Notater 2020/14
Fastlegers inntekter og kostnader i 2018
Dette notatet gir en oversikt over fastlegers inntekter og utgifter. Hovedformålet er å gi et tallgrunnlag som kan være til hjelp i forhandlingene om fastlegers økonomiske vilkår mellom Helse- og omsorgsdepartementet, KS og Legeforeningen.
Det var 4 787 fastleger per 31. desember 2018. De hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt på nesten 1,5 millioner kroner dette året. Men bruttoinntekten viser ikke nødvendigvis hva personene har hatt av inntekter i rollen som fastlege. Bruttoinntekten kan også inkludere inntekter som er tjent utenfor fastlegejobben.
Tilgjengelige data fra skattemeldingen og næringsoppgaven viser oss summen av alle fastlegenes inntekter og kostnader, men ikke hva som stammer fra fastlege-drift, og hva som stammer fra andre aktiviteter. I notatet er det forsøkt ulike tilnærminger for å svare på hva fastleger tjener og hva det koster å drive som fastlege.
I kapittel 3 forsøker vi å finne frem til en populasjon med «representative» fastleger, som blant annet har jobbet som fastleger hele året og ikke er fastlønnet. Vi viser hvordan fastlegers inntekter og kostnader varierer etter ulike forhold. Ikke uventet øker fastlegenes inntekter og kostnader med listelengden. I små kommuner ser det ut til at fastlegers driftsinntekter og -kostnader er lavere enn i større kommuner.
Vi ser også på differansen mellom fastlegenes driftsinntekter og inntekter som vi vet sikkert at stammer fra fastlegedrift. Om lag 40 prosent av fastlegene har driftsinntekter som er minst 10 prosent høyere enn summen av basistilskudd, refusjoner og pasienters egenbetaling.
I kapittel 4 ser vi på spredningen i fastlegenes inntekter og kostnader etter at vi har avgrenset populasjonen for å finne relevante fastleger med tanke på inntektsfor¬handlingene. Da finner vi at halvparten av fastlegene har driftsinntekter mellom 1,2 millioner kroner og 1,85 millioner kroner.
I kapittel 5 viser vi utviklingen i fastlegenes bruttoinntekt, driftsinntekter- og kostnader fra 2016 til 2018. I gjennomsnitt har bruttoinntekten økt med 4 prosent, mens både driftsinntektene og -kostnadene har økt med 8 prosent.
I kapittel 6 ser vi nærmere på fastlegenes lønnsinntekter. Fastlegene organiserer sin praksis på mange ulike måter. Noen er fastlønnede, noen driver aksjeselskap og lønnes fra selskapet, mens andre driver enkeltpersonforetak og mottar ikke lønn, men næringsinntekt. Mange fastleger driver også med annen virksomhet enn fastlegevirksomheten som påvirker inntekter og kostnader. Ved å koble data fra fastlegeregisteret og sysselsettingsregisteret i SSB kan vi si noe mer om aktiviteten som lønnstaker. Blant 4 787 fastleger per 31.12.2018 var det 2 947 fastleger som hadde drift hele året og én eller flere lønnstakerjobber. I alt sto disse for 1 821 avtalte årsverk fordelt på 4 002 lønnstakerjobber. 34 prosent av disse årsverkene var utenom «allmenn legetjeneste». Totalt 1 448 av fastleger med drift hele året hadde ingen lønnstakerjobber.
I siste del av notatet vurderer vi resultatene og presenterer muligheter for videre analyser.
Om publikasjonen
- Tittel
-
Fastlegers inntekter og kostnader i 2018
- Ansvarlig
-
Gunnar Claus og Ingrid Hatlebakk Hove
- Serie og -nummer
-
Notater 2020/14
- Utgiver
-
Statistisk sentralbyrå
- Emner
-
Metoder og dokumentasjon, Inntekt og formue , Helsetjenester, Metoder og dokumentasjon
- ISBN (elektronisk)
-
978-82-587-1103-9
- ISSN
-
2535-7271
- Antall sider
-
29
- Om Notater
-
I serien Notater publiseres dokumentasjon, metodebeskrivelser, modellbeskrivelser og standarder.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste