Barnefamilienes inntekter blant dem som økte mest

Det viser Statistisk sentralbyrås analyser av barnefamiliers inntektsutvikling på 1990-tallet. Analysene er gjort på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet. Les hele rapporten her .

Barnefamiliene var blant inntektsvinnerne på 1990-tallet, og da særlig par med barn i alderen 0-17 år. Disse barnefamiliene hadde en økning i inntekt etter skatt per forbruksenhet på 31 prosent fra 1990 til 2000. Kun par uten barn boende hjemme og hvor eldste person er i alderen 45-64 år, hadde en høyere inntektsvekst i samme periode, med 37 prosent. Til sammenligning var den gjennomsnittlige inntektsveksten for alle husholdninger på 27 prosent ( se tabell 1 ).

Enslige forsørgere med barn i alderen 0-17 år hadde ikke den samme høye inntektsveksten, men inntektene økte med gjennomsnittlig 23 prosent også for denne gruppen barnefamilier. Dårligst inntektsvekst på 1990-tallet hadde yngre og eldre enslige, det vil si enslige under 45 og enslige over 65 år, med en økning i inntekt etter skatt på 17 prosent. Inntektsveksten var sterkest i andre halvdel av 1990-tallet, samtidig som den generelle konjunkturoppgangen i perioden.

Overføringer fortsatt viktigste inntektskilde for enslige forsørgere med små barn

For par med barn utgjør yrkesinntekten godt over 80 prosent av familiens samlede inntekt. To yrkesinntekter har blitt stadig mer vanlig i disse barnefamiliene. Mange enslige forsørgere har også en relativt sterk tilknytning til arbeidsmarkedet, men yrkesinntekt betyr likevel gjennomsnittlig langt mindre for disse barnefamilienes økonomi. Ulike overføringer som overgangsstønad, barnetrygd og underholdsbidrag, har riktignok blitt mindre viktig på 1990-tallet, i takt med økende yrkesdeltakelse blant eneforsørgerne, men overføringer er fortsatt viktigste inntektskilde for enslige forsørgere med barn under skolepliktig alder. Blant enslige forsørgere med barn i alderen 0-3 år og 4-5 år utgjorde overføringene henholdsvis 58 og 52 prosent av samlet inntekt i 2000. Blant eneforsørgere med eldre barn, 6-17 år, hadde overføringer en andel på 27 prosent i 2000.

Familier med små og mange barn klatrer i inntektsfordelingen

Dersom vi deler alle husholdningene i landet inn i fire like store inntektsklasser, er visse typer barnefamilier overrepresentert i de høye inntektsklassene, mens andre gjør seg mer gjeldende i de lavere inntektsklassene ( se tabell 2 ). Hovedforskjellen går som forventet mellom barnefamilier med henholdsvis en eller to forsørgere. I 2000 var for eksempel nesten 37 prosent av alle par med barn der yngste barn var i aldersgruppen 6-17 år å finne i den høyeste inntektsklassen, mens bare 4 prosent var i den laveste. Dette står i klar kontrast til enslige forsørgere med barn i alderen 4-5 år, der bare 2 prosent hadde så høye inntekter at de havnet i den høyeste inntektsklassen, mens godt over halvparten (54 prosent) var å finne i den laveste inntektsklassen. På tross av slike store forskjeller barnefamiliene imellom, er det grunnlag for å påstå at barnefamiliene i løpet av 1990-tallet klatret oppover i inntektsfordelingen. En gruppe som klart har forbedret sin relative situasjon, er husholdninger med de yngste barna. Det ble for eksempel klart færre både par og enslige med barn i alderen 0-3 år, i den laveste inntektsklassen mellom 1990 og 2000. En annen gruppe som også har flyttet seg oppover i fordelingen er de barnerike familiene. Blant par med 3 eller flere barn gikk andelen i den laveste klassen ned fra 11 prosent i 1990, til 8 prosent i 2000. Det ble også færre enslige forsørgere med 2 eller flere barn i laveste inntektsklasse i samme periode, selv om disse barnefamiliene fremdeles var kraftig overrepresentert nederst i inntektsfordelingen i 2000 (43 prosent).

For mer informasjon: mads.ivar.kirkeberg@ssb.no , tlf. 62 88 52 45, eller jon.epland@ssb.no , tlf. 56 57 20 84.

Tabeller:

• Tabell 1 Inntekt etter skatt pr. forbruksenhet (E = 0 .5), etter husholdningstyper. Gjennomsnitt. 1990-2000. 2000-kroner. 1990 = 100
• Tabell 2 Husholdningenes inntekt etter skatt pr. forbruksenhet (E=0,5), etter kvartiler og husholdningstyper. Prosentvis fordeling. 1990, 1995 og 2000