Spesialisthelsetjenesten - StatRes (opphørt), 2010

Regionalt nivå og per helseforetak (RHF/HF)

Årlig publisering av indikatorer for Spesialisthelsetjenesten - StatRes, samt årlig publisering av mer detaljert fagstatistikk i juni.

Ikke relevant

Ikke relevant

Den statlige spesialisthelsetjenesten inngår i StatRes - Statlig ressursbruk og resultater. Formålet med StatRes er å vise hvor mye ressurser staten bruker, hva ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester i ulike statlige virksomheter og hvilke resultater som følger av ressursinnsatsen. Hensikten er å gi allmennheten og styresmaktene bedre kunnskap om statlig virksomhet.

StatRes ble igangsatt som prosjekt i 2005, og første publisering var i oktober 2007. StatRes blir utviklet i samarbeid med Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) som også finansierer deler av arbeidet.

Spesialisthelsetjenesten ble etablert som pilotområde i StatRes i mars 2007. Omfanget av indikatorer er ved lansering lite, og planlegges å utvides de kommende årene.

De fleste tidsseriene i StatRes spesialisthelsetjenesten går tilbake til 2002, da staten overtok ansvaret for tjenesten fra fylkeskommunene. Med sykehusreformen av 2002 ble tjenestene organisert under 5 regionale helseforetak (RHF). Innen hvert RHF ble sykehus og institusjoner fordelt på flere helseforetak (HF). Gjennom perioden har to av de regionale helseforetakene blitt slått sammen til ett, flere regionale helseforetak endret sin interne organisering, helseforetak har blitt lagt ned og nye har blitt opprettet.

Fra 1. juni 2007 ble Helse Øst RHF og Helse Sør RHF slått sammen til ett regionalt helseforetak, Helse Sør-Øst RHF. I publisert statistikk benyttes til og med statistikkåret 2006 inndelingen som var gjeldende inntil 1. juni 2007.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble en integrert del av spesialisthelsetjenesten, og innlemmet i de regionale helseforetakenes ansvarsområde, fra 1. januar 2004.

Målgruppen for StatRes er allmennheten og myndigheter. Med allmennheten menes her statistikkbrukere som har noe kjennskap til og interesse for statlig virksomhet, og som av forskjellige årsaker har interesse eller behov for informasjon om statlig ressursbruk og hva denne gir i form av ulike aktiviteter, tjenester eller resultater. Dette kan for eksempel være interesserte velgere og skattebetalere, media, politikere, skoleelever og studenter. Det er også et mål at StatRes skal kunne gi allmennheten informasjon som supplerer den informasjonen som brukes i den daglige styringen av de ulike statlige virksomheter.

Ikke relevant

SSB publiserer i juni hvert år 7 ulike statistikker for områder innen spesialisthelsetjenesten, som samtidig er grunnlagsdata for publiseringen for Spesialisthelsetjenesten StatRes. 

Pasientstatistikk data basert på data innhentet av Norsk pasientregister publiseres av SSB i april. , jf. Norsk pasientregister.

Den ordinære statistikken gir oversikt over den samlede spesialisthelsetjenesten, dvs at i tillegg til helseforetakenes virksomhet, blir også private virksomheter inkludert.

Dataene som innhentes av SSB og som utgjør datagrunnlaget i StatRes spesialisthelsetjenesten blir også benyttet i SAMDATA-rapportene som utgis av Sintef Helse.

Lov om spesialisthelsetjenesten med mer av 2, juli 1999 nr. 61, § 5.6 og

Statistikkloven av 16. juni 1989 nr. 54 § 2.1f

Ikke relevant

Statistikken omfatter statlig eide spesialisthelsetjenester, organisert i regionale helseforetak (RHF) og helseforetak. Private sykehus og institusjoner med / uten driftsavtale med helseforetakene er holdt utenfor.

Primærdatakilden er SSBs innsamling av data fra spesialisthelsetjenesten, gjennom uttrekk fra regnskaper og innsamling spørreskjemaer, se innrapporteringssiden for rapporteringsenhetene .

Sysselsetting målt i avtalte årsverk: SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk er basert på individbaserte registerdata fra flere registre. Informasjon om lønnstakerforhold og avtalt arbeidstid pr uke hentes fra Arbeidstakerregisteret (Nav) og Lønns- og trekkoppgaveregisteret (Skattedirektoratet), samt lønnsregistre. Enhetsregisteret og Bedrifts- og foretaksregisteret gir opplysninger om næring og sektor for foretak og underliggende bedrifter. I tillegg brukes Navs registre over personer på arbeidsmarkedstiltak og foreldrepengemottakere, samt SSBs register over legemeldt sykefravær. Datagrunnlaget er altså basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse.

Indikator for perinatal dødelighet

Indikator for perinatal dødelighet er hentet fra Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norgeshelsa. Kilde: Medisinsk fødselsregister ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, supplert med dødsdato fra Det sentrale folkeregister.

