Nordmenns kaffeforbruk - før og nå

«En overvættes Nydelse af Kaffe»

Publisert:

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder kaffedrikking. At nordmenn er glade i kaffe er ikke noe nytt. Allerede på 1850-tallet advarte legestanden mot det store og stadig økende kaffeforbruket i de norske hjem.

Forfatter: Ragnhild Rein Bore / Hege K. Fosser Pedersen

I fjor ble det importert 40,8 tusen tonn( 1 ) kaffe til Norge, det vil i snitt si rundt 8,8 kg kaffe per person. Det tilsier at alle nordmenn over 15 år i snitt drakk rundt fire kopper kaffe daglig.( 2 ) Importen er høyere enn de foregående år på 2000-tallet, men lavere enn i 1999 da gjennomsnittet var 9,8 kg per person. Forbruksundersøkelsene de siste årene viser at forbruket av kaffe i norske hjem ligger stabilt på 5,3-5,4 kg per person. På 2000-tallet har norske husholdninger brukt mellom 650 og 690 kroner året av sitt budsjett på kaffe. Det tilsvarer 0,2 prosent av husholdningens totale budsjett. Totalt ble det importert brent koffeinholdig kaffe til Norge for omkring 716 millioner kroner i 2005, viser foreløpige tall. Størsteparten kommer fra Brasil.

Bekymrede leger

Kaffen kom til Norge allerede på slutten av 1600-tallet, men slo ikke til som drikk før 1850-tallet. Mange setter dette i forbindelse med at det i 1842 ble ulovlig med hjemmebrent, og at kaffen ble en populær erstatning. Beregnet forbruk av kaffe per person i perioden 1866-1924 økte fra 3,25 kg til rundt 6,5 kg tidlig på 1920-tallet, det vil si lavere enn i dag. Allikevel var distriktslegene svært bekymret over det økende kaffeforbruket i Norge, noe som blant annet ble reflektert/påpekt i den tidlige helsestatistikken.

Legene mente kaffedrikkingens var en av årsakene til alle mageproblemene «almuen» på denne tiden var plaget av. Fra Hedmark ble det for året 1854 rapportert i «Beretning om Sundhetstilstanden og Medicinalforholdene» at kaffedrikken ble drevet til en grad av «... Umaadelighed, at den nödvedigviis maa virke skadeligt paa Helbreden.» Samme år skrev en av distriktslegene i Bratsberg amt (Telemark) at «Den der rigelige Nydelse af Flesk og udbredte Kaffedrik fremkalder ofte Cardialgie [magesmerter]».

«Sundhetstilstanden og medicinalforholdene»

Den første norske offisielle helsestatistikken kom i 1856 med navnet «Beretning om Sundhetstilstanden og Medicinalforholdene» og den ble gitt ut til 1961 da tittelen ble endret til NOS Helsestatistikk. Foruten å tallfeste en lang rekke sykdomstilfeller, dødsårsaker, utdannet helsepersonell etc. på nasjonalt nivå inneholder beretningene fram til 1922 også innberetninger fra alle fylkene. I fylkesberetningene finnes avsnitt som omtaler «Levemaadens Indflydelse paa de gjængse Sygdomme». Her ble ymse betraktninger om den lokale hygienen, om kostholdet, boligstandarden, bekledning, sedeligheten etc. fra de innrapporterende legene trukket fram. Det er under disse avsnittene kaffesitatene er hentet fra.

Kaffe, alkohol og sedelighet

At kaffeforbruket blant folk økte på denne tiden var ikke de rapporterende legene i tvil om. Fra alle legene i Hedmark ble det i 1856 meldt at kaffe «... nydes i stor Mængde til alle Døgnets Tider». «Brugen af varme Drikke, især Kaffe er i samme Forhold tiltaget, som Brugen af Brændeviin er aftaget.», ble det meldt fra Hordaland (1855), fra Akershus ble det rapportert at «Nydelsen af bayersk øl og tildels stærk Kaffe stadig blev mere og mere almindelig.» (1858), og fra Oppland at «Kaffeforbruget angives at være steget tildels til en utrolig Grad.» (1859). På 1860-tallet kom det stadig flere bekymringsmeldinger av typen «kaffe nytes i Overmaal» og «Misbrug av Kaffe er tiltagende».

I medisinalberetningene fra 1850- og 1860-tallet plasseres ofte kaffen sammen med misbruk av alkohol og tobakk, og noen ganger til og med tett sammen med kommentarer om sedelighetstilstanden. Fra Christians amt (Oppland) skrev en lege at det «I Lom klages over overdreven Kaffedrik og lav Sædelighed». På 1870- og 1880-tallet ble det mer vanlig å se kaffedrikkingen som et onde fordi den fortrengte melk, og særlig mente legene var det uheldig at barn drakk så mye kaffe. Fra Kristiansundsdistriktet ble det meldt at «Melk er der ei heller Mangel paa i Almindelighed; men Ulykken stikker i, at Kaffeen foretrækkes og derfor er en langt sædvanligere daglig nydelse saavel blandt Voxne som Børn.» (1871), fra Smaalenene (østfold) at «Barna får allslags kost, ikke minst kaffe.» (1873), og fra Jarlsberg-Laurvigs amt (Vestfold) at «Melkens dyrhed fremkalder overdreven Nydelse af Kaffe» (1875). Flere leger meldte etter hvert at det var et problem at bøndene solgte melken til de nyopprettede meieriene for å få inntekter i stedet for å drikke den selv.

Nordmenn - et kaffedrikkende folk

Det er ikke mye som tyder på at legenes bekymringsmeldinger fikk konsekvenser. Nordmenn i alle sosiale lag hadde tydeligvis fått smaken på kaffe. Fra Romsdal klages det over «en overvættes Nydelse af Kaffe» (1858), fra Sørlandet at kaffe «for Mange er en saadan Nødvendighed, at de heller undvære andre mere nærende Madvarer for at kunne forskaffe sig samme.» (1859), fra Oppland at «man heller undværer den nødvendigste Mad for at have Kaffekjedlen stadig paa Varmen.» (1874), fra Trøndelag at kaffeforbruket var stort og en nødvendighet selv for de fattige (1863), at kvinnene drakk kaffe i «etvæk - Dag og Nat.» (1885) og at i enkelte hjem stod «kaffekjedlen over ilden hele dagen.» (1915). En lege i årsberetningen for 1910 bemerker at antallet måltider hadde økt på grunn av kaffen ettersom morgen- og ettermiddagskaffen fikk følge av brød med smør.

I en forbruksundersøkelse fra 1888 i regi av Det Statistiske Centralbureau kom det fram at gjennomsnittsforbruket på var på 3,95 kg kaffe per voksne person. Husmenn hadde det laveste forbruket, mens arbeiderne hadde det høyeste med 5,78 kg. Det høyeste forbruket fant man i «Sønden- og østenfjelds» (Meddelelser, No. 4, 1889)


(1) Tallet er rettet fra 40,8 tonn.

(2) Basert på 60 g kaffe per liter drikke og 1,25 dl drikke per kopp.


Historisk statistikk: http://www.ssb.no/a/histstat/

Kilder :

Kaffe, sukker, sirup og tobakk. Beregnet forbruk pr. person. 1866-1924. Kg.

«Sunnhetstilstanden og medicinalforholdene» - utgaver fra 1853 til 1921. Hver tiende årgang av «Sunnhetstilstanden og medicinalforholdene» vil for øvrig bli tilgjengelige i PDF-format på http://www.ssb.no/a/histstat/ i løpet av 2006.

Kontakt