Allmennlegetjenesten, 2015

Tabeller publiseres på både fylkesnivå og nasjonalt nivå for andel konsultasjoner hos fastlegen. Mens diagnosegrupper og -kapitler og legevakt publiseres på nasjonalt nivå. 

Årlig publisering i juni. Dato for frigivelse av tallene legges ut minst 3 måneder i forveien.

Variabelen «Doctor consultations (in all settings) – average number of consultations/visits with a physician per person per year» konstrueres på bakgrunn av legedata fra KUHR-registeret (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) og andre datakilder (NPR). Variabelen rapporteres i spørreskjemaet «Joint Questionnaire» som er en felles rapportering til OECD, Eurostat, WHO-Europe.

 For nærmere definisjon av konsultasjonene som publiseres i Allmennlegestatistikken, se under "Definisjoner".

Mikrodata, informasjon om utvalg og populasjon langtidslagres som tekstfiler.

Statistikk over konsultasjoner hos fastlege og legevakt skal gi oversikt over befolkningens bruk av allmennlegetjenester. Statistikken skal erstatte sporadiske undersøkelser og statistikkpubliseringer som hittil ikke har gitt et godt nok bilde av bruk av disse tjenestene.

Ved å ta i bruk data fra KUHR-databasen (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) og koble på kjennetegn ved pasientene hentet fra SSBs statistiske registre, blir befolkningens bruk av allmennlegetjenesten belyst. Statistikken viser hvor ofte bosatte konsulterer fastleger eller legevakt, om kvinner og menn bruker tjenestene ulikt, om det er ulik bruk i ulike aldersgrupper, om det er ulik bruk i ulike innvandringskategorier, om det er ulik bruk blant innvandrere med ulik landbakgrunn og hvordan bruk av lege varierer med pasientens utdanningsnivå.

En tabell over vanlige diagnoser hos fastlegen var nytt høsten 2013, mens legevakts-diagnoser ble publisert for første gang i 2015. Å stille en diagnose er en av legenes viktigste oppgaver, dette gjøres basert på ulike symptomer og/ eller tegn hos pasienten. Det finnes mange tusen ulike sykdommer, noen opptrer hyppig andre mer sjeldent. Ved å sortere diagnosene satt under en konsultasjon til grupper eller kapitler (basert på ICPC-2 kodeverket) kan vi lære mer om de vanligste årsakene til at en pasient oppsøker legen sin. I tabellene er diagnosene fordelt etter kjønn og alder. Siden diagnoser anes som sensitive helseopplysninger har SSB mottatt disse i anonymisert versjon. Det er så ledes ikke mulig å koble på andre sosioøkonmiske variabler.

Allmennheten, helsemyndigheter, øvrige offentlige instanser, interesse-/yrkesorganisasjoner og forskere. Data fra legenes oppgjørsdatabase kombinert med SSBs statistiske registre, gir ny informasjon om legebruk, og viser variasjoner mellom ulike grupper i befolkningen.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Helsedirektoratet:

Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) analyserte 2009-data, i rapporten ´´Analyserapport. Fastleger, legevakt og avtalespesialister. Aktivitetsstatistikk 2009´´. Dette er en videreføring og oppdatering av analyse som NAV gjennomførte i 2007 av KUHR-data for 2006 ´´Hva foregår på legekontorene? Konsultasjonsstatistikk for 2006´´ (se NAV-rapport 4/2007). I analysene fra HELFO og NAV inkluderes pasientenes kjønn og alder, mens SSBs statistikk inkluderer flere kjennetegn ved pasientene, som utdanningsnivå, innvandringskategori og landbakgrunn.

Flere tabeller som gjelder fastleger publiseres årlig som del av publiseringen Helse- og sosialpersonell ( http://www.ssb.no/emner/06/01/hesospers/ ). Statistikken omfatter kjennetegn ved fastlegene (fastlegenes kjønn, alder, praksisfylke, innvandringskategori og fødeland), kjennetegn ved praksiskommunen (sentralitet, kommunestørrelse) og kjennetegn ved pasientlister (åpen vs. lukket pasientliste). Data om fastleger inngår dessuten i en rekke indikatorer som publiseres på KOSTRA-faktaark for området kommunehelsetjeneste, se http://www.ssb.no/kostra/stt/index.cgi?nivaa=2&;regionstype=kommune .

Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2005 et prosjekt om befolkningens bruk av allmennlegetjenesten, SEDA-prosjektet (Sentrale data fra allmennlegetjenesten), basert på pasientdata fra et utvalg leger, se SSB rapport 2007/15.

