Inntektsstatistikk for den eldre befolkningen 1999-2009

Rapporten gir et bilde av inntektene til personer som er 60 år og eldre i årene 1999 til 2009. Formålet er å etablere et grunnlag som viser inntektsnivå og inntektssammensetning til denne gruppen før reglene om fleksibel pensjon trer i kraft. Når nye årganger av inntektsstatistikk er tilgjengelig, blir det mulig å studere hvordan inntektene til denne gruppen påvirkes av reglene om fleksibel pensjon.

Personer som er 60 år eller eldre i Norge utgjorde over en million mennesker i 2009. Ved å inkludere personer fra 60 år har vi mulighet til å følge personene i overgangen til pensjonsalder. I rapporten følges ettårige alderskohorter over tid, og personene er gruppert som alderspensjonister, uførepensjonister, AFP-pensjonister og minstepensjonister. Det gis også inntektsstatistikk på husholdningsnivå for de samme gruppene.

Statistikk over ettårige aldersgrupper viser at andelen personer med yrkesinntekt har økt for alle aldersgrupper fra 60 til 75 år i perioden 1999 til 2009. Andelen personer med yrkesinntekt blant 68- til 70- åringene har eksempelvis økt med rundt 8 prosentpoeng fra 1999 til 2009.

Kvinner har hatt en større økning enn menn i andelen med yrkestilknytning fra 1999 til 2009. Ser vi eksempelvis på 63-åringene, økte andelen kvinner med tilknytning til arbeidslivet fra 58 prosent i 1999 til 65 prosent i 2009. Tilsvarende tall for menn var 74 prosent i 1999 og 76 prosent i 2009.

Den eldre befolkningen har hatt en høy realinntektsvekst i 10-årsperioden 1999 til 2009. For eksempel hadde 67- og 68-åringene i 2009 en gjennomsnittlig samlet inntekt som var 50 prosent høyere enn 67- og 68-åringene i 1999, målt i faste kroner.

Skattereglene behandler pensjonen lempeligere enn lønnsinntekt. For eksempel viser statistikken at personer som er født i 1939 hadde en reduksjon i samlet inntekt på 3 prosent fra de var 60 til de ble 70 år, målt i faste kroner. Ved å se på gjennomsnittlig inntekt etter skatt, fikk de samme personene en økning på 8 prosent i den samme perioden.

Personer og husholdninger som befinner seg nederst i inntektsfordelingen, har hatt en sterkere prosentvis inntektsvekst ved overgang til pensjonsalder enn de som ligger i toppen av fordelingen.

Ved å følge husholdninger der hovedinntektstaker ble alderspensjonist i 2006, finner vi at 80 prosent av husholdningene hadde samme eller høyere inntekt etter skatt to år etter pensjonering sammenlignet med to år før pensjonering. Av disse husholdningene hadde 80 prosent overføringer som viktigste inntektskilde to år før pensjonering.

De eldre har i gjennomsnitt lite gjeld, men har oppsparte midler i banken, og deres samlede inntekt påvirkes derfor av renteendringer. Ved overgang til alderspensjon er det 60 prosent av husholdningene som fortsetter å øke sin bruttofinanskapital.