19373_not-searchable
/helse/statistikker/speshelseregn/aar
19373
12 500 kroner per innbygger til spesialisthelsetjenesten
statistikk
2003-09-23T10:00:00.000Z
Helse
no
speshelseregn, Spesialisthelsetjenesten, regnskapstallHelsetjenester, Helse
false

Spesialisthelsetjenesten, regnskapstall, 2002

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

12 500 kroner per innbygger til spesialisthelsetjenesten

Drøyt 56 milliarder kroner ble totalt brukt i spesialisthelsetjenesten i 2002. Dette utgjør på landsbasis 12 500 kroner per innbygger. Utgiftsveksten var høyere for somatikk enn for psykiatrien. Brutto driftskostnader for somatiske sykehus økte med 13 prosent fra 2001 til 2002, mens kostnader til psykiatriske institusjoner steg med 8 prosent.

De samlede kostnadene inkluderer områdene til somatikk, psykiatri, ambulanse, omsorg og behandling av rusmiddelmisbrukere, administrasjon i de regionale helseforetakene samt personal og rekrutteringspolitiske tiltak. Totalsummen er eksklusive kostnader til avskrivinger.

Brutto driftskostnader eksklusiv avskrivninger,
etter funksjon. 1998-2002. Millioner kroner
  2002 2001 2000 1999 1998
I alt 56 503 47 992 42 160 39 197 36 480
Somatikk 43 796 38 813 33 954 31 406 29 117
Voksenpsykiatri 8 310 7 895 7 075 6 778 6 383
Barne- og ungdomspsykiatri 1 579 1 240 1 059  973  901
Ambulanse 1 716 -- -- -- --
Administrasjon i RHF-ene  410 -- -- -- --
Rusmiddeltiltak  121 -- -- -- --
Personal- og rekrutteringspol  566 -- -- -- --

Økte kostnader til somatikk

Rundt 75 prosent av de totale kostnadene er knyttet til somatiske sykehus og institusjoner. De endelige regnskapstallene viser at brutto driftskostnader, eksklusive avskrivninger, utgjorde nærmere 44 milliarder kroner i 2002. Sammenlignet med 2001 tilsvarte dette en økning på 13 prosent i løpende kroner. Nærmere 70 prosent av driftskostnadene gikk med til å dekke lønnskostnader. Kostnadene til lønn gikk opp med i overkant av 7 prosent fra 2001 til 2002.

Det er flere forhold som påvirker kostnadstallenes sammenlignbarhet med tidligere. Ett forhold kan være skifte av prinsipp for regnskapsføring. Et annet er at foretakenes kostnader omfatter tjenester som ikke tidligere var inkludert i tallene. Regnskapene til foretakene inkluderer nå for eksempel utgifter knyttet til avtaler med private legespesialister, noe som ikke var inkludert i sykehusenes regnskaper tidligere.

Større andel av kostnadene til psykiatri går til barne- og ungdomspsykiatri

For psykiatri viser tallene en økning i driftskostnadene, eksklusive avskrivninger, på 8 prosent og dette er en lavere vekst enn året før. Dette betyr at i underkant av 10 milliarder kroner ble brukt til drift av psykiatriske institusjoner i 2002. Andelen av de totale psykiatrikostnadene som går til barne- og ungdomspsykiatri hadde en svak økning på 1990-tallet. Fra 1990 til 2001 økte andelen fra 10 til 13 prosent, mens andelen steg med 16 prosent fra 2001 til 2002.

Salgs- og driftsinntektene

Spesialisthelsetjenestens samlede salgs- og driftsinntekter beregnet for hele landet i 2002, utgjør i overkant av 60 milliarder kroner. Den største inntektskilden er pasient- og behandlingsrelaterte tilskudd og refusjoner, herunder blant annet driftstilskudd og basistilskudd. Dette utgjør i overkant av 50 prosent av inntektene mens DRG-inntekter utgjør 28 prosent. I overkant av 1 milliard kommer fra egenandeler og selvbetalende pasienter.

Helseregion Øst som er den største regionen, har til sammen 21 milliarder kroner i salgs- og driftsinntekter, mens Helseregion Nord - med 6 milliarder kroner - har de laveste inntektene. På inntektssiden vil imidlertid inntektene ikke være sammenlignbare med tidligere år. Årsaken er at foretakenes regnskaper inkluderer inntekter som tidligere lå i regnskapene hos fylkeskommunene. Dette gjelder for eksempel rammetilskudd og DRG-inntekter.

Brutto salgs- og driftsinntekter, etter inntektstype
og region. 2002. Millioner kroner
  Hele landet
Totale salgs- og driftsinntekter2 60 208
Salgsinntekter  898
DRG-inntekter 17 049
Gjestepasientinntekter 2 181
Inntekter fra RTV 4 023
Egenandeler og selvbetalende pasienter  901
Andre pasient/behandlingsrelaterte inntekter 1 227
Pasient-/behandlingsrelaterte tilskudd og refusjoner1 32 928
Andre inntekter 1 001
1  Andre pasientrelaterte inntekter består av kontokode 33 og 35. Bakgrunnen for å slå sammen disse er at investeringstilskuddet er ført ulikt. Enkelte foretak har ført tilskuddet på 330 mens andre har ført det på 350.
2  Tallene for hele landet består av sum brutto driftsinntekter for helseforetakene, brutto driftsinntekter for private institusjoner med driftsavtale korrigert for driftstilskudd (del av art 34 i regnskapet til de private institusjonene) og brutto driftsinntekter for private institusjoner uten driftsavtale. Regionstallene er summen av brutto driftsinntekter for helseforetakene, brutto driftsinntekter for private institusjoner som har driftsavtale med den aktuelle region korrigert for driftstilskudd (del av art 34 i regnskapet til de private institusjonene).