Med utgangspunkt i kilden Norsk pasientregister (NPR) publiseres statistikk for aktivitet i sykehus. Statistikken publiseres årlig av SSB på http://www.ssb.no/emner/03/02/pasient/ . I likhet med KUHR-databasen er statistikken basert på personentydig register.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin skal bidra til forskning og fagutvikling innen kommunal legevaktmedisin. Hjemmesidene deres har lenker til ulike artikler på området og har også oversikt over legevaktbruk i befolkningen og tabeller med diagnoseopplysninger i sin årsrapport. Se mer: https://www.norceresearch.no/nasjonalt-kompetansesenter-for-legevaktmedisin/legevaktsstatistikk

I 2008 publiserte SSB rapport om innvandreres helse 2005/2006. Her presenteres resultater fra spørsmålene om helse i Statistisk sentralbyrås intervjuundersøkelse Levekår blant innvandrere 2005/2006. Til grunn for undersøkelsen ligger et representativt utvalg av innvandrere og etterkommere i alder 16-70 år med minst to års botid i Norge og med bakgrunn fra landene Bosnia-Hercegovina, Serbia-Montenegro, Tyrkia, Irak, Iran, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Chile. I rapporten sammenliknes innvandrerbefolkningens helse med helsen til hele befolkningen basert på de ordinære levekårsundersøkelsene i 2002 og 2005. Se SSB rapport 2008/35. Ulik metode og datagrunnlag for statistikk om befolkningens bruk av allmennlegetjeneste og spørsmål om bruk av slike legetjenester i utvalgsundersøkelsen, gjør at det ikke er mulig å sammenligne resultater direkte.

Statistikklovens § 3.2 (Administrative registre)

Ikke relevant

Statistikken omfatter alle personer som er bosatt i Norge. Personer med midlertidig opphold i Norge er ikke med i tallgrunnlaget.

Datakilden for alle pasientdata er KUHR-databasen (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner), som er et administrativt register med formål å kontrollere og utbetale helserefusjoner. Databasen eies av Helsedirektoratet og driftes av Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). KUHR-databasen inneholder alle typer pasientkontakter som har utløst en takst. I allmennlegestatistikken inkluderes alle elektroniske refusjonskrav med konsultasjonstakster fra enten fastlege eller legevaktstjenesten (tjenestene presenteres i separate tabeller). En spesifisering av takstene ligger under Definisjoner.

Elektroniske refusjonskrav fra KUHR-databasen er supplert med demografiske kjennetegn ved pasientene hentet fra Det sentrale folkeregister. Statistisk sentralbyrå mottar daglig elektroniske meldinger fra Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet om alle endringer i befolkningen. Meldingene oppdaterer en egen befolkningsdatabase til statistikkformål i Statistisk sentralbyrå, og denne er grunnlaget for statistikken over befolkningens sammensetning. Se nærmere informasjon på Statistisk sentralbyrå: - Befolkning - temaside .

Opplysninger om pasientenes utdanningsnivå er hentet fra Statistisk sentralbyrås nasjonale utdanningsdatabase (NUDB). NUDB inneholder informasjon om alle utdanninger en person har gjennomført. For mer informasjon om NUDB, henviser vi til Statistikk for utdanningsnivå i befolkningen.

Totaltelling. Alle personer bosatt i Norge omfattes av statistikken.

KUHR-databasen (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) er basert på elektronisk innsendte refusjonskrav fra leger til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Refusjonskrav innsendt på papir inngår ikke, men utgjør en svært liten og synkende andel. Leger mottar refusjon for pasientbehandling i medhold av folketrygdloven § 5-4. De fleste fastleger leverer refusjonskrav elektronisk. Refusjonskravene gir i tillegg oversikt over pasienters betaling av egenandeler og danner slik utgangspunkt for tildeling av frikort. Etter avtale med Helsedirektoratet (registereier) leveres data fra HELFO (datahandleransvarlig) til SSB årlig.

Data har vært gjennom kontroll og intern editering hos HELFO med henblikk på refusjon til leger og oppfølging av pasienters egenbetalinger. SSB kontrollerer datamaterialet ytterligere ved kobling mot befolkningsdatabasen og NUDB, som SSBs utdanningsregister. Registrerte konsultasjoner hvor pasientene ikke er entydig identifisert forkastes, dvs. regninger med ufullstendig eller feil identifikasjonsnummer. I tillegg forkastes konsultasjoner for entydig identifiserte, men ikke bosatte, personer (i henhold til SSBs befolkningsdatabase). Dette inkluderer personer som har en økonomisk tilknytning til landet og som kan identifiseres med entydig D-nr. Ikke-bosatte inkluderer også personer som har utvandret. Til sammen forkastes om lag to prosent av registrerte konsultasjoner (2010).

Alle regningskortene som fastlegen sender inn til HELFO må inneholde en diagnosekode for å bli godkjent. Kun gyldige diagnosekoder basert på kodeverket (ICPC-2) er med i statistikken, men evt. feilføringer av gyldige koder er vanskelige å opppdage i ettertid, med unnak av opplagte feil som f.eks. kvinner med sykdom i det mannlige kjønnsorgan.

Det beregnes gjennomsnittsrater for ulike grupper av befolkningen.

Ikke relevant.

Tall kan ikke offentliggjøres dersom det medfører at enkeltpersoner kan identifiseres. Statistikken følger SSBs generelle regler for konfidensialitet, og tall offentliggjøres ikke dersom tre eller færre observasjoner forekommer i en celle.

Statistikken ble publisert for første gang i 2012 for statistikkåret 2010. 2011-tall ble publisert høsten 2012, mens 2012-tall ble publisert høsten 2013. I januar 2014 ble statistikken supplert med legevakts-konsultasjoner. Data for allmennlegetjenesten publiseres samlet en gang i året.