Økt inntekt etter skatt ved passert pensjonsalder

Vi har fulgt alle personer som var 60 år i 2002 (født i 1942), og studert nivå, utvikling og sammensetning i deres inntekter frem til 2012, da de samme personene var 70 år gamle. I antall utgjorde denne gruppen 44 600 bosatte personer i 2002, mens den var redusert til 39 500 personer i 2012. Dette er fordi noen av personene har dødd eller utvandret i løpet av tiårsperioden, noe som også kan påvirke inntektene i denne gruppen.

En del «ytre omstendigheter» påvirket inntektsstatistikken i perioden 2002 til 2012. Blant annet ble skatt på utbytte, som var gjeldende i 2000 og 2001, fjernet i 2002. I 2006 ble skatt på utbytte gjeninnført. Dette gjorde at flere tok ut aksjeutbytte i 2005, som var det siste året som skatt på utbytte var skattefritt for mottaker. I 2008/2009 bidro finanskrisen til at særlig yrkesinntektene ble lavere. Videre varierte nivået på innskuddsrentene i denne perioden. Det har påvirket denne aldersgruppen, som generelt har lite gjeld, men relativt store bankinnskudd.

Økt inntekt etter skatt

For personer som var 60 år i 2002, gikk median samlet inntekt før skatt ned med 2 prosent frem til 2012, målt i faste kroner. Skattesystemet behandler alderspensjon lempeligere enn lønnsinntekt, med blant annet lavere trygdeavgift og eget skattefradrag på alderspensjon. Dermed hadde denne gruppen likevel en økning i median inntekt etter skatt på 10 prosent i perioden. I 2012 hadde altså en 70-åring en inntekt etter skatt som var betydelig høyere enn den han/hun hadde som 60-åring, ti år tidligere (målt i faste kroner). Dette er illustrert i figur 1.

Inntektssammensetningen endret seg med økende alder. Da personene var 60 år i 2002, var det yrkesinntekt som var viktigste inntektskilde og utgjorde 70 prosent av gjennomsnittlig samlet inntekt. Overføringer utgjorde i alt 18 prosent for denne aldersgruppen, mens uførepensjon utgjorde 11 prosent. Overføringer ble deretter viktigere etter hvert som personene ble eldre, men hvilke typer overføringer de mottok endret seg. Året før disse personene begynte å motta alderspensjon, i 2008, utgjorde overføringer over halvparten av samlet inntekt. Uførepensjon utgjorde da alene 21 prosent, men også tjenestepensjon og AFP hadde begynt å bli en større del av samlet inntekt, på henholdsvis 14 og 15 prosent. Fra 68-årsalderen overtok alderspensjon som den viktigste inntekten, og lå på om lag 60 prosent av samlet inntekt.

Yrkesinntektene ble, som forventet, redusert jo eldre personene ble. De utgjorde en fallende andel av samlet inntekt for hvert år fra fylte 60 år. Da personene vi har fulgt her ble 70 år, utgjorde yrkesinntektene bare 13 prosent av all inntekt, mens overføringer utgjorde 79 prosent. Alderspensjon alene utgjorde 62 prosent for 70-åringene, mens tjenestepensjon utgjorde 16 prosent.

Kapitalinntektene var i gjennomsnitt størst året før det ble innført skatt på aksjeutbytte, altså i 2005, da de utgjorde 19 prosent av samlet inntekt. I 2006 var kapitalinntektenes andel betydelig lavere, med 8 prosent av samlet inntekt. De to påfølgende årene, i 2007 og 2008, da personene vi følger var 65 og 66 år, økte de på nytt til om lag 11 prosent av samlet inntekt.

Vi ser at inntektsnivået, når vi benytter gjennomsnittet, nådde en foreløpig topp i 2005, da personene var 63 år, og bunn i 2006, da de samme personene var 64 år. Dette skyldes i stor grad betydningen av kapitalinntektene, der noen få personer med svært høye kapitalinntekter påvirker gjennomsnittet for hele denne aldersgruppen. Kapitalinntektene var på sitt høyeste i 2005, i gjennomsnitt 66 000 kroner. Året etter – etter endrede skatteregler for beskatning av aksjeutbytte – var snittet på bare 23 000 kroner. Samme år ble også yrkesinntektene redusert, mens gjennomsnittlig uførepensjon, tjenestepensjon og AFP ble høyere.

Inntektene fortsatte å øke etter 2006. Fra 2010, som var det året personene fylte 68 år, flatet inntektene noe ut. Vi ser at alderspensjon overtok som den største inntektsposten, mens yrkesinntekten gradvis utgjorde en synkende andel av inntekten.

Sterkest inntektsvekst blant uførepensjonister

Personer som var 60 år i 2002 opplevde altså en liten nedgang i samlet inntekt før skatt i denne tiårsperioden, men vekst når vi ser på inntekt etter skatt. Inntektsnivået til dem som var 60 år i 2002 og 70 år ti år senere, varierer i stor grad med hvilken bakgrunn de har. Vi har gruppert 60-åringene i ulike grupper, og ser hvordan inntektene deres utviklet seg i løpet av tiårsperioden fra 2002 til 2012, som vist i tabell 1 og figur 2. Samme person kan være i flere grupper. For eksempel er det mulig å være uførepensjonist og samtidig være yrkestilknyttet og/eller næringsdrivende.

Median inntekt etter skatt økte med 10 prosent fra 2002 til 2012 for alle som var 60 år i 2002. Det var flere kvinner enn menn som fremdeles var bosatt ti år etter, som 70-åringer. Menn hadde en realinntektsvekst på 5 prosent, mens kvinner hadde en vekst i denne perioden på hele 16 prosent. Kvinnenes inntekter var fremdeles lavere enn mennenes inntekter i 2012, men gapet mellom kvinners og menns inntektsnivå ble redusert noe. I 2002 var kvinnenes inntekt etter skatt på 69 prosent av mennenes nivå, mens den i 2012 var på 76 prosent.

Både inntektsutviklingen og inntektsnivået varierte med tidligere yrkesaktivitet. De som var yrkestilknyttet i 2002, hadde en noe svakere realvekst enn de andre gruppene – 6 prosent – i denne perioden. Til tross for at inntektsveksten var svakere, hadde disse personene, som tidligere var yrkestilknyttet, høyere inntektsnivå enn gruppen alle 70-åringer i 2012. Personer som var næringsdrivende i 2002 hadde en realvekst på 8 prosent. Inntektsnivået deres var 11 prosentpoeng høyere sammenlignet med alle 70-åringer i 2012.

60-åringer som mottok uførepensjon utgjorde en gruppe på 12 700 personer i 2002. Sammenlignet med alle 60-åringer, kvinner og menn, samt yrkestilknyttede, hadde denne gruppen lavest inntektsnivå både i 2002 og 2012. Sammenlignet med andre grupper hadde de likevel en relativt sterk inntektsvekst i denne perioden. De som mottok uførepensjon i 2002 opplevde en økning på 26 prosent i median inntekt etter skatt fra 2002 til 2012. Alderspensjon erstattet uførepensjonen, noe som bidro til et økonomisk løft for denne gruppen. Mens de som var uførepensjonister i 2002 hadde et inntektsnivå som tilsvarte 77 prosent av alle 60-åringers inntekter, hadde de i 2012 et inntektsnivå på 88 prosent av alle sine jevnaldrenes inntektsnivå.

Ulikheter mellom fylkene

Utviklingen i inntektsnivået til 1942-kullet varierte fra fylke til fylke. I 2002 hadde 60-åringene som bodde i Akershus høyest medianinntekt etter skatt, på 257 200 kroner målt i 2012-kroner, som tilsvarte 113 prosent av alle 60-åringenes inntekter. Lavest medianinntekt blant 60-åringene i 2002 hadde de som bodde i Østfold, Hedmark og Nord-Trøndelag, med en inntekt etter skatt på 93 prosent av medianinntekten for hele gruppen, eller rundt 212 000 kroner. Dette er illustrert i figur 3.

De som var 60 år og bodde i Aust-Agder i 2002, opplevde den sterkeste inntektsveksten i tiårsperioden frem til 2012 - med 2,8 prosentpoeng målt i forhold til medianinntekten for hele kullet på landsbasis. Lavest inntektsvekst var det i Akershus fylke. I 2002 hadde som nevnt personene som var 60 år gamle i Akershus, en medianinntekt på 113 prosent av medianinntekten til alle 60-åringene, mens de samme personene ti år senere hadde en medianinntekt på 109 prosent av hele gruppens medianinntekt. Det tilsvarer en nedgang på 4 prosentpoeng. Samtidig hadde personene som bodde i Akershus i 2012 fortsatt et høyt inntektsnivå sammenlignet med resten av kullet. Medianinntekten var den nest høyeste i 2012, bare slått av Oslo. Lavest inntekt blant 1942-kullet i 2012, var det blant de som bodde i Oppland.