Barn i lavinntektsfamilier 1996-2004

Hovedformålet med rapporten er ved hjelp av registerdata å belyse utviklingen i årlig og vedvarende lavinntekt blant barnefamilier i perioden 1996 til 2004. I rapporten er det hovedsakelig barn 0-15 år som studeres, men siden barn som oftest blir forsørget av foreldre eller andre foresatte, har det liten mening å se på de individuelle inntektene til barna. Det er derfor familiens samlede inntekt som benyttes til å avgjøre om barna har lavinntekt eller ikke.

Vi ser nærmere på hvordan forekomsten av lavinntekt varierer med forhold som for eksempel barnas alder og hvilken familietype de tilhører, foreldrenes yrkestilknytning, innvandrerbakgrunn og hvor i landet de bor. Det er hovedsakelig benyttet en tradisjonell tilnærming der lavinntekt er definert ut i fra en relativ avstand til det generelle inntektsnivået i hele befolkningen (medianinntekten).

Resultatene viser at det mellom 1996 og 2004 ble flere barn i familier med lavinntekt. Etter en viss nedgang i andelen barn med lavinntekt fra 1996 fram mot slutten av 1990-tallet, var det en klar økning etter år 2000. I følge EUs målemetode for lavinntekt økte andelen barn 0-15 år i familier med årlig lavinntekt fra 5,8 prosent i 1998, som var det laveste nivået i perioden, til 7,7 prosent i 2004. Dersom en benytter andre lavinntektsdefinisjoner, for eksempel OECDs målemetode for lavinntekt, finner en samme utvikling. I følge denne definisjonen økte andelen barn i lavinntektsfamilier fra 3,4 prosent til 4,9 prosent i samme periode. Uansett målemetode er det altså et økende antall barn som tilhører familier som ikke har hatt den samme inntektsveksten som befolkningen generelt.

Vi finner en tilsvarende utvikling i vedvarende lavinntekt, det vil si lavinntekt i en periode på minst tre år. Her økte andelen barn i lavinntektsfamilier i følge EUs målemetode fra 4 prosent for årene 1998-2000 (lavest), til 5,6 prosent for perioden 2002-2004 (høyest). Om lag 44 000 barn under 16 år hadde vedvarende lavinntekt i følge EUs målemetode i perioden 2002-2004.

Det er betydelige forskjeller i lavinntekt blant ulike typer barnefamilier, og forskjellene ser ut til å ha forsterket seg de siste årene. Rekruttering av barn til lavinntektsgruppen har først og fremst skjedd fra de familier som tradisjonelt er sterkt overrepresentert under lavinntektsgrensen. Dette gjelder for eksempel barn av enslige forsørgere, barn i store familier og barn med ikke-vestlig landbakgrunn.

Selv om innvandrerbarn er klart overrepresentert blant dem med lavinntekt, er det betydelige variasjoner, blant annet på bakgrunn av foreldrenes opprinnelsesland. Mens barn med bakgrunn fra Sri Lanka, Filippinene og India har relativt liten sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen, er andelen meget høy for barn i familier med bakgrunn fra Irak, Pakistan, Tyrkia og Somalia. En viktig forklaring på forskjeller i lavinntekt blant innvandrerbarn er ulik grad av yrkestilknytning blant foreldrene.

Det er i tillegg betydelige geografiske forskjeller i lavinntekt. Svært få kommuner har ingen barnefamilier under lavinntektsgrensen. Andelen barn med ikke-vestlig bakgrunn, antall yrkestilknyttede i familien og mange barnerike familier er med på å forklare kommunevise variasjoner. Vi finner en sterk samvariasjon mellom mottak av sosialhjelp og høye lavinntektsandeler i en del kommuner. Selv om ikke alle barnefamilier med lavinntekt mottar sosialhjelp, underbygger dette at mange barn i disse kommunene er økonomisk utsatte.

Prosjektstøtte: Arbeidet er finansiert av Sosial- og helsedirektoratet.