19413_not-searchable
/helse/statistikker/speshelsesom/aar
19413
Økt aktivitet ved sykehusene
statistikk
2002-09-23T10:00:00.000Z
Helse
no
speshelsesom, Spesialisthelsetjenesten, somatikkHelsetjenester, Helse
false

Spesialisthelsetjenesten, somatikk2001

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økt aktivitet ved sykehusene

Det ble utført nær 3,6 millioner polikliniske konsultasjoner og dagbehandlinger ved sykehusene i 2001. Om lag 721 500 pasienter ble utskrevet etter sykehusopphold, en økning på over 4 prosent fra året før.

Fra 1990 til 2001 har det vært en stadig økning i antall polikliniske konsultasjoner. Økningen i perioden utgjør over 40 prosent. I tråd med utviklingen viser tallene at det også i 2001 ble utført et høyt antall polikliniske konsultasjoner, nesten 3,6 millioner. Sammenlignet med 2000 ser det ut som om antall polikliniske konsultasjoner totalt har gått noe ned. Dette er likevel ikke en reell nedgang. Endringer i registreringspraksis i Oslo og Nord-Trøndelag har ført til at antall registrerte polikliniske konsultasjoner har gått ned i disse fylkene. Polikliniske konsultasjoner ved legevakt og private spesialistpoliklinikker som i 2000 var inkludert, er ikke medregnet i 2001. Dette utgjorde i 2000 om lag 200 000 polikliniske konsultasjoner.

Antall polikliniske konsultasjoner ved somatiske sykehus. 1990-2001

I de fleste fylker viser tallene at polikliniske konsultasjoner og dagbehandlinger har økt. Størst vekst finner vi ved sykehusene i Sogn og Fjordane, Buskerud og Finnmark. Økningen utgjør i Sogn og Fjordane omtrent 14 prosent og i Buskerud og Finnmark 8-9 prosent. Ved de statlige sykehusene har antall polikliniske konsultasjoner økt med 11 prosent. Troms var det fylket hvor det ble utført flest polikliniske konsultasjoner med over 1 200 per 1 000 innbyggere.

Ingen endringer i antall heldøgnsplasser, men flere behandlede døgnpasienter

Mens antall polikliniske konsultasjoner og dagbehandlinger stadig har økt, har antall heldøgnsplasser ved sykehusene gått ned. Det har vært en gradvis nedgang av antall heldøgnsplasser siden 1990, og nedgangen frem til 2000 var 13 prosent. I 2001 er antall heldøgnsplasser totalt sett uendret sammenlignet med 2000. Ved de somatiske sykehusene var det 13 945 heldøgnsplasser i 2001. Det utgjorde en dekningsgrad på omtrent tre senger i gjennomsnitt per 1 000 innbyggere i landet.

Nøkkeltall for somatiske sykehus. 1990-2001
  1990 1995 2000 2001
Heldøgnplasser     16 040     14 534     13 944     13 945
Utskrivninger  612 724  638 557  691 974  721 458
Liggedøgn/oppholdsdøgn i 1000 4 507 4 240  4 154 4 193
Polikliniske konsultasjoner i 1000 2 547 3 033 3 591 3 582
årsverk1 i alt 46 508 50 130 58 522 59 406
årsverk1 for leger 4 576 5 402 7 073 7 242
årsverk1 for sykepleiere og jordmødre 15 614 18 457 22 343 22 518
årsverk1 for personell med 3-årig høyskoleutdanning innen helsefag2 3 802 4 542 5 615 5 867
årsverk1 for hjelpepleiere 6 629 5 536 5 216 5 075
årsverk1 for annet personell i pasientrettet arbeid  689  516  772  854
årsverk1 for personell innen administrasjon, tekniske funksjoner og servicefunksjoner 14 974 15 420 17 170 17 507
Brutto driftsutgifter i millioner kroner (rettet 25. september 2002) 16 477 20 519 32 151 36 374
1  årsverk er summen av heltidsansatte og deltidsansatte (omregnet til heltidsansatte) ved utgangen av året. Overtid er ikke inkludert.
2  Fysioterapeuter, bioingeniører, radiografer og ergoterapeuter.

