Barn av enslige forsørgere 2000

Mor i jobb viktigste forsikring mot lav inntekt

Publisert:

Minst 30 000 barn bodde i husholdninger med lav inntekt i 2000. Sannsynligheten for å ha lav husholdningsinntekt var 3 ganger høyere blant barn av enslige forsørgere enn blant barn med to foreldre. Risikoen for lav inntekt er størst blant barn med foreldre uten jobb. Mens vel 16 prosent av alle barn av enslige forsørgere uten jobb var i lavinntektsgruppen, gjaldt dette for mindre enn 2 prosent av barna med en yrkesaktiv forsørger.

Forfatter: Jan Lyngstad / Jon Epland

Det viser nye analyser fra Statistisk sentralbyrå av hvordan forekomsten av lavinntekt varierer mellom barn av enslige forsørgere og barn i parhusholdninger og mellom ulike grupper av enslige forsørgere. Les hele rapporten .

Lav inntekt

Lavinntektsgrensen her går ved 50 prosent av middelinntekten til befolkningen for øvrig. For å kunne sammenlikne inntekten til husholdninger med ulik størrelse og sammensetning, justerer man vanligvis husholdningsinntekten ved hjelp av en såkalt ekvivalensskala, eller forbruksvekter. En ekvivalensskala gir uttrykk for hvor stor inntekt en husholdning på for eksempel fire personer må ha for å ha samme levestandard som en enslig person. Det finnes en rekke forskjellige ekvivalensskalaer, men vi har benyttet den såkalte kvadratrotskalaen, der den vekt de enkelte husholdningsmedlemmene har, tilsvarer kvadratroten av antall personer i husholdningen. Her tar man for gitt at det er mye å spare på å bo sammen i forhold til å bo hver for seg.

Forskjellene mellom enslige forsørgere og parhusholdninger mindre enn antatt

Rapporten viser at mer enn 30.000 barn bodde i husholdninger med en husholdningsinntekt korrigert for stordriftsfordeler som er lavere enn halvparten av middelinntekten. Dermed bekrefter den resultatet av tidligere analyser når det gjelder omfanget av lavinntekt blant barn. Videre slår den fast at lavinntektsandelen er høyere blant barn av enslige forsørgere, 6,6 prosent, enn blant barn som bor sammen med to foreldre, 2,2 prosent. Forskjellene i lavinntektsandel mellom barn av enslige forsørgere og barn i parhusholdninger er imidlertid noe mindre enn tidligere analyser har tydet på.

Sannsynligheten for at et barn bor i en familie med lav inntekt øker jo yngre foreldrene er og jo lavere utdanning foreldrene har. Dette gjelder både barn av enslige forsørgere og barn i parhusholdninger. Lavinntektsandelen er dessuten høyere blant barn av enslige mødre enn blant barn av enslige fedre, og høyere blant små barn og barn med innvandrerbakgrunn enn blant store barn og barn uten innvandrerbakgrunn.

Jo mer yrkesaktive foreldre, jo mindre risiko for lav inntekt

Foreldrenes yrkesaktivitet er avgjørende for barns risiko for å tilhøre lavinntektsgruppen. Hvert sjette barn av enslige forsørgere uten yrkestilknytning tilhører lavinntektsgruppen. Siden relativt mange enslige forsørgere står utenfor arbeidslivet, medfører dette at så mange som 8 av 10 barn av enslige forsørgere i lavinntektsgruppen tilhørte husholdninger uten noen yrkesaktive. At mor har jobb er dermed en av de viktigste forsikringene mot lavinntekt.

Lavinntektsandel blant innvandrerbarn høyere i parhusholdninger

Mens forekomsten av lav inntekt blant alle barn er gjennomgående høyere blant barn av enslige forsørgere enn blant barn som bodde sammen med begge foreldrene, er forholdet det stikk motsatte blant noen grupper av innvandrerbarn. Blant barn av innvandrere med Øst-europeisk og ikke-vestlig bakgrunn er lavinntektsandelen høyest blant barn som bor i parhusholdninger. Dette skyldes kanskje at innvandrerbarna har flere søsken og tilhører større husholdninger enn barn uten innvandrerbakgrunn. Oppholdstid i Norge er også avgjørende for innvandrerbarnas sjanser for å komme under lavinntektsgrensen. Hvert fjerde barn med foreldre som har bodd mindre enn fem år i landet tilhører en lavinntektshusholdning. Dette gjelder innvandrerbarn i både enslig forsørgerhusholdninger og parhusholdninger.

Tabeller:

Kontakt