10325_not-searchable
/helse/statistikker/dodsarsak/aar
10325
Dødeligheten ned
statistikk
2006-06-01T10:00:00.000Z
Helse;Befolkning
no
dodsarsak, Dødsårsaker (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), dødsårsaker (for eksempel kreft, hjerte- og karsykdommer, ulykker), dødsfall, dødssted, dødsulykker, selvmord, krybbedød, spebarnsdødelighetFødte og døde, Dødsårsaker, Helse, Befolkning
false

Dødsårsaker (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), 2004

Nasjonalt folkehelseinstitutt har overtatt som databehandler for Dødsårsaksregisteret fra 2014. De publiserer statistikk om dødsårsaker i sin Statistikkbank. Søknader om datatilgang til Dødsårsaksregisteret sendes til datatilgang@fhi.no.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Dødeligheten ned

Dødeligheten i Norge går fortsatt ned. Hovedårsaken er at færre dør av hjerte- og karsykdommer. Dødsårsaksstatistikken fra Statistisk sentralbyrå i 2004 viser at det døde vel 41 000 personer, om lag 1 300 færre enn året før.

Tallene fra Dødsårsaksregisteret viser at det i 2004 døde totalt 41 257 personer. I alt døde 38 702 av sykdom og 2 555 av skader og andre ytre årsaker. Av de 41 257 døde er det 21 232 kvinner og 20 025 menn.

Dødsårsaker. 2004

Færre dør av hjerte- og karsykdommer

Nedgangen i total dødelighet skyldes først og fremst at færre dør av hjerte- og karsykdommer, spesielt hjerteinfarkt og hjerneslag. Dette er den største gruppen dødsfall.

I 2004 døde til sammen 15 862 personer av hjerte- og karsykdommer, 16 623 i 2003. Den største nedgangen i dødsfall er blant ischemiske hjertesykdommer (blant annet hjerteinfarkt og angina pectoris) og sykdommer/karforandringer i hjernen (blant annet hjerneslag og hjerneblødning). Nedgangen gjelder spesielt for aldersgruppene over 80 år.

Kreft

I 2004 døde 10 489 personer av kreft. Det er på nivå med tidligere år. De hyppigste kreftdødsårsakene blant menn er lunge-, prostata- og tykktarms-/endetarmskreft. For kvinner er tykktarms-/endetarmskreft, lungekreft og brystkreft hyppigst. Det er en svak nedgang i kreftdødsfall de siste 25 årene.

Hjerte- og karsykdommer og kreft, menn og kvinner 40-74 år. 1980-2004. Per 100 000 innbyggere

Fall og selvmord

I alt døde 2 555 personer av ytre årsaker i 2004. Fall og selvmord forårsaket over halvparten av disse dødsfallene. Hovedsakelig er det personer over 70 år som dør av fallulykker, men for selvmord er det flest dødsfall i aldersgruppen 40-49 år. Det er en økning i selvmord blant kvinner, men ikke blant menn. I 2004 begikk 170 kvinner selvmord, mot 128 året før.

Forgiftninger og transportulykker var årsak til 738 dødsfall i 2004.

Flomkatastrofen i Sørøst-Asia i 2004 forårsaket 84 dødsfall blant nordmenn, hvorav 82 var bosatt i Norge.

Alderdom som dødsårsak

Vel 4 prosent av alle dødsfall i perioden 1996-2004 er registrert med en dårlig definert tilstand som dødsårsak, for eksempel alderdom og generell hjertesvikt. Bruken av slike årsakskoder øker mest i høyere aldersgrupper.

Tilstanden "alderdom" blir brukt i ca. 2 prosent av tilfellene for dødsfall blant menn, mens den blir brukt i ca. 6 prosent av dødsfallene blant kvinner. Også kodene for generell hjertesvikt, generell nyresvikt og væsketap blir brukt i økende grad.

Dødeligheten i første leveår uendret

I 2002 og 2003 døde henholdsvis 186 og 197 barn i første leveår. Nivået var det samme i 2004, da døde i alt 187 barn før ett år. 19 barn døde i krybbedød i 2004, av disse var 14 under ett år.

Må purre på dødsmeldinger

Ved dødsfall skal det sendes en melding til Statistisk sentralbyrå (SSB). SSB purrer to til tre ganger årlig. I 1996 manglet det rundt 500 meldinger ved første gangs purring, mens det i 2004 ble purret på i alt 2 550 meldinger. Etter to til tre purrerunder og telefoniske henvendelser er det snaut 300 av dødsfallene som fortsatt mangler dødsmelding. Dødsfall som skjer i utlandet blir ikke purret da det er vanskelig.

Manglende dødsmeldinger. 1996-2004

Statistisk sentralbyrå ved Seksjon for helsestatistikk er databehandlere for Dødsårsakregisteret med Nasjonalt folkehelseinstitutt som databehandlingsansvarlige.

 

Tabeller

 

Undergrupper