Indikatorer for kostnader per DRG-poeng og relativt kostnadsnivå er utarbeidet av Sintef og publisert i SAMDATA nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten.

Indikator for ventetid for ordinært avviklede henvisninger og korrigerte DRG-poeng er hentet fra Helsedirektoratet ved Norsk pasientregister.

Statistikken bygger på en fulltelling av alle regionale helseforetak (RHF) og helseforetak (HF) med underliggende sykehus og helseinstitusjoner. Dette inkluderer samtlige bedrifter under foretakene. De private sykehusapotekene er holdt utenfor.

Private sykehus og institusjoner som har driftsavtale med (regionalt) helseforetak blir inkludert i statistikk for spesialisthelsetjenesten men er holdt utenfor i StatRes spesialisthelsetjenesten. Disse er ofte betraktet som en integrert del av regionenes samlede helsetilbud, og er nær fullfinansiert av staten.

Filuttrekk (regnskap) og elektroniske skjemaer, Se Om statistikken for spesialisthelsetjenesten .

Sysselsetting målt i avtalte årsverk: Datainnsamlingen skjer ved uttrekk fra flere registre (se punkt 3.2 Datakilder).

Indikatorer for perinatal dødelighet, kostnader per DRG-poeng, relativt kostnadsnivå og ventetid er hentet fra åpne kilder på internettsidene til hhv. Nasjonalt folkehelseinstitutt, SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet ved Norsk pasientregister.

Se Om statistikken for spesialisthelsetjenesten

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

For de tre mest sentrale registrene som ligger til grunn for SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk, skjer kontroll og revisjon på følgende måte: NAV gjennomfører årlig en kontroll av sitt Arbeidstakerregister. Et utvalg av arbeidsgivere med manuell innrapportering får tilsendt lister over alle personer de har innmeldt med aktivt arbeidsforhold. Feil blir så meldt til Nav. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver bedrift. NAV og SSB kontrollerer at arbeidstakerne knyttes til riktig bedrift. SSB kontroller også Arbeidstakerregisteret opp mot Lønns- og trekkoppgaveregisteret, ARENA-registeret, m.m. Noen typer feil rettes også direkte i datagrunnlaget for sysselsettingsstatistikken.

3.6.1 Driftskostnader

Beregning av driftskostnader i StatRes spesialisthelsetjenesten fra beregningen som gjøres i ordinær statistikk for spesialisthelsetjenesten. Regnskapsoversikt for spesialisthelsetjenesten. Driftskostnader presenteres på følgende tre nivåer:

1. Helseforetaksnivå (HF/RHF): Tall for driftskostnadene for HF/RHF gjelder helseforetakenes egenproduksjon, dvs. de totale driftskostnadene fratrukket kostnadene til kjøp av helsetjenester / gjestepasienter. Kjøp av helserelaterte del-tjenester som inngår i pasientbehandlingen defineres ikke som gjestepasienter og vil dermed inngå som en del av egenproduksjonen. Eksempler på dette er innleie av helsepersonell og kjøp av lab/ rtg tjenester. Artskonti som trekkes ut i forbindelse med korrigeringer for gjesepasientkjøp er 451,453, 454, 456 og 457.

2. Helseregionnivå: Regionstallene beregnes som en sum av Helseforetakenes egenproduksjon i regionen. Foruten gjestepasientbehandling handles også andre varer og tjenester mellom foretakene i regionen. For å unngå dobbeltelling av disse kostnadene korrigeres det derfor også for internhandel når tallene for regionen beregnes. Internhandel er handel som ikke defineres som kjøp av gjestepasientbehandling.

3. Nasjonalt nivå: Sum region.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær: Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er beregnet av SSB som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Årsverk beregnes som prosentandel av vanlig hel stilling (37,5 timer pr uke). Dette gjøres med utgangspunkt i den avtalte arbeidstiden på referansetidspunktet som er tredje uke i november i statistikkåret, og det antas at dette er representativt for hele året. Antallet avtalte årsverk eksklusive lange fravær vil ikke være identisk med de faktisk utførte årsverkene siden statistikken ikke fanger opp overtidsarbeid, egenmeldt sykefravær, ferie og andre avvik fra avtalt arbeidstid utover legemeldt sykefravær og fødselspermisjoner. For sysselsatte personer med flere arbeidsforhold i staten i referanseuken, beregnes årsverk eksklusive lange fravær for hvert arbeidsforhold og legges til hver av de statlige virksomhetene hvor personen er ansatt.

3.6.3 Kostnader per DRG-poeng og relativt kostnadsnivå DRG: Diagnose Relaterte Grupper

DRG-poeng: Antall DRG-poeng eller korrigerte opphold er beregnet med utgangspunkt i vektene i ISF, jf Regelverk for Innsatsstyrt finansiering 2008 IS-1520 Sosial- og helsedirektoratet. DRG-poeng er sum korrigerte DRG-vekter fra pasientdata for pasienter behandlet ved den enkelte enhet/helseforetak.

