Yrke og dødelighet 1960 - 2000

Hovedtrekkene i dødelighetsforskjellene mellom yrkesklasser av menn viser at dødeligheten er lavest i akademiske yrker. De fleste av disse har hatt relativt lav dødelighet i hele 40-årsperioden som denne undersøkelsen dekker. Et unntak var leger, tannleger og andre helsearbeidere hvor dødeligheten var nær gjennomsnittet på 1960-tallet. Siden har den nå avtatt og er ved slutten av perioden mer på linje med andre akademiske yrker.

I primærnæringene har gårdbrukere tradisjonelt hatt lav dødelighet mens fiskere har hatt høy. Gårdbrukere har i hele perioden hatt en relativt lav dødelighet, men den relative utviklingen har vært svakere enn gjennomsnittet. Fiskere, gårdsarbeidere og skogsarbeidere har også hatt en relativt svakere utvikling i dødelighetsnivået sammenliknet med gjennomsnittet av alle yrkesaktive.

Hotell- og restaurantarbeidere og servitører samt sjøfolk har høy dødelighet. Dette mønsteret har holdt seg under hele perioden, men små tall for dekks- og maskinmannskap gjør tallene fra 1990-årene usikre.

Gruve- og sprengningsarbeidere samt en del industriarbeidergrupper har også relativt høy dødelighet.

Jevnt over er det lav dødelighet i yrker som øker sin andel av de yrkesaktive, mens yrker med høy dødelighet avtar i andel. Eneste unntak av noe betydning er gårdbrukere som har relativt lav dødelighet, men er sterkt redusert i antall. Bøndenes lavere dødelighet enn gjennomsnittet er imidlertid avtagende utover perioden. De fire første yrkesklassene, som i stor grad omfatter akademisk arbeidskraft økte sin andel blant yrkesaktive menn fra vel seks til 20 prosent fra 1960 til 1990. På den andre siden ble andelen i primærnæringene redusert fra 23 til knapt sju prosent. Selv om det er yrker med både høy og lav dødelighet i primærnæringene har de det til felles at den relative plasseringen har forverret seg i perioden.

Av mer spesielle funn i datamaterialet kan nevnes at drosjesjåfører er blant yrkene med den høyeste dødeligheten, mens bussjåfører ligger nær gjennomsnittet.

Dødelighetsforskjellene mellom yrkene er mindre blant kvinner enn blant menn. En årsak til dette er at det generelt er mindre aldersspredning i dødsfallene blant kvinner enn blant menn. I tillegg er de yrkesaktive kvinnene mer konsentrert rundt færre yrker enn hva som er tilfelle blant menn. Det er også flere kvinner i yrkene hvor menn har lav dødelighet enn i yrker med høy dødelighet blant menn. Historisk har menns liv vært sterkere knyttet til arbeid og yrke enn tilsvarende for kvinner. Det er derfor rimelig å anta at yrke (og yrkesvalg) er sterkere knyttet til livsstil og helse blant menn enn blant kvinner. Tidligere engelske undersøkelser viser at gifte kvinners dødelighet avhenger sterkere av ektemannens yrke enn eget yrke.

Pedagoger er den yrkesklassen med lavest dødelighet blant kvinner. Helsearbeidere har også en dødelighet under gjennomsnittet. En del industriarbeideryrker har relativt høy dødelighet også blant kvinner, særlig jern- og metallvarearbeidere. Hotell-, restaurant- og husarbeidere samt servitører har også en høyere dødelighet, men overdødeligheten var langt mer beskjeden enn blant menn