Spesialisthelsetjenesten, regnskapstall, 2003

Totale kostnader inkluderer kostnader til sykehus, somatiske institusjoner, psykisk helsevern, ambulanse, behandling av rusmiddelmisbrukere, administrasjon i de regionale helseforetakene, og personal- og rekrutteringspolitiske tiltak. Beregningen av landstall inkluderer helseforetak, regionale helseforetak og private institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten.

Mer til psykisk helsevern

I 2003 ble det brukt i overkant av 11 milliarder kroner til drift av institusjoner innenfor psykisk helsevern. Veksten i kostnader til psykisk helsevern er for første gang på flere år større enn kostnadsveksten for sykehus og andre somatiske institusjoner. I tallene for 2002 mangler kostnader til psykisk helsevern for ett foretak. Ved å estimere kostnadene finner vi at landskostnadene til psykisk helsevern har en vekst på 11 prosent fra 2002 til 2003. Tilsvarende finner vi at veksten fra 2001 til 2002 er på 9 prosent.

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2006) innebærer ifølge st.prp. 63 (1997-98) at tiltak skal settes inn både i kommuner og statlig virksomhet for å styrke tilbudene i psykisk helsevern. Samlet skal det brukes om lag 24 milliarder mer i perioden og kostnadsveksten kan ses som et utslag av opptrappingsplanen.

Av kostnadene som går til psykisk helsevern går samtidig mer til psykisk helsevern for barn og unge. I perioden 1990 til 2000 økte andelen fra 10 til 13 prosent. I 2003 utgjør kostnader til barn og unge 17 prosent av de totale kostnadene til psykisk helsevern. Utviklingen støttes opp av aktivitetsdata; både antall døgnplasser og polikliniske konsultasjoner har en sterkere relativ vekst i behandlingen av barn og unge enn av voksne.

Redusert kostnadsvekst for sykehus

Sykehus og andre somatiske institusjoner hadde en vekst i kostnader fra 2001 til 2002 på 13 prosent. I 2003 var veksten på 8 prosent og kostnadene utgjorde drøyt 47 milliarder kroner i løpende kroner. Kostnadsveksten i somatisk virksomhet er redusert og i tillegg er den prosentvise veksten lavere enn økningen i psykisk helsevern.

Av de samlede kostnadene i sykehus går to tredeler til lønnskostnader. Lønnskostnadene økte med nesten 8 prosent fra 2002 til 2003. Hovedårsakene er økt antall årsverk og generell lønnsvekst. Samlet var det en økning på 3 prosent i antall årsverk i somatiske institusjoner.

Rusreform fra 2004

Fra 1. januar 2004 fikk helseforetakene ansvaret for rusomsorgen. Tallene for 2003 viser at 122 millioner ble brukt av de statlige helseforetakene til omsorg og behandling av rusmiddelmisbrukere. Imidlertid er skillet mellom rusmiddeltiltak og psykisk helsevern ikke alltid helt klart, og det finnes eksempler på at foretakene rapporterer kostnader til rusomsorg under funksjoner for psykisk helsevern.

Med rusreformen forvalter og eier de regionale helseforetakene en rekke rusinstitusjoner som tidligere var i fylkeskommunen. Helseforetakene har nå ansvar for å sørge for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelbruk. Som et resultat forventes det at fra rapporteringsåret 2004 vil en del av helseforetakene rapportere høyere kostnader på området. Ifølge st.prp. 63 (2003-2004) ble det bevilget 1,4 milliarder kroner til de regionale helseforetakene øremerket rusbehandling i 2004.

Investering i realkapital

Investeringer i realkapital utgjorde til sammen nesten 5 milliarder kroner for 2003. Av dette gikk mer enn 40 prosent med til kjøp av bygninger og anlegg, mens kjøp av grunn, land og tomter utgjorde i overkant av 30 prosent.

Bakgrunn

Etter innføringen av sykehusreformen 1. januar 2002 omfatter de totale inntektene og kostnadene til spesialisthelsetjenesten mer enn tidligere. Det skyldes at noen av disse tidligere var en del av fylkeskommunenes regnskaper og ikke var inkludert i regnskapene fra sykehusene. Det er derfor ikke mulig å sammenligne totalnivået fra 2002 med tidligere år. Vi presenterer regnskapstall for områdene somatikk og psykisk helsevern fra årene før og etter reformen, men flere forhold kan påvirke sammenlignbarheten. Ett forhold kan være skifte av prinsipp for regnskapsføring. Et annet kan være at foretakenes kostnader omfatter tjenester som tidligere ikke var inkludert i tallene, for eksempel kostnader knyttet til avtaler med private legespesialister.

Fra og med 2003 benytter Statistisk sentralbyrå (SSB) og Sintef Helse samme regnskapsdata som grunnlag for sine publikasjoner. SSB og Sintef Helse har ulike formål og behov ved statistikken, og avvikende tall kan derved forekomme. Hovedårsakene til dette er ulik behandling av internføring av for eksempel gjestepasienter i helseforetakenes regnskaper, gjestepasientoppgjør, private institusjoner med driftsavtale. I tillegg inkluderer SSB hele regnskapet til private kommersielle samt flere institusjoner enn SAMDATA (blant annet opptreningsinstitusjoner).

Les også: Spesialisthelsetjenesten, 2003

Tabeller:

• Tabell 1 Brutto driftskostnader fordelt på kostnadstype og funksjonsgrupper. 2000-2003. Millioner kroner (Rettet 03.09.2004)
• Tabell 2 Brutto driftskostnader eksklusive avskrivninger, fordelt på funksjon og region. 1998-2003. Millioner kroner (Rettet 03.09.2004)
• Tabell 3 Brutto driftskostnader til somatisk og psykiatrisk aktivitet fordelt på region. 1998-2003. Kroner per innbygger (Rettet 03.09.2004)
• Tabell 4 Brutto salgs- og driftsinntekter, etter inntektstype. 2002 og 2003. Millioner kroner
• Tabell 5 Inntekter ved poliklinisk behandling. 1990-2003. Millioner kroner
• Tabell 6 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter. 2002 og 2003. Millioner kroner
• Tabell 7 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter fordelt på region. 2002 og 2003. Millioner kroner