent. AKU 2. kvartal 2003

Arbeidstilknytning

Om lag 42,5 prosent av funksjonshemmede var sysselsatt (16-66 år) og 3,9 prosent var arbeidsledige i 2. kvartal 2003. I befolkningen sett under ett var sysselsettingsprosenten 75,4 på samme tidspunkt (AKU 2003). Mens 44 prosent av funksjonshemmede arbeider deltid, er det tilsvarende tallet for alle sysselsatte 26 prosent. Å arbeide heltid innebærer at en person arbeider over 36 timer i uken, eller at den enkelte har oppgitt at en arbeidstid på 32 til 36 timer utgjør heltid der de jobber. For en funksjonshemmet er det ikke alltid mulig å arbeide full uke. Av den grunn er ikke forskjellene nødvendigvis overraskende. Blant funksjonshemmede oppgir da også nær 60 prosent at funksjonshemmingen begrenser hvor mye de kan arbeide.

I underkant av 60 prosent av funksjonshemmede kvinner som er sysselsatt arbeider deltid, mot 27 prosent blant menn. Fordelingen på deltids- og heltidsarbeid mellom menn og kvinner er omtrent den samme blant funksjonshemmede som blant yrkesaktive for øvrig.

Tilrettelegging for arbeid

2 av 3 funksjonshemmede som er i arbeid, sier at funksjonshemmingen begrenser hva slags type arbeidsoppgaver de kan utføre, selv når de tar hensyn til hjelpemidler de har til rådighet. Av funksjonshemmede som er i arbeid oppgir en av fire at de har fått arbeidssituasjonen tilpasset og justert på en eller annen måte. I underkant av 40 prosent av funksjonshemmede som er i arbeid har fått tilpasset arbeidstiden, en av fem har fått tilpasset arbeidsoppgavene sine og en av syv har fått arbeidsplassen fysisk tilrettelagt, for eksempel med hjelpemidler. Imidlertid sier om lag 20 prosent av dem som er sysselsatt at de har behov for tilrettelegging, eller mer tilrettelegging enn de allerede har i dag. Behovet for tilrettelegging fordeler seg nokså jevnt på tilpasninger knyttet til arbeidsoppgaver, arbeidstid og fysisk tilrettelegging (AKU 2003).'

Les Rapporten: Funksjonshemmende på arbeidsmarkedet

Kontakt