10321_not-searchable
/helse/statistikker/dodsarsak/aar
10321
Kreft er viktigste årsak til tapte leveår
statistikk
2008-06-27T10:00:00.000Z
Helse;Befolkning
no
dodsarsak, Dødsårsaker (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), dødsårsaker (for eksempel kreft, hjerte- og karsykdommer, ulykker), dødsfall, dødssted, dødsulykker, selvmord, krybbedød, spebarnsdødelighetFødte og døde, Dødsårsaker, Helse, Befolkning
false

Dødsårsaker (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), 2006

Nasjonalt folkehelseinstitutt har overtatt som databehandler for Dødsårsaksregisteret fra 2014. De publiserer statistikk om dødsårsaker i sin Statistikkbank. Søknader om datatilgang til Dødsårsaksregisteret sendes til datatilgang@fhi.no.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Kreft er viktigste årsak til tapte leveår

I 2006 døde 41 242 personer i Norge. Over halvparten døde av hjerte- og karsykdommer eller kreft.

I 2006 døde 21 621 kvinner og 19 621 menn i Norge. Hjerte- og karlidelser og kreft er årsak til over 60 prosent av dødsfallene i Norge. Dødeligheten av hjerte- og karlidelser fortsetter å falle, og 70 prosent av disse dødsfallene skjer nå etter 80 års alder. Dødeligheten av kreft faller lite, og over 60 prosent av disse dødsfallene skjer før 80 års alder. For begge kjønn er dermed kreft den mest betydningsfulle årsaken til tapte leveår.

Røykerelaterte lungesykdommer øker

I 2006 døde 3 767 personer av lungekreft og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS, Kode ICD-10 J40-J44). Dette tilsvarer en økning på 22 prosent fra 1996. Lungekreft var dødsårsak hos 792 kvinner og 1 209 menn, mens KOLS var dødsårsak hos 838 kvinner og 928 menn. Over 40 prosent av lungekreftdødsfallene skjer før 70 års alder. For KOLS-dødsfallene er det tilsvarende tallet 17 prosent.

Døde av KOLS og lungekreft fordelt på kjønn og aldersgrupper. 1996-2006

Døde av KOLS og lungekreft fordelt på kjønn. 1996-2006

Nedgang i dødelighet av iskemiske hjertesykdommer

Fallet i dødeligheten av iskemiske hjertesykdommer (det vil si hjerteinfarkt, angina pectoris og aterosklerose i hjertet) i Norge fortsatte også i 2006. Siden 1996 har dødsfall av iskemiske hjertesykdommer sunket med nær 35 prosent.

Sammensetningen av dødsårsaker varierer betydelig med alder og kjønn. Bruken av alders- og kjønnsstandardiserte dødsrater (per 100 000) øker sammenlignbarheten over tid innenfor et land og mellom land. Anvendelsen av metoden bekrefter den store nedgangen i dødsfall av iskemiske hjertesykdommer i Norge. Nedgangen har vært størst for menn, mens nedgangen for kvinner ser ut til å ha stabilisert seg. Det er verdt å merke seg at dødeligheten har falt mer i Norge enn i Sverige og Finland. Det er samtidig langt igjen til den lave dødeligheten en finner i land som Portugal, Spania og Frankrike.

Dødelighet av iskemiske hjertesykdommer (kjønns- og aldersstandardisert dødelighetsrate per 100 000 innbyggere). 1997-2006

Dødelighet av iskemiske hjertesykdommer fordelt på kjønn (standardisert dødelighetsrate per 100 000 innbyggere). 1997-2006

De eldste dør av hjerte- og karsykdommer

I dødsårsaksstatistikken brukes begrepet underliggende dødsårsak, det vil si én enkelt årsak til dødsfallet. Det er denne ene dødsårsaken som gir grunnlaget for statistikken.

Av alle dødsfall skjer over halvparten i aldersgruppen 80 år og over. Blant personer som dør før de fyller 80 år, er kreft den dominerende dødsårsaken. 70 prosent av de som dør etter de har fylt 80 år, dør av hjerte- og karsykdommer.

Dødsårsaksgruppene fordelt på alder. 2006

Datagrunnlaget for dødsårsaksstatistikken.

Kvaliteten på dødsårsaksstatistikken avhenger blant annet av hvordan dødsårsaken fastsettes, for eksempel om det er gjort obduksjon eller ikke, endringer i klassifikasjonssystemet og hvilken bearbeidelsesmetode som er valgt. Den største feilkilden er påliteligheten i diagnosene som legen har fylt ut på dødsattesten. Fordi mange i aldersgruppen 80+ har flere alvorlige lidelser, er det vanskelig å identifisere og klassifisere kun en enkelt dødsårsak. Dette gjelder både for legen som skriver dødsmeldingen og for Dødsårsaksregisteret som fortolker dødsmeldingen etter logiske regler fra ICD-10. Dette bidrar til at det er usikkerhet i dødsårsaksfastsettingen hos de aller eldste.

Statistisk sentralbyrå ved Seksjon for helsestatistikk er databehandlere for dødsårsaksregisteret, mens Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) er databehandlingsansvarlige. Se kommentarer til Dødsårsaksstatistikken på FHIs nettsider.

 

Tabeller

 

Undergrupper