Samdata indikatorer:

Indikatorene nedenfor er hentet fra SINTEFs Samdata publiseringer

Det er imidlertid viktig å understreke at de opererer med en populasjon som ikke samsvarer med Statres’ populasjonsavgrensning. Samdata definerer private helseinstitusjoner med driftsavtale med helseforetakene som en del av helsefooretakets produksjon.

Driftskostnader DRG-virksomhet (for dag- og døgninnleggelser) med kapitalkostnader: For driftskostnader inkludert kapital mv er det tillagt den andel av kapitalkostnadene som vi antar kan knyttes til DRG-aktiviteten. Andel kapitalkostnader til DRG-aktivitet er beregnet med utgangspunkt i andelen DRG-virksomheten utgjør av totale driftskostnader utenom avskrivninger mv.

Kostnader per DRG-poeng: Driftskostnader til DRG-aktiviteten (dag- og døgnpasienter) dividert på antall DRG-poeng.

Relativt kostnadsnivå: Kostnader (dag- og døgnaktivitet) per henholdsvis DRG-poeng og liggedag for helseforetaket (eller insitusjon med driftsavtale) dividert med kostnader per henholdsvis DRG-poeng og liggedag for helseforetak og institusjoner med driftsavtale samlet. Indikatoren vil være lik 1,0 i gjennomsnitt for hvert år. Relativt kostnadsnivå for sykehus A er altså beregnet som:

RK(A)= (FUA / XA) / (FUT /XT)

FUA = Totale driftskostnader til DRG-aktivitet ved sykehus A XA = Antall DRG-poeng (liggedag) ved sykehus A FUT = Totale driftskostnader til DRG-aktivitet i sum for helseforetakene XT = Antall DRG-poeng (liggedag) i sum for helseforetakene

3.6.4 Perinatal dødelighet Siden 1967 er alle fødsler i Norge registrert i Medisinsk fødselsregister. I registeret finnes blant annet data om perinatalt døde, det vil si barn som er dødfødte, som dør under fødselen eller i første leveuke (peri = omkring, natal = fødsel). Indiktaroren presenteres av Folkehelseinstituttet. Beskrivelse: Dødfødte barn større eller lik 28 uker, eventuelt større eller lik 1000 gram, eventuelt større eller lik 35 cm, og alle levendefødte som døde i løpet av første leveuke (0 dager t.o.m. utgangen av 6. dag). Antall døde og antall døde per 1000 fødte (alle levendefødte og alle dødfødte større eller lik 28 uker, evt. større eller lik 1000 gram, eventuelt større eller lik 35 cm) i beregningsåret.

3.6.5 Gjennomsnittlig ventetid for ordinært avviklede henvisninger Tall for gjennomsnittlig ventetid for ordinært avviklede henvisninger er hentet fra Norsk pasientregister (NPR). En henvisning regnes som ordinært avviklet når utredning er ferdig og eventuell behandling er påbegynt. For mer detaljerte tall se NPR-rapport.

Henvisninger som er ikke-ordinært avviklet som følge av for eksempel fritt sykehusvalg eller behandling utenlands, inngår per definisjon ikke i antall ordinært avviklede. Hovedårsaker til at pasienter blir stående lenge på venteliste er blant annet manglende behandlingstilbud, at pasienten ønsker behandlingstidspunktet utsatt eller manglende rydding i ventelistene. Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter gir det beste uttrykk for ventesituasjonen for flertallet av pasienter, men for pasientgruppene som er lavest prioritert kan ventetiden være betydelig høyere. I tillegg kan enkelte pasientgrupper ikke behandles i det hele tatt p.g.a. manglende kapasitet, og kommer dermed ikke med i oversikten for gjennomsnittlig ventetid for avviklede henvisninger. Pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp er ikke med i statistikken.

3.6.6 Andeler Lønnskostnader somatiske tjenester framkommer ved å summere artskonti (500- 599) samt deler av kontogruppe 71 for det enkelte helseforetak. Kjøp av varer og tjenester somatiske tjenester framkommer ved å trekke ut lønnskostnadene fra totale driftskostnader. På helseforetaksnivå blir kostnadene beregnet som en andel av driftskostnader egenproduksjon. På regions- og landsnivå er de totale driftskostnader egenproduksjon også korrigert for internhandel. Mer om dette under punkt 3.6.1. Andelsberegningene vil følgelig også være korrigert for internhandel på regions og landsnivå. Da internhandel ikke berører lønnskostnadskontiene blir kun ´´kjøp av varer og tjenester somatiske tjenester´´ korrigert i teller og nevner, mens ´´lønnskostnader somatiske tjenester´´ kun korrigeres i nevner.

Ikke relevant

Se om statistikken for spesialisthelsetjeneste.

Se om statistikken for spesialisthelsetjenesten.