Tre ganger så mange sykedager blant dem som har fedme

I rapporten Health at a Glance, 2016 (HAAG) analyserer OECD hvordan risikofaktorer for helse, blant annet røyking og fedme, og ofte tilknyttede kroniske lidelser påvirker arbeidsmuligheter og effektivitet i arbeidsmarkedet for mennesker i aldersgruppen 50–59 år. Norge er ikke med i datagrunnlaget.

Personer med risikofylte levevaner har mindre yrkesdeltagelse

Figur 1 viser hvordan risikofylte levevaner som daglig røyking og fedme gir utslag i yrkesdeltagelsen. Det er rundt 10 prosent mindre andel i arbeid sammenlignet med dem som ikke deler levevanene. Forskjellene er spesielt tydelige i Spania hvor under halvparten av dem med fedme er i arbeid. Blant personer med kronisk lidelse er færre i arbeid, og det er tydelig at arbeid er en barriere for noen av dem med kroniske lidelser. Blant danskene er 8 av 10 med kronisk lidelse i arbeid, noe som er bedre enn det europeiske gjennomsnittet for dem uten kroniske lidelser.

Nordmenn med minst én kronisk lidelse har færrest i arbeid

En sammenligning av figur 1 og figur 2 viser at tall for den norske befolkningen ligger på om lag samme nivå som det europeiske gjennomsnittet. Røyking og fedme ser ut til å påvirke yrkesdeltagelsen negativt, mens det å ha minst én kronisk sykdom synes å ha enda større negativ påvirkning på det å være i arbeid.

Færre av dem i aldersgruppen 50–59 år med fedme er i et ansettelsesforhold enn dem med BMI under 30. 7 av 10 er i arbeid, mens 8 av 10 som ikke har fedme deltar i arbeidslivet. Tallene samsvarer med HAAG 2016, hvor man gjennomgående finner mindre yrkesdeltagelse blant mennesker med fedme i Europa. Norge ligger 10 prosentpoeng over det europeiske gjennomsnittet for både dem med og uten fedme.

Det er færre daglig røykende nordmenn i arbeid enn dem som ikke røyker. I overkant av 7 av 10 som røyker, er i arbeid, mens tilsvarende tall er over 8 av 10 blant dem som ikke røyker. Det vil si at for dem mellom 50-59 år som røyker daglig, er det over 10 prosent færre i arbeid enn jevngamle som ikke røyker. Igjen er fordelingen for Norge lik hovedtrenden i de europeiske landene.

Det største spriket i andel som er i arbeid i Norge er å finne blant de med kroniske sykdommer. Hele 9 av 10 i aldersgruppen 50–59 år som ikke har en kronisk sykdom, er i arbeid, mens tilsvarende tall er kun 7 av 10 blant som har minst én kronisk lidelse. For dem med kroniske lidelser er arbeidsmarkedet en større terskel å overkomme sammenlignet med dem som ikke har noen kroniske lidelser.

Europeere med kronisk lidelse oppgir flest sykedager

Sykedager kan brukes som et mål for produktivitet på arbeidsplassen. Figur 3 indikerer at antall sykedager i europeiske land er høyere blant de med kronisk sykdom enn blant dagligrøykere eller de med fedme. I Europa tar man ut åtte ekstra sykedager hvis man har en langvarig lidelse, som tilsvarer en fordobling av sykedager i forhold til dem uten kroniske lidelser.

Figur 4 viser at forskjellene når det gjelder sykedager er tydeligere i Norge. Nordmenn med fedme tar ut flest sykedager sammenlignet med dagligrøykere og dem med kroniske lidelser. Antall sykedager er tre ganger høyere blant dem som har fedme enn blant dem som ikke har det. Ellers følger det av figuren at forholdet mellom sykedager og det å ha kronisk lidelse og røyke daglig følger samme trend som ellers i Europa, men at vi i Norge har færre sykedager generelt.

Færre sykedager i Norge

Nordmenn i aldersgruppen 50–59 år med fedme har tre ganger så mange sykedager som dem med BMI under 30; 15 sykedager mot 5 de siste tolv månedene. Norge er sammen med Danmark og Sveits de landene hvor mennesker uten fedme har færrest sykedager.

Daglige røykere har marginalt flere sykedager i året, to dager mer enn kollegaer som ikke røyker. 50–59-åringer som er i arbeid og røyker daglig, har syv sykedager de siste 12 månedene, mens de som ikke røyker har fem sykedager. Norge ligger lavt på skalaen i europeisk sammenheng, og norske dagligrøykere tar ut færrest sykedager sammen med røykere i Danmark, Sverige og Sveits.

Nordmenn i alderen 50–59 år som har minst én kronisk lidelse arbeider færre dager når man sammenligner med friske kollegaer i samme aldersgruppe. De tar ut 10 sykedager mot 4 blant dem som ikke har langvarig lidelse. I europeisk sammenheng har nordmenn færre sykedager både blant dem med kroniske lidelser, og for dem uten.