Store forskjeller mellom innvandrere fra gamle og nye EU-land

Norge har opplevd en betydelig arbeidsinnvandring de siste ti årene. Før utvidelsen av det indre arbeidsmarked i EØS-området i 2004 innvandret det årlig kun 1 000-2 000 personer fra land utenom Norden på grunn av arbeid. Nordiske borgere trenger verken søke om arbeidstillatelse eller registrere seg for å kunne oppholde seg og jobbe i Norge, og de er derfor ikke med i denne statistikken. Figur 1 viser at arbeidsinnvandringen økte kraftig i 2006 og kom dette året opp i nesten 12 000 personer. De siste årene, 2010-2013, har denne innvandringen ligget på rundt 25 000 personer i året. Mange arbeidsinnvandrere kommer fra de nye EU-landene i Øst-Europa. Den største gruppen er polakker, men arbeidsinnvandringen fra Litauen har også blitt betydelig. Ser vi på de «gamle» EU-landene, utenom Norden, er det flest arbeidsinnvandrere fra Tyskland, Storbritannia og Nederland.

Mange blir boende i Norge

Arbeidsinnvandrernes botid varierer. Noen har kun ett eller flere kortere opphold i landet, mens andre er blitt boende i flere år. Inntektsstatistikken viser for eksempel at blant dem som innvandret det første året etter utvidelsen av det indre arbeidsmarkedet i 2004, har om lag halvparten blitt boende i Norge i alle årene 2004-2012. For dem som kom de to neste årene - 2005-2006, har seks av ti arbeidsinnvandrere blitt boende i landet til og med 2012. Ser vi på dem som kom på grunn av arbeid i årene 2004-2006, og som siden ble boende, finner vi blant andre 49 prosent polakker, 14 prosent tyskere, 8 prosent litauere, 4 prosent briter og 3 prosent nederlendere. Det er denne gruppen av arbeidsinnvandrere vi skal følge inntektsutviklingen til.

Spørsmålene vi prøver å gi svar på, er: Hvordan har yrkesinntektene utviklet seg for disse arbeidsinnvandrerne? Hvordan er deres økonomiske levekår sammenlignet med øvrige grupper i samfunnet? Bidrar tilknytningen til arbeidsmarkedet til at disse innvandrerne holder seg utenfor lavinntektsgruppen?

Yrkesinntekten øker med økt botid

Tabell 1 viser utviklingen i median yrkesinntekt for arbeidsinnvandrere som kom til Norge de første årene etter EØS-utvidelsen, 2004-2006, og som har blitt boende i landet i alle årene 2006-2012. I alt dreier dette seg om 12 600 personer som har vært her i disse syv årene ifølge SSBs inntektsstatistikk. Regnet i løpende priser økte median yrkesinntekt for denne gruppen fra drøyt 220 000 kroner i 2006 til nesten 390 000 kroner i 2012. Yrkesinntekt omfatter både lønnsinntekt og netto næringsinntekt. I tabellen er denne inntektsutviklingen sammenlignet med en referansegruppe bestående av personer som i 2006 var i aldersgruppen 20-55 år¹, og som var yrkestilknyttet² det året, og som har vært bosatt gjennom hele perioden 2006-2012. Dette utgjør til sammen nesten 1,7 millioner personer. I 2006 utgjorde median yrkesinntekt for arbeidsinnvandrerne 68 prosent av tilsvarende medianinntekt til denne referansegruppen, men allerede året etter var andelen økt til 87 prosent. Arbeidsinntekten til arbeidsinnvandrerne når allikevel aldri helt opp til inntektsnivået til referansegruppen, men blir liggende på rundt 85 prosent selv etter syv års botid her til lands.

Store forskjeller etter landbakgrunn

Utviklingen i arbeidsinntekt varierer blant arbeidsinnvandrere med ulik landbakgrunn. I den største gruppen arbeidsinnvandrere, polakkene, øker median yrkesinntekt fra 60 prosent av det generelle inntektsnivået i 2006 til 82 prosent året etter, for deretter å bli liggende rundt 80 prosent i årene frem til og med 2012. Arbeidsinnvandrere fra Litauen har den samme inntektsutviklingen som polakkene, selv om litauernes inntektsnivå ligger noe lavere. For briter, franskmenn og tyskere er bildet et annet. Disse arbeidsinnvandrerne oppnår raskt inntekter på nivå med det generelle inntektsnivået i Norge, for siden å passere dette. Blant briter med minst syv års botid i Norge ligger for eksempel median yrkesinntekt 17 prosent høyere enn den generelle yrkesinntekten i 2012. Inntektsforskjellene gjenspeiler sysselsetting i bransjer med ulik avlønning. For polakker er det mest vanlig å være sysselsatt innenfor bygge- og anleggsvirksomhet, mens briter og tyskere oftere er å finne i høyere avlønnede jobber innenfor oljevirksomhet, helsevesen og undervisning. Forskjellene i utdanningsnivå viser også dette. Blant polakkene med oppgitt utdanning i tabell 1 hadde 21 prosent høyere utdanning, mens tilsvarende andel blant tyskere og briter var henholdsvis 54 og 74 prosent.

Mange polakker har lave yrkesinntekter …

Median yrkesinntekt sier noe om inntektsnivået, men ikke noe om hvordan yrkesinntektene er fordelt blant ulike grupper arbeidsinnvandrere. I tabell 2 er referansegruppen på nesten 1,7 millioner personer delt inn i fem like store inntektsklasser, såkalte kvintiler, sortert etter størrelsen på yrkesinntekten i årene 2006, 2008, 2010 og 2012. Hvis vi igjen ser på de arbeidsinnvandrerne som kom i perioden 2004-2006, og som har blitt værende i landet i hele perioden 2006-2012, er yrkesinntektene til denne gruppen svært ujevnt fordelt, og det er stor variasjon etter landbakgrunn. Nesten seks av ti polakker hadde i 2006 en registrert yrkesinntekt som plasserte dem blant femdelen med lavest yrkesinntekt i Norge dette året. Men inntektssituasjonen bedrer seg for mange med økt botid. I 2008 hadde tre av ti polske arbeidsinnvandrere en yrkesinntekt som plasserte dem i laveste inntektskvintil, men et noe vanskeligere arbeidsmarked på grunn av finanskrisen bidro til at andelen med lav yrkesinntekt økte til fire av ti i 2010. I 2012 er andelen igjen nede på tre av ti polske arbeidsinnvandrere blant dem med lavest yrkesinntekt. Inntektsutviklingen mellom 2010 og 2012 må sees i sammenheng med et bedret arbeidsmarked. I øverste inntektskvintil finner vi derimot få arbeidsinnvandrere med polsk bakgrunn. I 2012, etter minst syv års botid i Norge, hadde om lag 3 prosent av polakkene en yrkesinntekt som plasserte dem blant femdelen i Norge med høyest arbeidsinntekt. Dette står i kontrast til britiske arbeidsinnvandrere som er sterkt overrepresenterte blant dem med høyest yrkesinntekt. Som tabell 2 viser, hadde nær fire av ti briter en yrkesinntekt som plasserer dem i øverste inntektsklasse i 2012. Yrkesinntekten til tyske arbeidsinnvandrere viser samme år en fordeling mer på linje med den yrkesaktive befolkningen generelt, mens nederlandske og franske arbeidsinnvandrere har en mer ujevn fordeling ved at de er overrepresentert både i nederste og øverste inntektsklasse.

… og husholdningsinntekter

Mange av arbeidsinnvandrerne kommer først som enslige. Etter som tiden går, øker imidlertid husholdningsstørrelsen - enten på grunn av at familiemedlemmer har flyttet etter, eller ved at innvandrerne etablerer seg med ny husholdning i Norge. For alle arbeidsinnvandrere som kom til Norge mellom 2004 og 2006, og som siden ble boende i landet alle årene fram til 2012, økte gjennomsnittlig husholdningsstørrelse fra 1,7 personer i 2006 til 2,2 personer i 2012.

Når husholdningen vokser, vil dette også ha økonomiske konsekvenser. To voksne som bor sammen, og der begge er yrkesaktive, vil for eksempel ha en betydelig høyere økonomisk levestandard enn en som bor alene. Men en økning i husholdningsstørrelsen kan også ha negative økonomiske konsekvenser, for eksempel ved at det blir flere personer uten egne inntekter som må forsørges – for eksempel barn eller hjemmeværende voksne.

Dette er faktorer som vi tar hensyn til når vi nå ser nærmere på utviklingen i husholdningsinntektene. Inntektsbegrepet som benyttes i resten av artikkelen, er inntekt etter skatt per forbruksenhet. Det vil si at husholdningsinntekten divideres med en ekvivalensskala, som gjør inntektene til store og små husholdninger mer sammenlignbare. Vi benytter en ekvivalensskala utviklet av EU til dette formålet, den såkalte EU-skalaen.

På samme måte som for individuelle yrkesinntekter har det funnet sted en betydelig økning i husholdningsinntektene til arbeidsinnvandrerne etter hvert som botiden har økt. Men heller ikke når det gjelder husholdningsinntektene klarer arbeidsinnvandrerne, sett under ett, å komme opp på samme nivå som befolkningen generelt. For alle arbeidsinnvandrere som kom mellom 2004 og 2006, økte median inntekt etter skatt per forbruksenhet raskt de første årene og nådde et nivå tilsvarende 94 prosent av medianinntekten i befolkningen allerede i 2008. Men i påfølgende år nærmer ikke inntektene seg noe særlig mer, og de ligger i 2012 fremdeles på om lag 96 prosent av beløpet som var medianinntekten i befolkningen.

Også når det gjelder husholdningsinntektene, er det klare forskjeller i arbeidsinnvandrernes inntektsnivå etter landbakgrunn. Arbeidsinnvandrere med bakgrunn fra Polen og de baltiske landene som kom kort tid etter EØS-utvidelsen i 2004, har selv etter mange års botid et inntektsnivå som er lavere enn i befolkningen totalt. På den annen side har flere av arbeidsinnvandrerne fra vesteuropeiske land et inntektsnivå klart høyere en det vi finner i befolkningen totalt.

Husholdningsinntektene til den største gruppen av arbeidsinnvandrere, polakkene, økte raskt allerede etter kort botid. I 2007 lå deres husholdningsinntekter på om lag 90 prosent av medianinntekten i hele Norge. I påfølgende år, 2009 og 2010, falt imidlertid polakkenes husholdningsinntekter til om lag 87 prosent av nivået i Norge. Dette skjedde trolig som følge av finanskrisen som førte til en økning i arbeidsledigheten innenfor bygg og anlegg, der mange i denne gruppen er sysselsatt. I 2012 er inntektsnivået på nytt oppe på et nivå tilsvarende 90 prosent av medianinntekten i befolkningen. Arbeidsinnvandrere fra Latvia og Litauen hadde en inntektsutvikling som var tilnærmet identisk med det arbeidsinnvandrerne fra Polen hadde.

Inntektsnivået til dem som kom som arbeidsinnvandrere fra land i Vest-Europa, er generelt høyt, og i mange tilfeller høyere enn det vi finner i befolkingen totalt. Det er arbeidsinnvandrerne fra Storbritannia og Frankrike som har de høyeste husholdningsinntektene. Allerede etter et par års botid hadde disse arbeidsinnvandrerne en husholdningsinntekt per forbruksenhet som ligger klart over medianinntekten i befolkningen. I 2012 hadde begge disse gruppene nådd et inntektsnivå som lå om lag 20 prosent høyere enn inntektsnivået i befolkningen. Arbeidsinnvandrerne fra Tyskland har også hatt en gunstig inntektsutvikling og hadde i 2012 en medianinntekt om lag 7 prosent høyere enn i befolkningen generelt. Arbeidsinnvandrere fra Nederland har hatt en noe svakere inntektsutvikling. Selv etter lang botid ligger husholdningsinntektene til denne gruppen noe under inntektsnivået i befolkningen generelt.

Lavere yrkestilknytning blant polske og baltiske parfamilier

Det kan være flere forklaringer på det varierende inntektsnivået innenfor gruppen av arbeidsinnvandrere. Vi har allerede sett at nivået på yrkesinntektene til den enkelte arbeidsinnvandrer er klart høyere for dem som kommer fra vest-europeiske land enn for dem fra Polen og Baltikum, noe som igjen kan skyldes at ulikt utdanningsnivå har betydning for hvilke typer jobber de har. Dette gjenspeiler seg også i husholdningsinntektene. I tillegg vil antall yrkesaktive i den enkelte husholdning ha betydning for husholdningsinntektene. Ser vi på andelen med minst to yrkestilknyttede i parfamilier, går det fram at de arbeidsinnvandrerne som kommer fra Polen og de baltiske landene, har en mindre andel toinntektsfamilier enn arbeidsinnvandrere fra land i Vest-Europa. Tar vi for oss parhusholdninger der minst den ene voksne kom som arbeidsinnvandrer i 2004-2006, hadde om lag 75-80 prosent av dem med bakgrunn fra Frankrike, Storbritannia eller Tyskland minst to yrkestilknyttede i 2012. Tilsvarende andel for dem med bakgrunn fra Polen var 65 prosent.

Størst andel med lavinntekt blant innvandrere fra Polen og Litauen

Det er stor grad av samsvar mellom det generelle inntektsnivået til ulike grupper av arbeidsinnvandrere og sannsynligheten de har for å tilhøre lavinntektsgruppen. Et ofte brukt mål på økonomisk utsatthet er å se på hvor mange som tilhører en husholdning som har «vedvarende» lave inntekter. Det å ha vedvarende lavinntekt kan for eksempel ta utgangspunkt i antall år en person har så lave husholdningsinntekter at han/hun befinner seg under de årlige lavinntektsgrensene. EUs statistiske kontor, Eurostat, definerer for eksempel vedvarende lavinntekt som det å ha en husholdningsinntekt under den årlige lavinntektsgrensen det siste året og i minst to av de tre foregående årene, altså i løpet av en fireårsperiode.

Med utgangspunkt i en slik definisjon, og der lavinntektsgrensen settes til 60 prosent av medianinntekten i befolkningen, hadde 5 prosent av befolkningen vedvarende lavinntekt i 2012. For arbeidsinnvandrerne som kom hit i perioden 2004-2006, og som ble værende, var tilsvarende andel større - 8,8 prosent i 2012.

Andelen med vedvarende lavinntekt er størst blant arbeidsinnvandrerne fra de nye EU-landene og minst blant dem med bakgrunn fra land i Vest-Europa. I 2012 var det arbeidsinnvandrere med bakgrunn fra Polen og Litauen som hadde størst andel med vedvarende lavinntekt, med en andel på nær 11 prosent. På den annen side har arbeidsinnvandrerne fra «gamle» EU-land som Frankrike, Storbritannia og Tyskland en andel som ligger under nivået i befolkningen. I 2012 var det arbeidsinnvandrerne fra Tyskland som hadde minst sannsynlighet for å ha vedvarende lavinntekt, med en andel på 3,7 prosent.

Men det finnes også noen som bryter med dette mønsteret. Arbeidsinnvandrerne som kom fra det nye EU-landet Slovakia, hadde for eksempel en andel med vedvarende lavinntekt som ligger lavere enn nivået i befolkningen, mens arbeidsinnvandrere fra det gamle EU-landet Nederland hadde en andel i lavinntektsgruppen som lå klart høyere enn i befolkningen generelt: 9 prosent.

Nye arbeidsinnvandrere kan ha annen inntektsutvikling

Vi har her kun sett på inntektshistorien til de arbeidsinnvandrerne som kom de første årene etter EØS-utvidelsen i 2004, og som siden ble værende. Men i påfølgende år økte arbeidsinnvandringen betydelig – ikke minst fra de samme landene som stod for den første bølgen av arbeidsinnvandring. Etter finanskrisen i 2009 har det i tillegg kommet inn en ny gruppe arbeidsinnvandrere, nærmere bestemt fra land i Sør-Europa. Det gjenstår å se i hvor stor grad de nye kullene av arbeidsinnvandrere velger å bosette seg permanent i Norge, og om inntektsutviklingen for disse vil følge mønsteret til dem som kom hit rett etter EØS-utvidelsen i 2004.

¹Alderen 20-55 år dekker om lag 99 prosent av arbeidsinnvandrerne i 2006.

²Yrkestilknyttet er her definert som å ha yrkesinntekt over minsteytelsen i folketrygden. I 2006 var den på 111 476 kroner.