Barn av høyt utdannede får mest støtte

Denne artikkelen kartlegger omfang og fordeling av økonomisk støtte fra foreldre til studenter. Analysen tar sikte på å avdekke hva som kan ha betydning for om man får støtte, og for hvor mye støtte man mottar. Artikkelens hovedkonklusjon er at studentens alder og foreldrenes utdanningsnivå er avgjørende for støtten, mens studentens inntektsforhold og studiesituasjon ikke har direkte betydning. Datagrunnlaget er Levekårsundersøkelsen for studenter 2005, finansiert av Kunnskapsdepartementet (se bokser). Artikkelen bygger på rapporten «Studenters inntekt, økonomi og boforhold» (Løwe og Sæther 2007).

Langvarig løsrivelsesprosess

Foreldres formelle forsørgingsplikt varer til - og opphører - den dagen barna fyller 18 år. Den økonomiske løsrivelsen mellom foreldre og barn er likevel en prosess som kan være gjenstand for betydelig «uthaling», og enkelte får økonomisk støtte av foreldrene godt inn i voksen alder (Hellevik 2005). Studenter kan ventes å ha et særlig behov for bidrag fra foreldre, i og med at egne fullverdige inntekter som oftest lar vente på seg til studiene er unnagjort. Det å ta fatt på - og gjennomføre - høyere utdanning kan innebære mange år med lav eller ingen inntekt utenom lånekassens ytelser.

Undersøkelser har tidligere påvist klare sosiale forskjeller i forhold til både opptak av studielån og økonomisk støtte fra foreldre (Hellevik 2005, Fekjær 2000, Løwe 1995). Disse sosiale mønstrene eller «klasseforskjellene» kan ha betydning for målsettingen om lik rett til utdanning. Vi er derfor særlig interessert i forholdet mellom studentenes mottak av støtte hjemmefra og sosial bakgrunn uttrykt ved foreldrenes utdanningsnivå.

Foreldre er svært sjelden hovedinntektskilde ...

Det ble i Levekårsundersøkelsen for studenter 2005 stilt en rekke spørsmål om støtte fra foreldre. Blant annet ble studentene bedt om å oppgi sin « hovedinntektskilde » og « viktigste biinntektskilde » i inneværende semester. Svaralternativene på disse to spørsmålene var a) studielån og - stipend fra lånekassen b) inntekt av eget arbeid c) penger fra ektefelle / samboer d) penger fra foreldre , eller e) andre kilder . Det er svaralternativ d) penger fra foreldre vi er mest opptatt av her.

Lånekassen for utdanning er hovedinntektskilde for 63 prosent av studentene, mens inntekt fra eget arbeid er hovedinntektskilde for 22 prosent. Resten har for det meste trygd eller andre offentlige overføringer, penger fra ektefelle eller samboer eller oppsparte midler som hovedinntektskilde (Ugreninov ogVaage 2006). Knapt 2 prosent oppgir at foreldrene er deres hovedinntektskilde, og blant studenter som bor hos foreldrene, gjelder dette 10 prosent.

... men viktig for mange likevel

Foreldre er viktigste biinntektskilde langt oftere enn de er hovedinntektskilde. Da man også her kunne svare studielån/stipend, inntekt av eget arbeid, penger fra ektefelle/samboer og andre kilder, foruten «penger fra foreldre», vil sistnevnte svar indikere at foreldrene spiller en vesentlig rolle som inntektsgrunnlag. Dette fordi hele åtte av ti uansett mottar ytelser fra lånekassen, og de fleste i tillegg har inntektsgivende arbeid (Løwe og Sæther 2007).

Til sammen gir vel en av ti studenter (12 prosent) uttrykk for at foreldrene enten er deres hovedinntektskilde eller viktigste biinntektskilde dette semesteret (tabell 1). Ser vi på enslige studenter som ikke bor hos foreldrene, gjelder det 17 prosent, mot 28 prosent blant dem som bor hos foreldrene. Selv blant gifte eller samboende studenter gir en av ti uttrykk for at foreldrene er en vesentlig inntektskilde. Vi finner ingen signifikant forskjell mellom kvinner og menn, men det er naturlig nok store forskjeller mellom yngre og eldre studenter. Blant studenter i 19-22 års alderen har 22 prosent foreldrene som viktig inntektskilde, mot 3 prosent blant studenter over 30 år.

Fire av ti har mottatt gjennomsnittlig 10 000 kroner

Som tabell 2 viser, oppgir fire av ti studenter at husholdningen har mottatt pengebidrag fra den nærmeste familien for å dekke løpende utgifter eller utgifter ellers (se boks). Da det her gjelder mottak hittil i år , og da de fleste hadde blitt intervjuet innen midten av vårsemesteret, kan vi nok regne med at rundt regnet annenhver student mottar støtte en eller annen gang, i alle fall i løpet av studieåret. Det er verdt å minne om at støtte som eventuell ektefelle eller samboer måtte ha eller har mottatt, her er medregnet, og at støtte fra foreldre til hjemmeboende studenter ikke er inkludert (se boks).

Gjennomsnittlig beløp er i underkant av 10 000 kroner blant dem som har mottatt slik støtte. Dersom vi fordeler de mottatte summene på alle studenthusholdningene, tilsvarer det gjennomsnittlig 4 000 kroner per husholdning. Under forutsetning av at støtten kommer noenlunde jevnt gjennom hele året, noe vi ikke vet, kan vi grovt anslå at hver studenthusholdning i gjennomsnitt får i underkant av 20 000 kroner per år. Til sammenlikning mottar studenthusholdninger i gjennomsnitt 64 000 kroner i lån og stipend fra Lånekassen, mens median (det midterste beløpet ved sortering fra laveste til høyeste) er 80 000 kroner (Løwe og Sæther 2007).

En av fem har mottatt regelmessig støtte

Hver femte student sier at han/hun har mottatt regelmessig økonomisk støtte fra sin familie under studiene (se boks). De studentene som har nytt godt av slike mer stabile og vedvarende tilskudd, har i gjennomsnitt mottatt 21 000 kroner per år (Løwe og Sæther 2007). Denne støtten kommer ikke nødvendigvis (men muligens i blant) i tillegg til eventuelle andre pengebidrag inneværende semester.

En av ti har fått 40 000

Som vi har sett, får noen studenter støtte, andre ikke. Blant mottakerne er beløpene stort sett beskjedne, men enkelte mottar ganske store summer. Ser vi på økonomiske bidrag fra nærmeste familie hittil i år , har tiendedelen som har mottatt minst, bare fått småbeløp på inntil 1 500 kroner, mens den heldigste tiendedelen rapporterer summer på over 20 000 kroner. Blant dem som mottar regelmessig økonomisk støtte , sier ni av ti mottakere at de har fått over 4 000 kroner per år, mens en av ti mottakere har fått over 40 000 kroner (Løwe og Sæther 2007).

Foreldrene undervurderes?

Det er grunn til å spørre om tallene gir et fullgodt bilde av foreldrenes økonomiske betydning. I tillegg til at studentene vil kunne glemme penger de har mottatt, vil enkelte former for økonomisk støtte uansett ikke fanges opp av spørsmålene som er stilt. Spørsmålene vil nok gi begrenset innsikt i omfang eller betydning av at foreldrene kjøper, eller spleiser på, mindre eller større gjenstander som møbler, hvite-/brunevarer, bil eller bolig. Eller for eksempel reiser. Det å bo gratis eller billig hjemme enten innimellom, i ferier eller for den saks skyld under hele eller deler av studietiden, er en viktig form for økonomisk støtte som også kommer utenom (Løwe og Sæther 2007, Hellevik 2005, Løwe 1995).

Viktigst for de yngste

Et interessant spørsmål er hvilke forhold som virker inn på sannsynligheten for å få - og få mye - støtte. Yngre studenter får i likhet med heltidsstudenter, enslige studenter og studenter med lav arbeidsinntekt oftere støtte fra familien enn andre (Løwe og Sæther 2007). Studenter som er samboende eller gift, men som ikke har barn, mottar de høyeste beløpene - mens par med barn får sjeldnest og minst støtte (tabell 2). Det er verdt å merke seg at dette kun er bivariate sammenhenger, som ikke nødvendigvis indikerer hvilke forhold som påvirker sannsynligheten den enkelte student har for å få - eller få mye - støtte, når vi kontrollerer for andre forhold. Dette kommer vi tilbake til i en multivariat analyse hvor vi ser på flere forhold samtidig (se boks).

Forskjellene mellom ulike grupper av studenter må sees i sammenheng med at det er aldersforskjeller mellom gruppene, og at det er en «naturlig» sammenheng mellom alder og økonomiske bidrag fra foreldrene (Løwe og Sæther 2007). Flest mottakere finner vi som nevnt blant yngre studenter. Tabell 2 viser likevel at de som er noe eldre, gjerne får de høyeste beløpene. Dersom vi ser bidragene i forhold til andre inntekter, som generelt stiger kraftig med alder (Løwe og Sæther 2007), får vi likevel et klart inntrykk av at foreldrene i gjennomsnitt har mindre økonomisk betydning jo eldre studentene er . Denne sammenhengen illustreres i figur 1, som viser økonomiske bidrag fra nærmeste familie beregnet både som andel av studentens «disponible beløp» (se boks) inkludert støtte fra familien , og sett i forhold til studentens arbeidsinntekt (yrkesinntekt før skatt), i ulike aldersgrupper.

Sosiale forskjeller

Flere studier har vist at «sosial bakgrunn», i betydningen foreldres økonomiske ressurser og utdanningsnivå, kan ha betydning for barnas sjanser til å få støtte hjemmefra i en etableringsfase (Hellevik 2005, Løwe 1995). Levekårsundersøkelsen for studenter 2005 bekrefter at både andelen som får økonomisk hjelp fra foreldrene, og mottatt beløp, øker klart med foreldrenes utdanningsnivå. Figur 2 og figur 3 viser at foreldre med utdanning på høyskole - eller universitetsnivå1 - særlig når begge har det - er mer tilbøyelige til å gi støtte til barna enn foreldre som ikke har slik høyere utdanning - eller når bare den ene har det. Dette må sees i sammenheng med at høy utdanning ofte er en indikasjon på høy inntekt og andre økonomiske ressurser, og antakelig også på at man har normer som verdsetter høy utdanning.

Det er imidlertid samtidig verdt å merke seg at andelen som studerer på heltid, er høyere når én av - og særlig når begge - foreldrene har høyere utdanning (Løwe og Sæther 2007). Det samme gjelder gjennomsnittlig bruk/mottak av Lånekassens ytelser. Videre synker arbeidsinntekten - og dels også disponibelt beløp uten støtte fra foreldrene - med antall foreldre som har høyere utdanning, slik figur 4 viser. Tar vi med støtten fra foreldre/familie, jevnes inntektene noe - men langt fra fullstendig - ut. Det må presiseres at dette er bivariate forskjeller (se boks), som må sees i lys av at barn av høyt utdannete foreldre relativt ofte studerer heltid og er unge.

Får etter behov?

Man skulle kanskje tro at foreldre trer støttende til der behovet er størst. Levekårsundersøkelsen for studenter viser riktignok at studenter med lav inntekt, og heltidsstudenter, oftere mottar bidrag fra foreldrene enn studenter med høy inntekt og deltidsstudenter (Løwe og Sæther 2007). Heltids- og deltidsstudenter er imidlertid ofte to ganske ulike typer studenter. De som studerer på deltid er blant annet i gjennomsnitt 10 år eldre enn heltidsstudentene (Løwe og Sæther 2007). Og som vi har sett, er det en klar sammenheng mellom støttemottak og alder. Det kan dermed tenkes at heltidsstudenter ikke får mer støtte fordi de er heltidsstudenter (og har lav arbeidsinntekt), men fordi de er unge .

For å belyse forholdet mellom behov og støttemottak nærmere kreves en multivariat analyse (se boks), der vi kontrollerer for alder og også for andre relevante forhold. Studentens kjønn, alder, parstatus, studiested og lokalisering, om man er deltidsstudent, arbeidsinntekt, tilbakelagt studieperiode og foreldrenes utdanningsnivå er alle forhold som har bivariat betydning (se boks) og/eller som kan tenkes å være relevant for å motta støtte (Løwe og Sæther 2007). En multivariat analyse der disse forholdene tas i betraktning, og som er nærmere presentert i Løwe og Sæther 2007 (side 55), avdekker at bare studentens alder og foreldrenes utdanning har selvstendig betydning for hvor mye en student mottar av støtte. Studenter under 30 år mottar i gjennomsnitt 2 300 kroner mer enn eldre studenter, og de som har to foreldre med høyere utdanning, mottar 2 800 kroner mer enn de som har en eller ingen høyt utdannete foreldre. Beløpene gjelder støtte mottatt hittil i år , når de andre forholdene i modellen holdes konstant.

Foreldrenes utdanningsnivå viktigst

Vår antakelse om at det finnes en direkte sammenheng mellom støttemottak og behov , indikert ved om studenten studerer på heltid, eller om han/hun har lav arbeidsinntekt, får ingen støtte i den multivariate analysen. Heller ikke en alternativ modell der arbeidsinntekt erstattes med studentens disponible beløp (se boks) avdekker noen direkte sammenheng mellom inntektsforhold og støtte hjemmefra. Det kan dermed se ut til at foreldrenes evne og muligens vilje til å gi, her målt ved deres utdanningsnivå, har større betydning for barnas støttemottak enn barnas behov målt ved inntekt. Det kan imidlertid også tenkes at årsaksretningen til dels er motsatt, at barn som får støtte hjemmefra ikke trenger å jobbe nettopp fordi de får denne støtten. Hvorvidt dette er tilfelle, kan vi ikke fastslå på grunnlag av Levekårsundersøkelsen for studenter. Beløpene studentene mottar fra foreldrene er imidlertid svært beskjedne, både i forhold til det studenter tjener på å jobbe, og i forhold til støtten de tilbys fra Lånekassen (Løwe og Sæther 2007).

At beløpene fra foreldrene er så beskjedne som de er, tilsier at barn av høyt utdannete foreldre neppe velger å ta høyere utdanning fordi de får støtte hjemmefra. Men det kan utvilsomt være en fordel å vite at foreldrene kan trå til økonomisk om det virkelig skulle knipe.

1 Høy utdanning er her definert som utdanningsnivå 6 eller over ifølge NUS, Statistisk sentralbyrå (2000).

Referanser

Fekjær, S. N. (2000): Rike barn låner mest? Samfunnspeilet 6/2000, Statistisk sentralbyrå.

Gulbrandsen, T. (2006): Levekårsundersøkelse blant studenter. Dokumentasjonsrapport, Notater 2006/42, Statistisk sentralbyrå.

Hellevik, T. (2005): På egne ben : unges etableringsfase i Norge , Rapport 2005/22, NOVA.

Lewis-Beck, M. (1980): Applied regression . An introduction , SAGE Publications.

Løwe, T. og J. P. Sæther (2007): Studenters inntekt , økonomi og boforhold . Levekårsundersøkelsen for studenter 2005 , Rapporter 2/2007, Statistisk sentralbyrå.

Løwe, T. (1995): « Etableringsassistanse » - Om omfang og fordeling av økonomisk bistand til unge i etableringsfasen , Rapport 95/5, INAS (nå NOVA), Oslo.

Statistisk sentralbyrå (2000): Norsk standard for utdanningsgruppering . ( NUS - koder ), NOS C 617.

Ugreninov, E. og O. Vaage (2006): Studenters levekår 2005 ,, Rapporter 22/2006, Statistisk sentralbyrå.

Torkil Løwe er førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for Demografi/levekårsforskning (torkil løwe@ssb.no ).

Tabeller:

• Tabell 1 Andel studenter som har foreldrene som viktig inntektskilde, etter bakgrunnsvariabel. 2005. Prosent
• Tabell 2 Andel studenthusholdninger som har mottatt økonomiske bidrag fra nærmeste familie hittil i år til dekking av løpende utgifter og/eller utgifter ellers, og omtrentlig beløp mottatt, etter bakgrunnsvariabel. Prosent, kroner og antall mottakere