Selv om antall heldøgnsplasser er uendret, har det vært en økning i antall behandlede døgnpasienter. I alt var det om lag 721 500 utskrivninger av pasienter i 2001. Fra 2000 til 2001 har antall utskrivninger økt med vel 4 prosent ved de somatiske sykehusene, og det utgjør knapt 29 500 flere utskrivninger enn i 2000. Ser vi på utviklingen siden 1990 har antall utskrivninger økt med nær 18 prosent, eller 109 000 utskrivninger.

Antall årsverk ved somatiske sykehus. 2001

Flere behandlede døgnpasienter og uendret antall plasser tilsier kortere liggetid for pasientene, selv om antall liggedøgn totalt har gått noe opp. I 2001 var det nesten 4,2 millioner liggedøgn totalt ved de somatiske sykehusene. Gjennomsnittlig liggetid var 5,6 dager.

Svak vekst i årsverk, flere bioingeniører og radiografer

Om lag 59 400 årsverk var knyttet til somatiske sykehus ved utgangen av 2001. Dette er en økning på 1,5 prosent fra året før, eller nesten 900 flere årsverk. Ser vi på utviklingen for somatiske sykehus de siste ti årene har det vært en gradvis økning i antall årsverk, og tallene for 2001 er i tråd med denne utviklingen. De to siste årene har det imidlertid vært en svakere vekst sammenlignet med tidligere år. Vi må tilbake til 1994 for å finne en svakere årlig vekst.

Den største økningen finner vi i antall årsverk for bioingeniører og radiografer. Det har vært en økning på nesten 5 prosent for bioingeniører og nærmere 9 prosent for radiografer. Dette utgjør 143 årsverk for bioingeniører og 112 årsverk for radiografer. Antall årsverk for sykepleiere har hatt en svak økning på under 1 prosent, mens antall årsverk for hjelpepleiere har gått ned med nesten 3 prosent. Nedgangen i antall årsverk for hjelpepleiere utgjør 141 årsverk, og er den største nedgangen siden 1994. Årsverk for leger ved somatiske sykehus har økt med vel 2 prosent, noe som utgjør 169 legeårsverk.

Gjennomsnittlig var det 1,35 legeårsverk ved somatiske sykehus per 1 000 innbyggere i 2001 i landet utenom Oslo. Oslo og Troms hadde flest legeårsverk i forhold til befolkningen med 2,12 og 2,28 legeårsverk per 1 000 innbyggere. Færrest legeårsverk i forhold til befolkningen hadde Finnmark med 1,07 legeårsverk per 1 000 innbyggere.

Økning i brutto driftsutgifter

Brutto driftsutgifter for somatiske institusjoner var på nesten 38 milliarder kroner i 2001. Over 36 milliarder kroner ble brukt til somatiske sykehus. Det er en økning på 13 prosent fra året før. Gjennomsnittlige brutto driftsutgifter per innbygger i 2001 var rundt 8 000 kroner.

Overgangen til statlig eierskap av sykehusene fra 1. januar 2002 medførte overgang fra offentlige regnskapsregler til regnskapsloven. Det kan ha ført til at en del institusjoner på slutten av 2001 gikk over fra kontantprinsippet til påløptprinsippet i føringen av utgifter. Sammenligningen mellom 2000 og 2001 kan være påvirket av dette. Ytterligere regnskapstall for spesialisthelsetjenesten er å finne på http://www.ssb.no/speshelseregn .

Indikatorer og grunnlagstall for den fylkeskommunale delen av somatiske spesialisthelsetjenester er publisert i KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) og er å finne på http://www.ssb.no/kostra , under tall for fylkeskommuner.

Tabeller: