Fattigdomsrisiko

Analysene i denne rapporten bekrefter mye av det vi vet fra tidligere forskning på området om at andelen som faller under en lavinntektsgrense varierer med hvilke definisjoner vi legger til grunn. Vi har brukt to relative tilnærminger som tar utgangspunkt i ekvivalensinntekter (EU og OECDs ekvivalensvekter) og en absolutt budsjettilnærming basert på en tilpasset versjon av SIFOs standardbudsjett for husholdninger. Ved de relative tilnærmingene ser det ut til at terskelverdien, altså hvor stor andel av medianinntekten en husholdning må ha for å komme over lavinntektsgrensen, har større betydning enn variasjon i ekvivalensvekter, selv om de ulike ekvivalensvektene har noe å si for hvilke grupper som er utsatt. Vi har også laget varianter av definisjonene hvor vi har holdt studenter og personer med finanskapital utenfor, samt lagt til inntekt av å bo i eid bolig. Et hovedtrekk som går igjen er likevel at unge aleneboende, personer bosatt i sentrale strøk, sosialhjelpsmottakere, personer bosatt i husholdninger med lite yrkesaktivitet og innvandrere er grupper som jevnt over opplever større fattigdomsrisiko i form av lavinntekt enn andre.

I analysen av levekår har vi først sett på i hvor stor grad det er overhyppighet av ulike levekårsproblemer i ulike lavinntektsgrupper. Så har vi laget en additiv indeks for levekårsproblemer hvor vi har sett på andel som opplever problemer over en gitt terskelverdi. Dette kaller vi levekårsfattigdom. Når vi ser på ulike gruppers utsatthet her, samsvarer det i stor grad med hvilke grupper som er utsatt for lavinntekt, men med noen nyanseforskjeller. I analysen av sammenhengen mellom lavinntekt og levekårsproblemer ser vi også at personer som faller under våre ulike definisjoner av lavinntekt er mer utsatt for levekårsproblemer enn befolkningen totalt. Her spiller imidlertid valget av definisjonen av lavinntekt en viktig rolle. Spesielt ser vi at det å holde studenter utenfor gir et mer positivt bilde av lavinntektsgruppers levekår, mens det å holde formuende utenfor gir et mer negativt bilde. En multidimensjonal analyse viste at levekårsproblemer som er knyttet til at man har økonomiske problemer eller ikke råd til å skaffe seg goder henger nøye sammen med lavinntekt. Boligproblemer viser ikke like sterk sammenheng, og sosial ekskludering og organisasjonsdeltakelse viser liten sammenheng med lavinntekt.

Vår konklusjon er derfor at lavinntekt fanger opp noen vesentlige dimensjoner knyttet til fattigdom, mens andre dimensjoner som også vanligvis tolkes inn i et fattigdomsbegrep ikke fanges opp. Lavinntektsgrenser som tar hensyn til formue viser seg å ha sterkest påvirkning på levekår. Vi fant også lite forskjell mellom ettårige og vedvarende mål på lavinntekt når det gjelder levekårseffekter. Både relative og absolutte mål på lavinntekt gir forklaringskraft.