Yrkesaktivitet har mye å si for helsen

Å ha nedsatt funksjonsevne er ikke det samme som å ha dårlig helse, men det medfører en helserisiko. Andelen med dårlig helse er nemlig høyere blant funksjonshemmede enn i resten av befolkningen. Sammenlignet med personer uten nedsatt funksjonsevne har kvinner i denne gruppen ni ganger så høy risiko for å ha dårlig helse, mens mennene løper syv ganger så stor risiko. På den annen side sier tre av fire funksjonshemmede at helsen er god. Dette fremgår av rapporten På like vilkår ? Helse og levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne .

Mer vanlig med psykiske problemer

Nesten halvparten av personene med nedsatt funksjonsevne har betydelige psykiske vansker. Forhold som gir redusert livskvalitet for mange, som søvnproblemer, ensomhet og rastløshet, er langt mer utbredt i grupper med nedsatt funksjonsevne. 70 prosent av befolkningen sier at de har følt seg glade mesteparten av tiden i en måleperiode på fire uker, mens kun 40 prosent i gruppen med nedsatt funksjonsevne sier det samme. Det er særlig unge funksjonshemmede som har betydelige psykiske vansker, og som i liten grad har følt seg glade.

 

Yrkesaktivitet har mye å si

I tillegg til sykdom, skader og medfødte forhold som kan være årsak til funksjonsvanskene, setter også strukturelle forhold rammer rundt valg av livsstil og levevaner - noe som igjen påvirker levestandard og aktivitet. Både økonomi, utdanning, sysselsetting, opplevelse av trygghet og tilgjengelighet til ulike fasiliteter påvirker den enkeltes mulighet for å utfolde seg og være i aktivitet.

I grupper med nedsatt funksjonsevne mottar langt flere pensjon og stønader fra folketrygden, flere har kort utdanning, og det er en større andel som ikke er i arbeid. De to sistnevnte forholdene ser ut til å henge klart sammen med helsetilstanden. Blant funksjonshemmede har de med lang utdanning samt de som er i arbeid, bedre helse enn dem som har kort utdanning, eller som ikke er i arbeid. I en flervariabelanalyse der det tas høyde for ulike faktorer som antas å gi økt risiko for dårlig helse, er det sysselsetting og utdanningsnivå som har sterkest forklaringskraft for risiko for dårlig helse. Andre variabler som inngår i analysen, er alder, kjønn, levevaner, sosial støtte, nettverk, deltagelse med mer. Tall fra arbeidskraftsundersøkelsen viser at vel 40 prosent av funksjonshemmede er sysselsatt (AKU 2010). Undersøkelsen viser også at én av fire funksjonshemmede som ikke er sysselsatt, sier at de ønsker seg arbeid. Utdanningslengde øker sjansen for å komme i arbeid; tidligere studier antyder at effekten av utdanning mest sannsynlig er større for personer med nedsatt funksjonsevne sammenlignet med befolkningen generelt.

I tillegg til utdanning og sysselsetting er mange av forholdene som gir høyere helserisiko i grupper med nedsatt funksjonsevne, et resultat av situasjonen de er i, og barrierer de møter. Det er langt flere med nedsatt funksjonsevne som føler seg utrygge i området der de bor, og som sier at de har følt seg behandlet dårligere enn andre. Opplevelse av trygghet og likeverd påvirker mest sannsynlig aktivitetsnivået. Personer med nedsatt funksjonsevne deltar i mindre grad i sosiale aktiviteter på fritiden sammenlignet med befolkningen totalt. En del med nedsatt funksjonsevne gir også uttrykk for at det er vanskelig å delta på grunn av helseproblemer, funksjonsvanker eller hindringer i omgivelsene (utemiljø, transport og så videre).