10323_not-searchable
/helse/statistikker/dodsarsak/aar
10323
Antall lungekreft-dødsfall har passert 2 000
statistikk
2007-10-19T10:00:00.000Z
Helse;Befolkning
no
dodsarsak, Dødsårsaker (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), dødsårsaker (for eksempel kreft, hjerte- og karsykdommer, ulykker), dødsfall, dødssted, dødsulykker, selvmord, krybbedød, spebarnsdødelighetFødte og døde, Dødsårsaker, Helse, Befolkning
false

Dødsårsaker (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), 2005

Nasjonalt folkehelseinstitutt har overtatt som databehandler for Dødsårsaksregisteret fra 2014. De publiserer statistikk om dødsårsaker i sin Statistikkbank. Søknader om datatilgang til Dødsårsaksregisteret sendes til datatilgang@fhi.no.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Antall lungekreft-dødsfall har passert 2 000

Det mangeårige fallet i dødeligheten av hjerte-karsykdommer fortsatte i 2005. Kreftdødeligheten fortsatte å være relativt stabil, men antall lungekreft-dødsfall økte.

I 2005 døde 21 087 kvinner og 20 065 menn, totalt 41 152 personer. Hjerte- og karlidelser og kreft var til sammen årsak til over 60 prosent av alle dødsfallene i Norge. Dødeligheten av hjerte- og karlidelser har falt i flere tiår og dette fallet fortsatte i 2005. For 10 år siden (1996) døde 205 per 100 000 innbyggere av ischemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt, angina pectoris, arteriosclerose i hjertet), mens tallet i 2005 var 131. Den samme positive tendensen vises i nedgangen av dødsfall fra sykdommer som rammer hjernens blodforsyning (hjerneslag, blodpropp og blødning i hjernekar). I 1996 døde 119, og i 2005 døde 80 per 100 000 innbyggere.

Døde i 2005 fordelt på dødsårsaksgrupper

Antall dødsfall registrert uten dødsmelding. 2001-2005

Én av fire dødsfall skyldtes kreft

Kreft var årsak til 25,7 prosent av dødsfallene i 2005. Kreftformer med kjente årsaksfaktorer (tobakk og soleksponering) fortsatte å stige. Antall lungekreftdødsfall har for første gang passert 2 000 – økningen var på 10 prosent siden 2001. Antall hudkreft-dødsfall var 293 – veksten var på hele 29 prosent fra 2001. Mens nedgangen i dødsfallene av livmorhalskreft fortsatte, var det for første gang på mange år ingen nedgang i antallet som dør av brystkreft og kreft i magesekken.

Dødsfall for barn under 1 år

Norge hører til blant de land i verden som har lavest spedbarnsdødelighet (antall døde under ett år per 1 000 levendefødte). Kun Island, Singapore, Japan, Sverige og Finland hadde lavere spedbarnsdødelighet enn Norge i 2005, viser data fra Verdens helseorganisasjon. I 2005 døde 174 barn før fylte ett år, og dette ga en spedbarnsdødelighet på 3,1 per 1 000 levendefødte. Tabellen viser disse dødsfallene for årene 2004 og 2005 fordelt på forskjellige årsaker og barnets alder ved død. I tabellen ser man endringer i enkelte av årsakene. Disse endringene skyldes i noen grad overgang til en ny metode for å bestemme dødsårsaken (se ramme).

 

Antall dødsfall i første leveår, Norge 2004 og 2005
 
  I alt Under 24 timer 1-6 dager 7-27 dager 28 dager-11 måneder
  Under 1 år 2004 2005 2004 2005 2004 2005 2004 2005
  2004 2005
 
Dødsårsak (ICD-10)                    
Tilstander i perinatalperioden (P) 80 93 24 30 26 38 19 13 11 12
Medfødte misdannelser (Q) 64 42 17 10 13 11 12 8 22 13
Plutselig spedbarnsdød (R95) 14 20 0 0 0 0 4 6 10 14
Ulykker og vold (V-Y) 5 2 0 0 0 0 0 0 5 2
Andre dødsfall (A-0, R00-R94,R96-R99) 24 17 2 1 6 1 3 2 13 13
                     
Dødsfall i alt  187  174 43 41 45 50 38 29 61 54
 

Manglende dødsmeldinger

SSB har de siste årene hatt fokus på innhenting av manglende dødsmelding ved dødsfall i Norge. Som et resultat av dette, er andelen av manglende dødsmeldinger synkende. Antallet nordmenn som dør utenlands er økende, og for mange av disse mangler dødsmeldingene.

Ny metode for å bestemme dødsårsaker (ACME)

Dødsårsaker kodes etter Verdens helseorganisasjons kodesystem (ICD-10). ICD-10 har et komplisert regelverk for prosessen som bestemmer dødsårsak ut fra informasjonen som legen har oppgitt på dødsmeldingen. Frem til 2004 har denne prosessen vært manuell, men fra 2005 har Dødsårsaksregisteret tatt i bruk et dataprogram som gjør dette automatisk. Dataprogrammet heter Automatic Coding of Medical Entities – (ACME). En fordel med dette programmet er at man får en standardisert metode i de tilfeller der det er vanskelig å bestemme en enkelt dødsårsak; for eksempel hos en eldre person med flere diagnoser som kan ha bidratt til dødsfallet. Dataprogrammet velger ut én dødsårsak basert på regler og retningslinjer fra WHO. Denne standardiseringen gjør det enklere å sammenligne dødsårsakene i Norge og andre land som benytter ACME (for eksempel de andre nordiske landene). Se dokumentasjon.

Statistisk sentralbyrå ved Seksjon for helsestatistikk er databehandlere for Dødsårsaksregisteret, mens Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) er databehandlingsansvarlige. Se kommentarer til Dødsårsaksstatistikken på FHIs nettsider.

 

Tabeller

 

Undergrupper