Store forskjeller i pengebruk mellom norske sykehus

Forsker Ingrid Huitfeldt i Statistisk sentralbyrå har sammen med forsker Anna Godøy ved Universitetet i Berkeley undersøkt hvordan bruk av helsetjenester varierer mellom ulike sykehus i landet. I studien ‘Regional Variation in Healthcare Utilization and Mortality’ finner de blant annet ut at sykehusene har ulike pasientgrupper, og at dette bidrar til at noen sykehus bruker mye mer på helsetjenester enn andre.

– For eksempel bruker sykehusene i Finnmark, Telemark og Nordland i snitt opptil 6000 kroner – eller 70 prosent - mer per pasient enn sykehus i Troms, Akershus og Rogaland. Halvparten av dette kan forklares med at pasientgruppene er forskjellige, sier forsker Ingrid Huitfeldt.

Pasientene avgjør ikke alt

Men hvor syke pasientene er, kan ikke forklare hele forskjellen i pengebruk mellom de sykehusene som bruker mye og de som bruker lite.

– Vi finner at omtrent halvparten av forskjellen mellom høyforbruksområder og lavforbruksområder kan skyldes faktorer ved pasientene. Resten forklares av faktorer som skyldes sykehuset eller det geografiske området pasientene bor i, sier SSB-forsker Huitfeldt.

Det betyr at hvis alle sykehusområder var like ville halvparten av forskjellen i bruk av helsetjenester mellom høy- og lavforbrukssykehus forsvinne.

Ingen sammenheng mellom forbruk og dødelighet

Forskerne ønsket derfor også å finne ut om noen sykehus er mer effektive enn andre. Er det er slik at sykehus med høyt gjennomsnittsforbruk også produserer bedre helseutfall?

– Ut ifra vår forskning finner vi ikke en helt klar sammenheng her. I gjennomsnitt ser vi ingen statistisk signifikant sammenheng mellom høyt forbruk og dødelighet, sier Huitfeldt.

Men forskerne ser likevel noen indikasjoner på at sykehus som bruker mye penger ikke nødvendigvis er ineffektive.

– Vi fant i vårt materiale en indikasjon på at høyforbruksområder har lavere dødelighet fra dødsårsaker som er kjennetegnet med intensiv bruk av helsetjenester i årene før død, som for eksempel kreftdødelighet. Dette kan indikere at høyforbruksområdene ikke nødvendigvis er ineffektive, sier Huitfeldt.