10339_not-searchable
/helse/statistikker/dodsarsak/aar
10339
Stadig færre krybbedødsfall
statistikk
2000-08-31T10:00:00.000Z
Helse;Befolkning
no
dodsarsak, Dødsårsaker (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), dødsårsaker (for eksempel kreft, hjerte- og karsykdommer, ulykker), dødsfall, dødssted, dødsulykker, selvmord, krybbedød, spebarnsdødelighetFødte og døde, Dødsårsaker, Helse, Befolkning
false

Dødsårsaker (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), 1997

Nasjonalt folkehelseinstitutt har overtatt som databehandler for Dødsårsaksregisteret fra 2014. De publiserer statistikk om dødsårsaker i sin Statistikkbank. Søknader om datatilgang til Dødsårsaksregisteret sendes til datatilgang@fhi.no.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Stadig færre krybbedødsfall

I 1997 døde 27 spedbarn under 1 år av plutselig død av ukjent årsak (krybbedødsyndromet). Det er åtte færre enn året før. Det har vært en markant nedgang av barn døde av ukjent årsak siden 1989, da 142 krybbedødsfall ble registrert.

Barn 0-1 år døde i krybbedød. 1986-1997

I 1997 var det 251 dødsfall blant barn i første leveår. 171 av dødsfallene skjedde i de fire første leveukene.

533 selvmord

Antall dødsfall i 1997 var 44 646 fordelt på 22 282 menn og 22 364 kvinner. I overkant av 6 prosent av mennene mot vel 4 prosent av kvinnene døde som følge av ulykker, skader, selvmord og drap. De fleste voldsomme dødsfall skyldes ulykker, og en av fire ulykker har sammenheng med transport. Også selvmord utgjør en relativt stor andel av de voldsomme dødsfallene. I 1997 ble det registrert 533 selvmord, 41 drap og 19 med usikker ytre årsak. Dette er om lag som i 1996. Av de voldsomme dødsfallene var det 56 tilfeller der dødsfallet regnes som en senfølge av en tidligere ytre årsak, det samme som i 1996.

44 prosent døde av hjerte- og karsykdommer

Nær 77 prosent av alle dødsfall i 1997 var forårsaket av følgende tre sykdomsgrupper; hjerte- og karsykdommer, ondartede svulster og sykdommer i åndedrettsorganene.

I alt døde 19 521 personer, eller 44 prosent, av hjerte- og karsykdommer. Antall døde av ischemisk hjertesykdom utgjorde 47 prosent av hjerte- og karsykdommer i 1997, mens 26 prosent døde av karlesjoner i sentralnervesystemet.

Antall døde av ondartede svulster var 10 649 i 1997, noe flere menn enn kvinner. Svulster i fordøyelsesorganene utgjorde 30 prosent av disse dødsfallene. Svulster i åndedrettsorganene sto for 17 prosent, mens leukemi og andre svulster i bloddannede organer utgjorde 9 prosent.

Når det gjelder åndedrettssykdommer var det i alt 4 010 dødsfall i 1997. Influensa og pneumoni utgjorde godt over halvparten av disse.

Økning av diabetes mellitus dødsfall

Statistisk sentralbyrå innhenter tilleggsopplysninger fra leger og sykehus/institusjoner når dødsmeldingen er utydelig eller mangelfull for å sikre riktig diagnosekoding. I 1997 ble det lagt vekt på å innhente ytterligere tilleggsinformasjon ved tilfeller av diabetes mellitus. Skjemaet for tilleggsinformasjon inneholder spørsmål om type, varighet, eventuelle komplikasjoner og om sykdommen skal være underliggende dødsårsak. Tilleggsinformasjonen gir et sikrere grunnlag for koding av dødsfall der diabetes mellitus er blant de oppførte diagnosene. Denne kvalitetssikringen har ført til at flere dødsfall har blitt registrert som diabetes mellitus i 1997 enn tidligere år. Antall slike dødsfall var 738 i 1997 mot 506 i 1996. Man må altså være forsiktig med å tolke økningen som annet enn en økning som følge av økt fokus på denne sykdomsgruppen.

 

Tabeller

 

Undergrupper