Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper

Når forskjellige grupper har forskjellig inntektsutvikling over livsløpet – forskjellige inntektsprofiler – vil inntektsforskjellene avhenge av ved hvilken alder personene observeres. Livsløpsinntekt, beregnet som nåverdien av inntekten over hele livsløpet, er en måte å oppsummere hele inntektsprofilen. Under bestemte forutsetninger har livsløpsinntekt også en teoretisk begrunnelse som velferdsmål.

På grunnlag av et omfattende paneldatasett for årene 1999-2008 beregner jeg inntektsprofiler for forskjellige utdanningsgrupper. Inntektsprofilene baserer seg på konstruerte livsløp, som er like for alle grupper. All utdanning fullføres på normert tid først i livsløpet, deretter mottar individene yrkesinntekt og samler erfaring i alle år fram til en fast pensjonsalder, yrkesdeltagelse etter fullført utdanning varierer altså ikke mellom utdanninger. Livsløpsinntekten er den diskonterte summen av hele inntektsprofilen. Inntektsbegrepet som ligger til grunn for beregningene er pensjonsgivende inntekt.

Jeg finner at grupper med lengre utdanning generelt sett har høyere livsløpsinntekt. Det er imidlertid forskjeller mellom grupper med tilsvarende lengde på utdanningen. Særlig lange profesjonsrettede utdanninger, som medisin, økonomi, jus og sivilingeniør har høye livsløpsinntekter, 40-90 prosent høyere enn en referansegruppe bestående av de med fullført allmennfaglig videregående eller tilsvarende som høyeste utdanning. I motsatt ende har noen videregående fagutdanninger samt enkelte høyere utdanninger, som førskolelærer, de laveste livsløpsinntektene, inntil omtrent 20 prosent lavere enn allmennfaglig videregående. Resultatene samsvarer i hovedsak med tidligere norske studier av livsløpsinntekt. Et ekstra år utdanning øker i gjennomsnitt livsløpsinntekten med knappe 3 prosent. Dette er lavere enn de vanlige estimatene på 4 til 6 prosent for avkastning av utdanning i Norge basert på mer vanlige lønns- og inntektsmål.

Beregningene er i noen grad følsomme for antagelsene som ligger til grunn. Å inkludere personer med svært lav inntekt i beregningene øker forskjellene mellom kortere og lengre utdanninger. Dette gir imidlertid problemer både i beregningene og for tolking av resultatene. Livsløpsinntektene er stort sett høyere for næringsdrivende enn for lønnstakere, og høyere for fulltidsarbeidende enn for de som jobber deltid, men dette betyr lite for forskjellene mellom utdanningene. Inntekt etter skatt er lavere, og gir en lavere avkastning av utdanning, men rangeringen av utdanningene endres lite. En høyere diskonteringsrente har en tilsvarende effekt. Inntekt før fullført utdanning ser ut til å ha en beskjeden betydning, mens det er vanskelig å presist tallfeste betydningen av pensjon.

De samme hovedmønstrene finnes for begge kjønn og i alle sektorer. Inntektsnivåene er imidlertid høyere for menn enn for kvinner, og i privat enn i offentlig sektor. Avkastningen av utdanning er også høyest i privat sektor. Avkastningen separat for begge kjønn og i alle sektorer er høyere enn avkastningen i hele datamaterialet sett under ett. Dette er mulig på grunn av fordelingen av utdanning og inntekt. Det er inntektsforskjeller i favør de høyt utdannede blant kvinner og innen offentlig sektor, men kvinner og offentlig ansatte har i gjennomsnitt høy utdanning og lav inntekt sammenlignet med menn og ansatte i privat sektor.

De foreliggende resultatene gir ingen klare konklusjoner om (den kausale) effekten av å ta utdanning på inntekt, eller om det lønner seg å ta utdanning. Tidligere norske studier av inntekt og utdanning gir imidlertid grunn til å tro at hovedmønstrene uttrykker en effekt av utdanning, selv om dette ikke trenger å gjelde for alle enkeltgrupper.