Flere forsørgere er ofte en vei ut av lavinntekt

Deler vi årene 2007 - 2014 opp i to ulike fireårsperioder (2007-10 og 2011-14) var det om lag like mange barn som havnet i gruppen med vedvarende lavinntekt fra den ene til den andre fireårsperioden, som det var barn som forlot denne. I 2014 var det 638 000 barn i alderen 7-17 år, og som hadde bodd i landet i alle årene mellom 2007 og 2014. Av disse var 1,8 prosent tilgang til lavinntektsgruppen fra den ene til den andre fireårsperioden, mens om lag 2 prosent av barna forlot lavinntektsgruppen fra den ene til den andre perioden. Den største gruppen var likevel barn som tilhørte husholdninger med vedvarende lavinntekt i begge fireårsperiodene, 3,5 prosent av alle barn. Dette kommer fram i SSB-rapporten «Inntektsmobilitet blant barnefamilier med lav inntekt 2007-2014».

Hvilke barn tilhører husholdninger med permanent lave husholdningsinntekter?

I gruppen av barn som hadde vedvarende lavinntekt i begge periodene, er det en høy andel som har innvandrerbakgrunn. Nesten halvparten av barna i denne gruppen, 47 prosent, var enten selv innvandrere fra land i Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EØS og Oseania utenom Australia og New Zealand, eller født i Norge med foreldre med slik bakgrunn. Blant alle barnefamilier er andelen med innvandrerbakgrunn kun på 6 prosent, altså er det en klar overrepresentasjon av barn i lavinntektshusholdninger i denne gruppen. Hovedinntektstakeren har også lav utdannelse i barnehusholdninger med permanent lave inntekter. Nær halvparten har kun utdanning tilsvarende grunnskole som høyeste nivå. Blant barnefamilier i alt er det bare 14 prosent av hovedinntektstakerne med så lav utdanning. Mange av disse barna er videre bosatt i hovedstadsområdet. Mens ti prosent av alle barn var bosatt i Oslo i 2014, var dette tilfelle for hvert fjerde barn i gruppen med permanent lave husholdningsinntekter. Denne lavinntektsgruppen er også kjennetegnet av at husholdningene gjennomgående er store, og at få av de voksne er i arbeid.

Sterk sammenheng mellom demografiske begivenheter og det å forlate lavinntektsgruppen

Det er først og fremst demografiske endringer, som for eksempel en økning i tallet på voksne husholdningsmedlemmer, som i størst grad sammenfaller med det at barn forlater lavinntektsgruppen. Dette var tilfelle for 53 prosent av alle barn som er avgang fra lavinntektsgruppen mellom de to fireårsperiodene. Typiske tilfeller vil være der en ny, ofte yrkesaktiv, partner flytter sammen med en enslig forsørger, og dermed bidrar til at husholdningsinntektene øker. Men også økt yrkesaktivitet blant eksisterende husholdningsmedlemmer sammenfaller med at barn kommer ut av lavinntektsgruppen. Om lag en firedel av alle barn som kom seg ut av lavinntektsgruppen fra den ene til den andre perioden, gjorde dette fordi en eller flere av de voksne i husholdningen ble yrkestilknyttet.

Andre økonomiske endringer, som for eksempel det at yrkestilknyttede jobber mer enn før, eller økte inntekter i form av stønader eller kapitalinntekter, ser derimot ut til å ha vært av mindre betydning i denne perioden. Bare vel 5 prosent av barna som forlot lavinntektsgruppen gjorde dette på grunn av slike økonomiske endringer.

Økonomiske endringer betyr mer for innvandrerbarn

Når det gjelder hvilke faktorer som sammenfaller med det å forlate lavinntektsgruppen, er det forskjeller mellom barn med og uten innvandrerbakgrunn. For barn uten innvandrerbakgrunn er det først og fremst en økning i antall voksne husholdningsmedlemmer som er den viktigste forklaringen. Dette var tilfelle for 56 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn, men kun for 43 prosent av innvandrerbarn. Økt tilknytning til arbeidslivet blant husholdningsmedlemmene betyr på den annen side mer for innvandrerbarn enn blant barn uten innvandrerbakgrunn. Nærmere 36 prosent av alle barn med innvandrerbakgrunn som forlot lavinntektsgruppen, opplevde at dette sammenfalt med en økning i antall yrkestilknyttede i husholdningen. For barn uten innvandrerbakgrunn var dette tilfelle for 22 prosent. Det er videre først og fremst innvandrerbarn med bakgrunn fra de nye EU-landene i Øst-Europa, som opplever en slik endring. Mer enn halvparten av disse barna kom ut av lavinntektsgruppen fordi det ble flere yrkesaktive i husholdningen. Her er det nærliggende å peke på at mange av ektefellene til arbeidsinnvandrerne som kom i løpet av første fireårsperiode, trolig selv ble yrkesaktive i løpet av siste fireårsperiode.

Tabell 1. Ulike demografiske og sosio-økonomiske endringer blant barn under 18 år (2014) som er avgang fra lavinntektsgruppen

Til tabellen

Motsatt utvikling for barn som kommer inn i lavinntektsgruppen

De barna som kom inn i lavinntektsgruppen, gjorde dette først og fremst fordi det ble færre voksne i husholdningen. Dette var tilfelle for 39 prosent av barna i denne gruppen, mens 20 prosent opplevde at antall yrkestilknyttede ble redusert i perioden - uten endringer i tallet på voksne. Det var også relativt mange, 22 prosent, som opplevde at også det å få flere voksne i husholdningen førte til at de havnet i lavinntektsgruppen. En forklaring her kan være at i disse tilfellene førte dette til at forsørgelsesbyrden til husholdningen økte.

Det er igjen forskjeller mellom barn med og uten innvandrerbakgrunn, og på nytt så ser det ut som at det i større grad er demografiske begivenheter som gjør at barn uten innvandrerbakgrunn havner i lavinntektsgruppen, mens endring i de voksnes yrkestilknytning er viktigst for innvandrerbarn. Nærmere 44 prosent av alle barn uten innvandrerbakgrunn som havnet i lavinntektsgruppen fra den ene til den andre fireårsperioden, opplevde å få en reduksjon i tallet på voksne husholdningsmedlemmer i samme periode. For barn med innvandrerbakgrunn var denne andelen klart lavere, 26 prosent. På den annen side var det relativt sett flere innvandrerbarn i denne gruppen som opplevede at det ble færre yrkestilknyttede i husholdningen, selv om antall voksne ikke endret seg. Tabellen viser også at det å havne i lavinntektsgruppen også i noen grad sammenfaller med det å få en nedgang i visse typer av inntekter, som for eksempel overføringer. Dette gjelder først og fremst for de barna som har innvandrerbakgrunn og der de langt fleste har bakgrunn fra land i Afrika, Asia mv. Det er her nærliggende å peke på at den viktigste stønaden til barnefamiliene, barnetrygden, ble klart mindre verdt i denne perioden.

Tabell 2. Ulike demografiske og sosio-økonomiske endringer blant barn under 18 år (2014) som er tilgang til lavinntektsgruppen

Til tabellen