Investering i realkapital

Investeringer i realkapital utgjorde til sammen 3,6 milliarder kroner for 2002. Av dette gikk 40 prosent med til kjøp av transportmidler, utstyr, maskiner og inventar. Kjøp av grunn, land og tomter utgjorde 30 prosent, mens kjøp av bygninger og anlegg 28 prosent. Helseregion Øst har - som største region - 1,2 milliarder kroner i totale investeringer.

Kostnader fordelt på helseregionene

Tidligere ble tall for sykehus og psykiatri publisert fylkesvis. Nå har vi valgt å presentere tallene etter helseregion. Den enkelte helseregion har et såkalt "sørge-for" ansvar for pasienter tilknyttet sin region, og det er derfor naturlig å presentere tall både samlet for den enkelte region og i forhold til befolkningen i regionen. I beregningen av tall på regionnivå har det vært nødvendig med visse korreksjoner. For å ekskludere kostnader til pasienter som ikke tilhører regionen, er brutto driftskostnader for den enkelte region korrigert for inntektene de har mottatt for pasienter som ikke tilhører egen region. Kostnader til pasienter som er behandlet utenfor egen region, er inkludert i tallene for den regionen hvor de er hjemmehørende. De fleste helseforetakene behandler i hovedsak pasienter bosatt i egen regionen.

Tallene for regionene inkluderer administrasjonskostnadene til det regionale helseforetaket, kostnadene til de underliggende helseforetakene tilknyttet det regionale helseforetaket og kostnader til private institusjoner som har driftsavtale med det regionale helseforetaket eller et av helseforetakene. Kostnadene er eksklusiv avskrivninger. For å unngå dobbelt føring, er kostnadene til disse private institusjonene korrigert med beløpet som er ført som driftstilskuddet i regnskapet, fordi dette allerede er inkludert i regnskapene til helseforetakene. Slik regnskapene er ført, har det ikke vært mulig å foreta en fullstendig konsolidering av regnskapene innenfor den enkelte region og det er derfor ikke korrigert for transaksjoner mellom foretak i sammen region.

Landstallene er summen av regionenes kostnader sammen med brutto driftskostnader til private institusjoner uten driftsavtale.

Helseregion Øst utgjør den største regionen, og 35 prosent av kostnadene på landsbasis ligger i denne regionen. Den minste, Helseregion Nord, utgjør 11 prosent av de totale kostnadene. Helseregion Nord er imidlertid regionen som brukte mest per innbygger med 13 200 kroner. Til sammenligning var kostnaden per innbygger lavest i Helseregion Vest hvor det ble brukt 10 900 kroner. På landsbasis ble det i gjennomsnitt brukt 12 500 kroner per innbygger.

Regnskapstallene omfatter mer enn før

Etter sykehusreformen omfatter de samlede inntektene og kostnadene til spesialisthelsetjenesten mer enn tidligere. Dette skyldes at en del av dette tidligere var en del av fylkeskommunenes regnskap og ikke var inkludert i regnskapene fra sykehusene. Det er derfor ikke mulig å sammenligne dette totalnivået med 2001. Imidlertid presenteres det sammenlignbare kostnadstall innenfor somatikk, voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri.

Ved innføringen av sykehusreformen 1. januar 2002 ble sykehusene overført fra fylkeskommunen til staten. I tillegg ble sykehusene omorganisert fra forvaltningsorganer til foretak, med krav om å føre et resultatorientert regnskap etter Norsk Standard. Før 2002 fulgte regnskapene til helseinstitusjonene den kommunale regnskapsstandarden som har en annen håndtering av blant annet avskrivninger.

Tidligere er det blitt publisert regnskapstall for den enkelte institusjon. Dette er imidlertid ikke mulig etter reformen fordi sykehusene bare plikter å levere regnskap på foretaksnivå. Minste enhet for regnskapene som nå blir publisert, er derfor på foretaksnivå. Foretakenes regnskap er rapportert etter funksjon slik at regnskapstall for de ulike virksomhetsområdene som somatikk, voksenpsykiatri, barne- og ungdomspsykiatri og ambulanse blir vist separat. Dette er i utgangspunktet i tråd med funksjonsinndelingen slik den var for de fylkekommunalt eide institusjonene, men informasjon SSB har mottatt fra helseforetakene, tyder allikevel på det kan være en del forskjeller i regnskapsføringen og fordelingen på funksjoner. Det understrekes derfor at dette kan føre til noe problemer knyttet til sammenlignbarhet over tid. For å sammenligne regnskapstallene med tidligere år, er institusjonsregnskapene innenfor det nåværende foretak slått sammen og fordelt i forhold til relevant funksjon som somatikk, psykiatri og ambulanse.

Tabeller: