Lavinntekt i Norge og Europa

Norge blant de beste i EU-klassen

Publisert:

Norge er blant de land i Europa der færrest har inntekt under lavinntektsgrensen. Men mens andelen med lavinntekt i mange land er omtrent den samme i ulike grupper i befolkningen, skiller Norge seg ut ved at det er relativt store forskjeller mellom gruppene.

Forfatter: Berit Otnes

Dette viser rapporten Lavinntekt i Norge og Europa. Resultater fra European Survey of Income and Living Conditions ( EU-SILC), som publiseres i dag.

Norge er blant de land i EU-området som har færrest med lavinntekt: 11 prosent har inntekt under 60 prosent av medianen, mens gjennomsnittet for EU er 16 prosent.

Andel personer med årlig lavinntekt i ulike land i Europa 2003. Disponibel inntekt etter overføringer. Prosent

Større forskjeller mellom aldersgruppene i Norge

I Norge og Norden er forskjellene større mellom aldersgruppene enn tilfellet er i Mellom- og Sør-Europa. Særlig blant unge 16-24 (26 prosent) og eldre (21 prosent) finner vi mange med lavinntekt i Norge. For EU-landene under ett (EU 25) er de tilsvarende tallene 20 prosent blant unge og 18 prosent blant eldre.

Andel med lavinntekt i ulike aldersgrupper. EU 25 og Norge. 2004. Prosent

Norge skiller seg også fra resten av landene ved at det er en relativt mye høyere andel med lavinntekt blant eldre kvinner (27 prosent), mens andelen med lavinntekt blant eldre norske menn (12 prosent) er omtrent som gjennomsnittet for befolkningen. I Danmark er det nesten ikke forskjell på eldre menn og kvinner. I aldergruppen 65 år og over har 20 prosent av menn og 22 prosent av kvinner lavinntekt. Gjennomsnittet for EU 25 er 20 prosent lavinntekt blant eldre kvinner, og 15 prosent blant eldre menn.

Enslige er mer utsatt

Lavinntekt er mer utbredt blant enslige enn i flerpersonhusholdninger i hele EU-området, men forskjellene er størst i Norden. I Norge har 30 prosent av alle enslige lavinntekt, mot 11 prosent i gjennomsnitt, mens 25 prosent av de enslige og 16 prosent av alle i EU-landene har lavinntekt. I Sør- og Mellom-Europa er det mange med lavinntekt blant familier med tre eller flere barn, også blant enslige forsørgere. I Norge er ikke barnefamiliene med tre eller flere barn dårligere stilt enn gjennomsnittet. Blant enslige forsørgere i Norge har 17 prosent lavinntekt, mens andelen med lavinntekt blant enslige forsørgere i EU er dobbelt så høy, 34 prosent.

Lavinntekt betyr mindre av materielle goder

Tall fra den norske EU-SILC 2005 viser at personer med lavinntekt har mindre av materielle goder enn andre. Seks av ti har PC, og halvparten har bil, mens åtte av ti i befolkningen har PC og like mange har privatbil. Nesten dobbelt så mange av de med lavinntekt har problemer med å få endene til å møtes sammenliknet med gjennomsnittet, det gjelder henholdsvis 38 og 21 prosent.

Andel med ulike materiell goder og med ulike økonomiske problem blant personer med lavinntekt i Norge. 2005. Prosent

Om rapporten

Rapporten presenterer resultater om lavinntekt i Norge og andre europeiske land, og egenskaper ved personer med lavinntekt. Rapporten tar utgangspunkt i de resultater fra EU- SILC-undersøkelsen (European Survey on Income and Living Condititions) som er tilgjengelige i Eurostats statistikk og i landenes årlige EU-SILC-kvalitetsrapporter. Rapporten sammenlikner inntektsbaserte indikatorer på lavinntekt hentet fra Eurostats offisielle statistikk for 2004. Ikke-monetære indikatorer på lavinntektsgruppens materielle situasjon er bare tilgjengelige for Norge.

De med lavinntekt er også dårligere stilt på de andre indikatorene som belyses her. Det er flere som ikke har råd til ferie, kjøtt eller fisk til middag og å holde boligen tilstrekkelig varm. Det er også flere med lavinntekt som har hatt problemer med å betale sine faste utgifter og som opplever boutgiftene som tyngende. Og mens om lag en av fem i befolkningen har høy boutgiftsbelastning, det vil si de betaler 25 prosent eller mer av inntekten i boutgifter, gjelder dette halvparten av de med lavinntekt.

Det er også flere i lavinntektsgruppen enn i befolkningen som har problemer med råte, fukt eller for lite dagslys i boligen, og med støy, støv eller forurensning i nærmiljøet, men forskjellene er små. Det er imidlertid klart flere som bor trangt (aleneboer på ett rom eller flere personer enn rom) i lavinntektsgruppen enn i befolkningen, henholdsvis 18 og 6 prosent.

Ekvivalensinntekt

Beregnes ved å dele husholdningens totale inntekt etter skatt (se nedenfor) på antall forbruksekvivalenter i husholdningen, etter EUs ekvivalensskala: Den første voksne person telles som 1, de følgende voksne personer får verdien 0,5, mens hvert barn i alderen 0-13 år får verdien 0,3. Et par med to barn må, ifølge denne skalaen, ha en husholdningsinntekt etter skatt på 210 000 kroner for å ha samme økonomiske levestandard som en enslig med 100 000 kroner i inntekt etter skatt.

Lavinntekt

Personer i husholdninger med inntekt per forbruksenhet under 60 prosent av den nasjonale medianinntekten.

Boutgiftene har blitt mer tyngende for svake grupper

Andelen med lavinntekt i Norge har vært den samme i hvert av årene 2003-2005, og det er heller ikke de helt store endringer i materiell situasjon. Den allmenne velstandsøkningen har medført at andelen i befolkningen som synes det er vanskelig å få endene til å møtes sank fra 30 prosent i 2003 til vel 20 prosent i 2005, og også blant de med lavinntekt sank denne andelen fra om lag 50 til om lag 40 prosent. Blant sosialhjelpsmottakere har denne andelen imidlertid ligget på over 65 prosent i hele perioden.

Andelen som har høy boutgiftsbelastning har også vært omtrent den samme for befolkningen under ett gjennom treårsperioden, på om lag 20 prosent. Men mens det har vært nedgang i andelen som bruker mer enn 25 prosent av inntekten til boutgifter i de fleste grupper, har andelen med høy boutgiftsbelastning økt litt i lavinntektsgruppen, fra 47 prosent i 2003 til 53 prosent i 2005. Også blant sosialhjelpsmottakerne ble det flere med høy boutgiftsbelastning fra 2003 til 2005. Det er altså en tendens til at de svakest stilte blir hengende etter på dette området.


Kontakt