Flere med jobb og alderspensjon

Fra og med inntektsåret 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år, forutsatt at man har opptjent en pensjon som minst tilsvarer minstepensjonsnivå i folketrygden det året man fyller 67 år. I 2012 var vel 960 000 personer, eller 19 prosent, av den bosatte befolkningen 62 år eller eldre. For aldersgruppen vi ser på, er inntekten fallende med økt alder. 62-åringene hadde en median samlet inntekt på 399 000 kroner i 2012, mens tilsvarende nivå for 75-åringene var 265 000 kroner. Skattereglene behandler pensjonsinntektene lempeligere enn yrkesinntekt. Derfor er det, som vist i figur 1, mindre inntektsforskjeller mellom aldersgruppene når vi måler inntekt etter skatt. 62-åringenes inntekt etter skatt utgjorde 75 prosent av samlet inntekt i 2012, mens tilsvarende andel for 75-åringene var 86 prosent.

Yrkesinntekten utgjør den viktigste inntektskomponenten frem til fylte 67 år. For 67-åringene utgjør yrkesinntekt og alderspensjon like stor andel av samlet inntekt, en andel på 29 prosent hver.

Over 50 prosent inntektsvekst

Den eldre delen av befolkningen har hatt en betydelig inntektsøkning i tolvårsperioden 2000-2012, målt i faste priser. Regnet ut fra medianinntekten for hver aldersgruppe har alle aldersklasser hatt en realvekst på over 50 prosent i perioden. Størst økning finner vi blant 69-åringene, der de som var 69 år i 2012, hadde 64 prosent høyere realinntekt enn dem som var 69 år i 2000. I samme periode har gjennomsnittlig årslønn for alle lønnstakere økt med 36 prosent.

 

Som vist i figur 3 utgjorde yrkesinntekten en større andel av samlet inntekt i 2012 enn i 2000 for alle aldersgrupper. Kapitalinntektens betydning for disse aldersgruppene er derimot redusert i perioden.

53 000 personer kombinerte jobb med tidligpensjon

Pensjonsreformen som trådte i kraft 1. januar 2011, gjorde det mulig å ta ut gradert eller full alderspensjon, og eventuelt kombinere denne med yrkesinntekt, fra og med fylte 62 år.

I 2012 var det nærmere 288 000 bosatte personer i Norge i aldersgruppen 62-66 år. Av disse mottok snaut 57 000 personer, eller 20 prosent, alderspensjon. De som kombinerte jobb med tidligpensjon, utgjorde i underkant av 53 000 personer (18 prosent av hele aldersgruppen). Dette er en økning fra drøyt 33 000 personer i 2011. De fleste i denne aldersgruppen fortsetter derimot i jobb uten å ta ut alderspensjon, vel 135 000 personer i 2012. Vi finner også at nærmere 96 000 personer verken mottar alderspensjon eller yrkesinntekt. Dessuten er det noen få, 4 000 personer, som mottar alderspensjon, men som står utenfor arbeidslivet.

Flere kombinerer arbeid og pensjon

Personer i aldersgruppen 62-66 år som mottar både alderspensjon og yrkesinntekt, var den gruppen som hadde høyest samlet inntekt, med et snitt på 718 000 kroner i 2012. Yrkesinntektene utgjorde den største andelen av samlet inntekt, 59 prosent. De yngste hadde større andeler av yrkesinntekt enn de eldste, mens alders- og tjenestepensjon var viktigere for de eldste. Selv om 62-åringene hadde størst andel yrkesinntekt i 2012, var det disse som hadde lavest samlet inntekt i denne gruppen, med drøyt 671 000 kroner i snitt. De eldre alderstrinnene hadde høyere inntekter. Disse hadde større andeler av alderspensjon og tjenestepensjon. 64-åringene rangerte høyest, med over 746 000 i gjennomsnittlig samlet inntekt. Fra 64 til 66 år ser vi at inntektsnivået gikk litt ned. 66-åringene hadde 729 000 kroner i gjennomsnittlig samlet inntekt i 2012.

Den minste gruppen, de som kun mottok tidlig alderspensjon uten å være yrkestilknyttet, hadde i gjennomsnitt en samlet inntekt på nærmere 417 000 kroner. Av alle i aldersgruppen 62-66 år var det bare de som verken mottok alderspensjon eller yrkesinntekt, som hadde lavere inntektsnivå. Alderspensjonen utgjorde 44 prosent av samlet inntekt for dem som tok ut tidligpensjon uten å være yrkestilknyttet, og var viktigere for de eldste enn for de yngste. AFP tilknyttet ny ordning i privat sektor utgjorde en liten del av samlet inntekt for noen personer i denne gruppen. Vi finner disse blant 63- og 64-åringene. Dette er en pensjon som utbetales i tillegg til fleksibel alderspensjon. I tillegg til alderpensjon er tjenestepensjon den viktigste inntektskomponenten for denne gruppen.

De fleste fortsetter i jobb uten å ta ut fleksibel alderspensjon

Den største gruppen i alderen 62-66 år er de som mottok yrkesinntekt, men som ikke tok ut alderspensjon i 2012. I alt utgjorde disse nær halvparten av hele aldersgruppen. Vi ser imidlertid at det er blitt færre i denne gruppen fra 2011 til 2012, fordi flere 62-66-åringer har begynt å ta ut tidligpensjon mens de fremdeles er yrkesaktive.

De som mottok yrkesinntekt, men ikke alderspensjon, hadde en gjennomsnittlig samlet inntekt på knapt 478 000 kroner. Inntektene var høyest for de yngste. Mens 62-åringene hadde en samlet inntekt på drøyt 506 000 kroner, hadde 66-åringene vel 457 000 kroner i snitt. Yrkesinntektene utgjorde 68 prosent av den samlede inntekten for alle i denne gruppen. For de eldste utgjorde yrkesinntektene en mindre del av den samlede inntekten enn for de yngste. Tjenestepensjon, AFP og andre overføringer var desto viktigere for de eldste. De som mottok AFP i denne gruppen, var tilknyttet AFP-ordning i offentlig sektor, eller gammel privat AFP-ordning, som ikke lar seg kombinere med fleksibel alderspensjon fra folketrygden.

De som verken mottok alderspensjon eller yrkesinntekter, hadde lavest inntektsnivå blant alle i aldersgruppen 62-66 år, med en samlet inntekt på drøyt 250 000 kroner i 2012. Kapitalinntektene utgjorde 6 prosent av samlet inntekt, mens overføringer utgjorde de resterende 94 prosentene. Av andre overføringer var det uførepensjon som var den viktigste inntektskilden. For eksempel mottok 62-åringene 70 prosent av inntektene sine i form av uførepensjon. For de eldste var AFP og tjenestepensjon viktigere og utgjorde 44 prosent av samlet inntekt. For denne gruppen var den avtalefestede pensjonen (AFP) enten knyttet til offentlig sektor eller gammel privat AFP-ordning, som ikke lar seg kombinere med fleksibel alderspensjon.

De fleste med tidligpensjon er menn

Det var langt flere menn enn kvinner som tok ut tidlig alderspensjon i 2012, i alt 44 400 menn og 12 200 kvinner. Av disse var det 41 200 menn og 11 400 kvinner som kombinerte jobb og pensjon. Kvinnene var på sin side overrepresentert i gruppen som mottok yrkesinntekt, men ikke alderspensjon, og i gruppen som verken mottok yrkesinntekt eller alderspensjon i 2012. Dette kan sees i sammenheng med at færre kvinner oppfyller vilkårene for uttak av tidligpensjon - slik det fremgår av en rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe.

I aldersgruppen 62-66 år hadde menn generelt et høyere inntektsnivå enn kvinner i 2012. For begge kjønn finner vi de høyeste inntektene blant dem som kombinerte yrkesinntekt og alderspensjon i 2012. Kvinnenes inntektsnivå utgjorde imidlertid bare 75 prosent av mennenes samlede inntekt i denne gruppen. Mens mennene i denne gruppen hadde en samlet inntekt på vel 761 000 kroner, hadde kvinnene i samme gruppe snaut 570 000 kroner i snitt.

Den største forskjellen i inntektsnivået mellom kvinner og menn finner vi blant dem som mottok yrkesinntekter, men ikke alderspensjon. Kvinnenes inntektsnivå utgjorde bare 64 prosent av mennenes inntekter i denne gruppen.

Det var minst forskjeller i inntektsnivået mellom menn og kvinner blant dem som kun mottok alderspensjon og ikke yrkesinntekter i 2012. Her lå kvinnenes inntektsnivå på 80 prosent av mennenes.

Blant dem som verken mottok alderspensjon eller yrkesinntekter, utgjorde kvinnenes gjennomsnittlige samlede inntekt 71 prosent av mennenes inntekt. Nesten all inntekt bestod av overføringer (94 prosent). Uførepensjon utgjorde 56 prosent av samlet inntekt for kvinnene, mens den for mennene utgjorde 51 prosent.

Høy yrkesinntekt i årene før tidligpensjon

I dette avsnittet bruker vi inntekstvariabler for perioden 1999-2012 for å tegne et bilde av inntektsnivå og inntektsforskjeller over tid mellom personer som mottok alderspensjon i 2012, og dem som ikke gjorde det.

For å kunne motta alderspensjon fra 62 år må en ha tjent opp en pensjon som vil tilsvare minstepensjonsnivå det året man fyller 67 år. Denne forutsetningen gjør det naturlig å forvente at det er personer med høyere yrkesinntekter tidligere i livsløpet som har fått mulighet til å ta tidlig alderspensjon. Vi kan ikke skille i vårt datagrunnlag mellom personer som har hatt mulighet til å ta ut tidlig alderspensjon, og dem som ikke oppfyller vilkårene. Vi må nøye oss med å se på dem som faktisk har tatt ut alderspensjon og sammenligne dem med dem som ikke har gjort det, enten fordi de ikke oppfyller kravene, eller fordi de ikke har ønsket å benytte seg av den nye ordningen.

Figur 7 viser årlige gjennomsnitts- og medianverdi for yrkesinntekt for disse to gruppene. Denne figuren tar utgangspunkt i personer som var bosatt i Norge alle år fra 1999 til 2012, og var i alderen 62-66 år i 2012. Populasjonen i denne figuren er delt etter hvorvidt en person mottok alderspensjon i 2012 eller ikke, uavhengig av om man kombinerte pensjon med arbeid. Figuren bekrefter at personer som mottok alderspensjon i 2012, hadde høyere yrkesinntekter i hele perioden enn dem som ikke mottok alderspensjon.

Opplysningene om samlet inntekt forteller også at personer som mottok alderspensjon i 2012, hadde høyere samlet inntekt enn de som ikke mottok alderspensjon i årene før og etter pensjonsreformen trådte i kraft. Forskjellen i samlet inntekt var noenlunde stabil mellom 1999 og 2010, men økte i 2011 og 2012.

Større inntektsforskjeller etter pensjonsreformen

I figur 9 har vi delt personer i aldersgruppen 62-66 år inn i fem like store grupper, kvintiler , rangert fra lavest til høyest inntekt, for å vise hvor de ulike personene befinner seg i inntektsfordelingen. Personen er gruppert etter om de mottok yrkesinntekt og/eller alderspensjon i 2012.

I de laveste kvintilene finner vi en stor andel av dem som verken mottok alderspensjon eller yrkesinntekt i 2012. Vi ser at disse personene lå lavest i inntektsfordelingen også i 2000. I toppen av fordelingen finner vi en overrepresentasjon av dem som fortsatt var yrkesaktive i 2012 – både de som mottok alderspensjon i tillegg til yrkesinntekt, og de som mottok yrkesinntekt, men ikke alderspensjon. Vi har tidligere sett at det å kombinere alderspensjon og yrkesinntekt slo positivt ut på inntektsnivået i 2012. Her ser vi at de som kombinerte tidligpensjon med jobb, hadde høye inntekter også i 2000.

Tabell 1 viser inntektsfordelingen for personer 62-66 år i 2010 og 2012, altså før og etter pensjonsreformen. Mulighet for uttak av alderspensjon har medført større inntektsulikhet blant personer i aldersgruppen 62-66 år. De tre øverste desilene mottok 54,1 prosent av total samlet inntekt i 2010. Denne andelen hadde økt med 1,7 prosentpoeng i 2012. Tilsvarende har de tre midterste desilene redusert sin andel av samlet inntekt med 1,1 prosentpoeng.

Tabeller i Statistikkbanken:

Tabell 09331. Inntekter for bosatte personer 60 år og eldre, etter inntektskilde, alder og kjønn
Tabell 09341. Inntekter for bosatte personer 60-90 år, etter inntektskilde, fødselsår og kjønn
Tabell 09607. Inntekter for bosatte alderspensjonister, etter inntektskilde, alder og kjønn (nominelle kroner)
Tabell 10222. Inntekter for bosatte uførepensjonister, etter inntektskilde, alder og kjønn (nominelle kroner)
Tabell 09605. Inntekter for bosatte personer 60 år og eldre, etter grad av yrkestilknytning, inntektskilde, alder og kjønn (nominelle kroner)

Tallgrunnlaget er oppdatert på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet.