Økonomisk integrering for innvandrere over tid

Innvandrerne har gjennomgående blitt fordelt etter kjønn. Det er systematiske forskjeller mellom menn og kvinners inntekter både blant innvandrerne og i øvrig befolkning, der menn jevnt over har høyere inntekter. Øvrig befolkning består her av personer uten innvandrerbakgrunn. Fordi ulike grupper av innvandrermenn sammenlignes med menn i øvrig befolkning, og tilsvarende for kvinnene, betrakter vi i denne analysen et kjønnsdelt økonomisk integreringsløp.

Indikatorer som brukes for å beskrive integreringen er andelen yrkestilknyttede, målt som andelen med yrkesinntekter over to ganger folketrygdens grunnbeløp, samt gjennomsnittlige yrkesinntekter og overføringer. Vi ser systematiske forskjeller mellom innvandrernes økonomiske integrering etter kjønn, landbakgrunn, innvandringsgrunn og utdanningsnivå.

Landbakgrunn har stor grad av overlapp med innvandringsgrunn for innvandrerne etter kjønn i de tre kohortene. Innvandrerne fra Europa er jevnt over fullt økonomisk integrerte mot øvrig befolkning etter 12 års botid. Innvandrerne fra Afrika og Asia når aldri helt opp til nivåene i øvrig befolkning, men integrerings¬løpet varierer for ulike opprinnelsesland. Især er dette tydelig for kvinnene, ved at eksempelvis thailandske kvinner har mye sterkere yrkestilknytning enn somaliske og irakiske kvinner etter lang botid. For innvandrerkvinner fra grove landgrupper som Asia og Afrika, virker det mest hensiktsmessig å studere integreringsløp for enkelte opprinnelsesland.

Det er store forskjeller i økonomisk integrering mellom flyktningene i 1993-kohorten og flyktningene i 2000- og 2005-kohorten. I den tidlige kohorten bestod flyktningene stort sett av europeere på flukt fra krigen på Balkan, og disse hadde et ganske vellykket økonomisk integreringsløp de 12 første årene i Norge. De to senere kohortene bestod i større grad av flyktninger fra Asia og Afrika, og hadde større økonomisk avstand til øvrig befolkning etter lang botid. Familieinnvandrere til flyktninger har omtrent samme svake integreringsløp som flyktningene i de to senere kohortene, mens øvrige familieinnvandrere har mindre avstand til øvrig befolkning. Arbeidsinnvandrerne hadde sterk yrkestilknytning i alle tre kohortene, men de mannlige arbeidsinnvandrerne i 2005-kohorten fra de nye EØS-landene hadde noe lavere gjennomsnittlige yrkesinntekter.

Personer med flyktningbakgrunn i 2000-kohorten ble særlig negativt påvirket av lavkonjunkturperioden 2008-2010, og mennene i større grad enn kvinnene. Disse mennene i 2000-kohorten hadde en markant nedgang i yrkestilknytningen etter 2008. At mennene påvirkes mer enn kvinnene henger sammen med at en betydelig større andel av mennene med flyktningbakgrunn er yrkestilknyttede i utgangs¬punktet. Studiet av 2005-kohorten i denne analysen viser imidlertid ingen nedgang i yrkestilknytningen for menn med flyktningbakgrunn etter 8-9 års botid. Av mennene med flyktningbakgrunn i 2000-kohorten var det særlig de med utdanning på videregående nivå og lavere som var utsatte under lavkonjunkturen.

Flest av kvinnene med flyktningbakgrunn i 2000- og 2005-kohorten har grunnskoleutdanning eller lavere. Disse kvinnene kjennetegnes av en lav andel yrkestilknyttede, samt lave yrkesinntekter og et høyt mottak av overføringer. Kvinnene med minst fullført videregående utdanning har mye bedre økonomisk integrering til sammenligning. Blant dem med grunnskole eller lavere, kan det derfor virke som om kvinnene med flyktningbakgrunn i klart større grad enn mennene ikke deltar i arbeidslivet.