Formue blant lavinntektsgrupper

Lavinntektshusholdninger flest har også lite i gjeld. Noen har derimot stor gjeld i forhold til samlet inntekt, og det er en større andel av lavinntektshusholdningene som har stor gjeldsgrad enn blant husholdninger ellers. Særlig gjelder dette blant aleneboende mellom 35 og 49 år.

Selv om lavinntektshushold ofte har lite i formue, er formuesforskjellene innad i lavinntektsgruppen likevel store. Dette kommer av at det er noen lavinntektshusholdninger som har svært store formuer, selv om de har lite i inntekt. Siden mange av disse betaler mye i formuesskatt, får de lav inntekt og havner dermed i lavinntektsgruppen. Det er også noen husholdninger i lavinntektsgruppen som har lavinntekt i et år på grunn av store underskudd i næring eller store negative kapitalinntekter, men som ellers har relativt store formuer.

I alt hadde 14,2 prosent av alle privathusholdninger lavinntekt i 2018. Legger vi på en betingelse om at husholdningen også skal ha lav beregnet nettoformue, var andelen husholdninger i 2018 med både lavinntekt og lav formue 8 prosent. Det er spesielt mange som både har lavinntekt og lite formue blant husholdninger som mottar sosialhjelp, husholdninger der hovedinntektstaker er langtids arbeidsledig eller har nedsatt arbeidsevne og blant husholdninger der hovedinntektstaker har flyktningbakgrunn. Videre er det relativt store andeler med både lav inntekt og lav formue blant husholdninger som består av unge aleneboende, enslige minstepensjonister eller enslige forsørgere med barn.

I 2019 laget Statistisk sentralbyrå et nytt datagrunnlag for beregnet pensjonsformue blant norske privathusholdninger. I denne rapporten analyses for første gang fordelingen av pensjonsformue i lavinntektsgruppen, basert på opptjente rettigheter i 2017. Analysen viser at personer som tilhører lavinntektshusholdninger har mindre i opptjente pensjonsrettigheter enn andre, og forskjellene er særlig store blant de eldre aldersgruppene. Det er likevel mindre relative forskjeller i pensjonsformue enn i beregnet nettoformue mellom dem uten og dem med lavinntekt. Sånn sett bidrar pensjonsformue til å utjevne formuesforskjellene blant husholdningene. I rene kronebeløp bidrar likevel pensjonsformue til at det blir større forskjell mellom dem uten og dem med lavinntekt.

Aleneboende uføre som mottar minsteytelse for uføretrygd er en gruppe som i stor grad har lavinntekt og lav formue, og som har relativt lite i opptjent pensjonsformue. Denne gruppen utpeker seg dermed som en sårbar økonomisk gruppe.