Sykehussenger til besvær

Publisert:

Antall senger har alltid vært et viktig mål for å si noe om hvor mange pasienter som har blitt behandlet på sykehusene. Men hva er egentlig en sykehusseng, og trenger vi like mange senger i dag som for 25 år siden?

Hva er en sykehusseng?

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer tall for alle sykehussenger som er tilgjengelig på et gitt tidspunkt som er antatt å være representativt for året. Helsedirektoratet publiserer en beregnet størrelse kalt effektive senger, basert på tall fra SSB. Effektive senger er basert på SSB sine tall, men er korrigert for antall døgn en seng ikke er tilgjengelig, som for eksempel helge- eller feriestengt. Tallene er derfor ikke sammenlignbare. Mens Helsedirektoratet publiserte 10 709 effektive senger i somatiske sykehus for 2015, publiserte SSB 11 535 senger i somatiske sykehus for 2015. 

SSB leverer også tall til OECD som publiserer et samlet tall for alle senger på sykehusene. Dette tallet har inkludert litt ulike områder over tid, noe som gir noen utfordringer ved sammenlikning av tall tilbake i tid.

OECDs tall på sengeplasser

Fra og med 2002 omfatter de publiserte OECD-tallene somatiske sykehus, senger i psykisk helsevern og rehabiliteringssenger. Fra og med 2004 inkluderte disse tallene også rusbehandling. Før 2002 publiserte OECD kun tall for senger på somatiske sykehus og psykiatriske sykehus.

Tabell 1: Sykehussenger, etter tjenesteområde. Antall

Til tabellen

Trenger vi like mange sykehussenger i dag som tidligere?

Det er utfordringer knyttet til antall sykehussenger og sammenligninger over tid. Tidligere var antall senger en god indikator for å beskrive hvor mange pasienter som ble behandlet på sykehus. Teknologisk utvikling og endringer i behandlingstilbudet påvirker behov for antall sykehussenger. For eksempel har antall liggedager etter fødsel blitt redusert. Videre kan det som tidligere førte til mange liggedager på grunn av åpen kirurgi nå bli utført som enkel kikkhulskirurgi uten samme behov for overnatting på sykehus. Det har dessuten skjedd en vridning fra døgnbehandling til mer bruk av dagbehandling og polikliniske konsultasjoner. Samme utviklingstrekk finner vi også i psykisk helsevern. Utviklingstrekk over tid kan derfor ikke vurderes på bakgrunn av antall sykehussenger alene.

Samtidig som antall sykehussenger går ned, øker antall dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner. Sengebegrepet er kanskje mindre sentralt enn tidligere, men det er likefullt viktig sammen med andre mål som for eksempel antall dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner.