Høy inntektsvekst for eldre

Det er utviklingen i inntekt til personer som er 60 år og eldre som står i fokus i denne artikkelen. Vi ser på den generelle utviklingen i eldres inntekt fra 1999 til 2017, så sammenligner vi samlet inntekt for eldre i 1999 med den for eldre i 2017. Vi ser også på denne aldersgruppen over en tidsperiode for å avdekke forskjeller i inntektssammensetning og -nivå. De som var 60 år og eldre i 2017 hadde andre, og jevnt over bedre, økonomiske forutsetninger enn eldre i 1999. Dette gjelder særlig kvinner. Ettersom forskjellene i blant annet utdanning, yrkesaktivitet og helse har stor innvirkning på livstidsinntektene, er det også interessant å følge utviklingen i inntekt til ulike alderskohorter, og dermed se hvordan inntekten, og de ulike inntektskomponentene, endrer seg for disse personene over tid. Vi ser også på ulike tilpasninger til pensjonsreformen i 2011 og hvordan ulike valg av pensjonsuttak og yrkesliv har påvirket inntektsutviklingen.

I 1999 var gjennomsnittlig samlet inntekt før skatt for personer 62 år og eldre på 230 000 kroner¹. Alderspensjon fra folketrygden på 109 000 kroner var den største inntektsposten, og yrkesinntekten var i gjennomsnitt på 38 000 kroner. Resten av inntektene kom fra andre overføringer, slik som offentlig avtalefestet pensjon (AFP) og kapitalinntekter og uføretrygd. Siden 1999 har eldres realinntekter økt betydelig, og i 2017 var gjennomsnittlig samlet inntekt for denne aldersgruppen mer enn 1,8 ganger større enn det tilsvarende aldersgruppe hadde i 1999. Den sterkeste inntektsveksten fant sted i perioden 1999-2007, med en realvekst i samlet inntekt på 42 prosent.

For både kvinner og menn har yrkesinntekten hatt størst prosentvis vekst, som vist i figur 1. Økningen i yrkesinntekt har vært særlig sterk for kvinnene i denne aldersgruppen, hvor yrkesinntektenes andel av samlet inntekt nesten ble fordoblet mellom 1999 og 2017, - fra 12 til 21 prosent. De siste årene har forskjellene mellom kvinners og menns yrkesinntekt blitt mindre, men utviklingen går fortsatt sakte. Overføringenes andel av samlet inntekt er i alle år større for kvinner enn for menn, der sistnevnte har høyere andel yrkes- og kapitalinntekter.

Eldres inntekt i en tiårsperiode

Endringer i pensjonssystemet har betydning for eldres valg av både tidlig uttak og kombinasjon av pensjon og inntektsgivende arbeid, og dermed også eldres samlede inntekt. Både i perioden 2007-2011 og 2011-2017 hadde de på 62 år og eldre en gjennomsnittlig realvekst i samlet inntekt på 13 prosent. Frem til 2008 fikk eldre i alderen 67-69 år redusert pensjon dersom de mottok lønn (arbeidsinntekt) større enn 2 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G). I 2008 ble det innført en overgangsordning til pensjonsreformen, hvor personer som fyller 67 år i løpet av året får mulighet til å kombinere arbeidsinntekt og alderspensjon uten at pensjonen blir avkortet. I lys av disse endringene ser vi også at økt yrkesinntekt og pensjon utgjør de største bidragene til inntektsveksten i perioden 2007-2011. Vi ser også at yrkesinntekt og pensjon bidrar omtrent like mye til inntektsveksten for både menn og kvinner i perioden.

I 2011 ble pensjonsreformen innført, og eldre som har fylt 62 år kan heve alderspensjon fra folketrygden helt eller delvis så lenge pensjonen fra fylte 67 år overstiger minstepensjonsnivået. Uttak av alderspensjon kan kombineres med arbeid uten avkortning av pensjonen. Frem til denne reformen var det kun små endringer i antall eldre som mottok alderspensjon fra folketrygden. Året reformen trådte i kraft, økte antall mottakere med hele 8 prosent fra året før, og har siden økt med 3-6 prosent per år. I hele perioden 2010 til 2017 har antallet økt med 38 prosent. Dette gjenspeiler seg i de eldres samlede inntekt. Fra 2011 til 2017 er det økning i gjennomsnittlig pensjon som danner den største del av inntektsveksten for både kvinner og menn. Alderspensjon forklarer 9 prosentpoeng av inntektsveksten på 13 prosent, mens yrkesinntekter forklarer 3-4 prosentpoeng av veksten. Selv om eldre i perioden som helhet har hatt en god realvekst, har veksten likevel vært varierende og periodevis avtakende, og i 2015-2016 opplevde personer 60 år og eldre en nedgang i realinntektene.

Menn har fortsatt klart høyere inntekt enn kvinner

Menn over 61 år hadde i 1999 en gjennomsnittlig samlet inntekt på vel 300 000 kroner, målt i faste priser. Dette var mer enn 1,6 ganger så stor inntekt som den samlede inntekten til kvinner i samme alder. Den gjennomsnittlige samlede inntekten har siden den gang økt betydelig, og var i 2017 på 526 000 kroner for menn. Kvinner har i perioden hatt en noe større prosentvis realvekst enn menn (83 mot 75 prosent). Samtidig var menns inntekt fortsatt mer enn 1,5 ganger kvinners inntekt i 2017, som vist i figur 1. Mye av forskjellene i inntekt kan forklares av kjønnsforskjeller i arbeidslivet. Selv om utviklingen over tid viser at kvinner og menn nærmer seg hverandre i andel som er sysselsatte, er det fortsatt systematiske forskjeller, som deltidsarbeid og et kjønnsdelt arbeidsmarked som bidrar til at kvinner fortsatt henger etter økonomisk.

Sammenligner vi kvinner og menns inntekt etter skatt, har menn fortsatt betydelig høyere gjennomsnittlig inntekt enn kvinner, på 397 000 kroner mot 276 000 kroner. Skattesystemet har likevel en utjevnende innvirkning på kjønnsforskjellene i inntekt etter skatt. Etter skatt har menn en inntekt som tilsvarer 1,44 ganger kvinners inntekt. Det er imidlertid viktig å påpeke at samlet inntekt på personnivå ikke sier noe sikkert om reell økonomisk levestandard for personene det gjelder (eller kjønnsforskjellene knyttet til inntekt), da man ikke har tatt hensyn til hvem som eventuelt bor sammen. Felles økonomi i f.eks. parhusholdninger vil typisk utjevne kjønnsforskjellene hvis man heller ser på forbruksjustert inntekt. Det kontante inntektsbegrepet tar heller ikke høyde for verdien av å bo i egen bolig, som kan være av vesentlig betydning for å vurdere forskjeller i reell økonomisk levestandard mellom personer med ulikt nivå på boutgiftene, som yngre og eldre ofte kan ha. 

Eldre har fortsatt lavere inntekt enn yngre, men avstanden minker

Eldre er ikke en ensartet gruppe, og inntektssammensetningen og -utviklingen er forskjellig for ulike aldre. Vi vil derfor sammenligne ulike aldersgrupper fra 60 år og eldre, med en yngre aldersgruppe; personer mellom 40 og 60 år. Ved å benytte medianinntekten unngår vi at de med veldig høye inntekter påvirker resultatet, og dette utgangspunktet er dermed bedre egnet til å beskrive et representativt inntektsnivå.

Personer 60 år og eldre, har en lavere samlet inntekt før skatt enn personer mellom 40 og 60 år. I 2017 var medianinntekten for de eldre på 346 400 kroner. For de yngre var medianinntekten på 505 800 kroner. De siste 10 årene er det likevel blant de eldre vi finner den sterkeste inntektsveksten. Median samlet inntekt før skatt til de som er 60 år og eldre hadde i perioden 2007-2017 en realvekst på 24 prosent. Det er særlig blant de som er i aldersgruppen 62-66 år og 90 år og eldre at vi finner sterkest inntektsvekst før skatt (rundt 30 prosent realvekst). Til sammenligning var realveksten i samlet inntekt før skatt blant de yngre i samme periode på 14 prosent.

Inntektsveksten for dem over 60 år er i hovedsak drevet av økt yrkesinntekt og alderspensjon fra folketrygden (se figur 2). Yrkesinntekt er, naturlig nok, den sterkeste driveren for inntektsveksten for dem under 70, mens alderspensjon sin andel av veksten øker med alderen. Veksten i den samlede inntekten kan i stor grad forklares med pensjonsreformen som åpnet for muligheten til å ta ut pensjon samtidig som man er yrkesaktiv. Dette kommer tydelig til uttrykk når en ser på veksten i samlet inntekt for 63-åringene. Fra 2011 til 2017 er det blant 63-åringene man finner høyest inntektsvekst, og i 2017 har de en høyere samlet inntekt enn 60-åringene.

Inntektsutviklingen for de som er 60 år

Hvordan har inntektsutviklingen vært for eldre før de har mulighet til å ta ut pensjon? Her ser vi på 60-åringenes inntektsutvikling, først i perioden 2000-2017, så for 60-åringer med ulikt inntektsnivå. Deretter følger vi inntektsutviklingen for personer med ulik yrkestilknytning som var 60 år i 2007 til de er 70 år i 2017.

60-åringene har, i likhet med resten av befolkningen, de siste 17 årene opplevd en god inntektsøkning. Median samlet inntekt for en 60-åring i år 2000 var på 317 000 2017-kroner. Som figur 3 viser, har medianinntekten før skatt økt i de fleste av årene i perioden, til 475 000 kroner i 2017. Den sterkeste veksten finner vi for kvinner. Likevel er kvinners inntekt i 2017 fortsatt lavere enn menns inntekt, 413 000 kroner mot 544 000 kroner. Menn har i snitt både høyere yrkesinntekt og kapitalinntekt enn hva kvinner har. Det må igjen påpekes at samlet inntekt på personnivå ikke alltid er den beste måten å belyse de individuelle inntektene på, siden det i noen grad er tilfeldig hvem i husholdningen som blir registrert med kapitalinntektene og husholdningsrelaterte stønader. 

Realinntektsveksten har i perioden vært sterkest for den personen som har lavere inntekt enn 75 prosent av alle i samme aldersgruppe. I 2000 var laveste kvartilgrense for inntekt før skatt for kullet som var 60 år på 199 000 2017-kroner. I 2017 hadde laveste kvartilgrense for 60-åringene økt med rundt 70 prosent; til 340 000 kroner. Ser vi på dem med høyest inntekt, det vil si personen med inntekt lik den tredje kvartilgrensen (P75), var denne inntekten før skatt på 437 400 kroner i år 2000. I 2017 hadde inntekten økt med ca 48 prosent; til 646 700 kroner. Selv om den prosentvise veksten har vært sterkest for dem med lavest inntekt, har de med høyest inntekt like fullt opplevd den største absolutte inntektsveksten. Når vi ser på inntekt etter skatt, er forskjellene både i nivå og den prosentvise endringen mindre enn for inntekt før skatt. Skattesystemet har dermed hatt en utjevnende effekt på 60-åringenes inntektsvekst.

Svak yrkestilknytning som 60-åring, høy inntektsvekst

Hvorvidt man var i jobb eller ikke når man var 60 år, har noe å si for både inntektsnivået og inntektsutviklingen fram til man er 70 år. I 2007 var nesten åtte av ti 60-åringer i inntektsgivende arbeid, hvorav 37 prosent av 60-åringene hadde en inntekt som var større enn to ganger grunnbeløpet. Medianinntekt etter skatt for en 60-åring som ikke var i jobb var på 197 300 kroner (se figur 4). 60-åringer som var yrkesaktive, men med yrkesinntekt under to ganger grunnbeløpet, hadde ikke mye mer å rutte med, med sine 216 500 kroner etter skatt. 60-åringene med høy yrkesaktivitet (yrkesinntekt på mer enn 2G) hadde derimot mer enn 150 000 kroner mer i inntekt etter skatt sammenlignet med de ikke-yrkesaktive (se figur 4).

Ser vi på inntektsveksten for eldre fra de er 60 til de er 70 år, har de uten yrkestilknytning opplevde en realvekst i nettoinntekten på 18 prosent, og de med lav yrkesaktivitet hadde en realinntektsvekst på 14 prosent. Nesten åtte av ti 60-åringer som ikke hadde yrkestilknytning i 2007, og seks av ti med liten tilknytning, var uføretrygdet. Inntektsveksten kan dermed forklares med at de gikk over til alderspensjon. Eldre med høy yrkesaktivitet opplevde derimot en inntektsnedgang på 13 prosent i perioden. Median-inntekt etter skatt hadde blitt redusert med 45 500 kroner fra alderen 60 år i 2007 til 306 800 kroner som 70- åring i 2017. 60-åringene med høy yrkesaktivitet har likevel en median-inntekt etter skatt som er 60 000 til 75 000 kroner høyere enn de med lavere eller ingen yrkesaktivitet når de er 70 år.

Økte inntekter for yngre pensjonister etter pensjonsreformen

Det er ikke bare 60-åringene som har hatt en god inntektsvekst. Alle eldre har sett en forbedret kjøpekraft over perioden 1999-2017, men eldre aldersgrupper har likevel hatt en noe svakere realinntektsvekst enn yngre, og deres inntektsnivå er betydelig lavere (se figur 5). Mye av forklaringen er at andelen minstepensjonister øker med alderen. Selv om andelen minstepensjonister har gått betydelig ned i tidsperioden, er det fortsatt mange minstepensjonister i de eldste alderskullene. Fire av ti 95-åringer og en av seks 75-åringer var minstepensjonister i 2017.

Det er særlig 62- og 63-åringene som har økt inntektene de siste årene, og særlig fra og med 2011. En konsekvens av dette er at fra og med 2012 er 62- og 63-åringenes realinntekt høyere enn 60-åringenes. Denne endringen sammenfaller med pensjonsreformen som gir 62-åringene mulighet til å ta ut tidlig pensjon i tillegg til yrkesinntekten. Til tross for at 62-66-åringene har hatt en svak utvikling i gjennomsnittlig alderspensjon siden 2011, har muligheten til å kombinere pensjon med yrkesinntekt likevel ført til en god utvikling i samlet inntekt.

Inntektsutvikling for personer født i 1947

Her følger vi inntektsutviklingen for årskullet 1947, fra de var 60 år i 2007 til de var 70 år i 2017. Ved å følge samme årskull, vil vi kunne studere inntektsveksten til de samme personene over tid. Demografiske endringer som finner sted i gruppen, for eksempel det at yngre eldre som kommer inn i denne gruppen har høyere utdanning, sterkere yrkesaktivitet og bedre helse, enn de som forlater gruppen, vil dermed ikke påvirke inntekstveksten. Ved å se på personer fra de er 60 år, kan vi følge inntektsutviklingen fra overgangen til pensjonsalder. Følger vi inntektsutviklingen til personer som var 60 år i 2007 til de var 70 år i 2017, kan vi også se utslag av pensjonsreformen fra 2011. Den samlede gjennomsnittlige inntekten til 1947-kullet synker med alderen fra de er 60 til de er 63 år. Fra 2011, det året de fyller 64 år, ser vi at gjennomsnittsinntekten øker, selv om yrkesinntekten fortsetter å falle. Mye av forklaringen er at flere velger å ta ut tidlig alderspensjon. 

Ved å følge en fødselskohort, slik vi gjør i figur 6, ser vi også hvordan inntektssammensetningen endrer seg med alder. Yrkesinntekt får mindre betydning med stigende alder, samtidig som alderspensjon betyr mer. Ved 62 år utgjør yrkesinntekten 73 prosent av den samlede inntekten. Året man fyller 65 år, utgjør yrkesinntekten under halvparten av den samlede inntekten. Samtidig øker uføretrygd og andre overføringer, da hovedsakelig AFP, som andel av den gjennomsnittlige samlede inntekten, fra henholdsvis 11 til 17 prosent og 7 til 24 prosent for de to gruppene. I 2012 hadde de som var 65 år også mulighet til å ta ut tidlig alderspensjon, og den står for 8 prosent av den samlede inntekten til 1947-kullet.

Ved 67 år utgjør yrkesinntektens andel av inntekten like mye som alderspensjonen (30 prosent), samtidig som bidraget fra uføretrygden og andre overføringer til inntekten har gått ned (bortfall av offentlig AFP). Når 1947-kullet har blitt 70, er alderspensjon den klart største inntektskomponenten (60 prosent). Det er fortsatt noen som er i inntektsgivende arbeid, 17 prosent av gjennomsnittlig samlet inntekt for 70 åringene i dette kullet kommer fra yrkesinntekter. Etter fylte 67 år erstatter alderspensjon uføretrygden, og andre overføringer er noe lavere enn før fylte 67 år, men utgjør fortsatt 17 prosent.

Sammenligner vi 1947-kullets medianinntekt før og etter skatt i samme periode, ser vi effekten av skattesystemet som skattlegger yrkesinntekt høyere enn alderspensjon. Median inntekt etter skatt holder seg mer eller mindre rundt 300 000 over hele aldersløpet, men har blitt redusert med over 20 000 2017-kroner etter 2014. Den samlede median-inntekten var derimot betydelig høyere i årene hvor yrkesinntekt var den dominerende inntektskilden, enn i årene hvor alderspensjon og andre overføringer dominerer. Pensjonsreformen i 2011 medførte en skattelette for eldre med relativt lave inntekter, mens eldre med høye inntekter fikk en skatteskjerpelse

Pensjonsreformen i 2011 gav de eldre økt valgfrihet ved at den åpnet for muligheten til å kombinere inntektsgivende arbeid og pensjon uten avkortning. Kun 4 prosent av eldre i alderen 62-66 år tok ut full alderspensjon i 2017, uten samtidig å jobbe. Mange er yrkesaktive uten å ta ut tidlig alderspensjon (40 prosent) eller kombinerer inntektsgivende arbeid med pensjon (28 prosent).

Ja takk, begge deler

Ved å se på ulike grupper som var 62 år i 2013 og følge utviklingen i inntekt til de er 66 år i 2017, kan vi kartlegge inntektsutviklingen for dem som mottar full alderspensjon fra 62 år, dem som er i inntektsgivende arbeid og ikke mottar tidlig pensjon, og dem som kombinerer pensjon og yrkesinntekt (se figur 7).

Å kombinere yrkesinntekt med alderspensjon gir den klart høyeste samlede medianinntekten i perioden 2013-2017. Ved å kombinere tidlig uttak av pensjon med yrkesinntekt, vil man naturlig nok ha høyere samlet inntekt enn de som kun mottar arbeidsinntekter i perioden man er yrkesaktiv. Selv om tidlig uttak gir lavere pensjon på sikt, ser det ut til at de som tar ut tidlig alderspensjon kompenserer ved å spare mer enn de som ikke tar ut tidlig pensjon.

For dem som tar ut tidlig pensjon samtidig som de er i arbeid, øker samlet medianinntekt det første året, for så å avta noe de senere årene. Økningen fra 2012 til 2013 skyldes i hovedsak at gruppen fyller 62 år i løpet av året, og dermed kan spe på yrkesinntektene med alderspensjon. Ser vi på de ulike inntektskomponentene finner vi at det skyldes uttak av alderspensjon. Samtidig som median yrkesinntekt går ned med nesten 30 000, øker median alderspensjon fra 100 000 kroner til 225 000 kroner. Samlet inntekt synker så sakte med alderen, til fylte 66 år, hvor medianinntekten er på 709 000 kroner. Ser vi på inntektssammensetningen finner vi også at inntektsnedgangen de påfølgende årene skyldes at yrkesinntekten reduseres med alderen, fra 530 000 2017-kroner i 2013 til 367 000 kroner i 2017. 

De som av ulike årsaker ikke tar ut tidlig alderspensjon, men fortsatt er i inntektsgivende arbeid, har også en rimelig god økonomisk situasjon. I motsetning til de som kombinerte, har de også en mer stabil, men avtakende, medianinntekt før skatt i perioden fra nesten 490 000 2017 kroner når de var 62 år i 2013 til nesten 450 000 kroner ved 66 år i 2017.

Dårligst ut kommer de som kun mottok alderspensjon i hele perioden, og de som mottok uføretrygd fra 62 til 66 år. Samlet medianinntekt for disse gruppene er under halvparten av samlet inntekt til dem som kombinerer yrkesinntekt med uttak av alderspensjon i hele perioden.