På Europa-toppen i bilutgifter

Siden forbruksnivået ble sammenliknet over landegrensene i Europa i 1988 (Eiliv Mørk og Stein Opdahl 1994) har det skjedd dramatiske endringer på forbruksområdet. EU har blitt utvidet med en rekke land samtidig som den økonomiske utviklingen i de forskjellige landene har vært forskjellig.

Det går et klart skille i forbruksmønstrene mellom gamle og nye medlemmer i EU etter utvidelsen av Europa østover på 1990-tallet. Tidligere var det et skille mellom sør og nord i det «gamle» EU (EU 12, se tekstboks). Etter utvidelsen går skillet mellom øst og vest.

Resultatene fra de nasjonale forbruksundersøkelsene fra 1988 viste at Luxembourg hadde høyest forbruk i Europa. Frankrike og Vest-Tyskland lå på de neste plassene, mens Storbritannia, Belgia, Nederland og Danmark kom like etter. Norge ville sammenlikningsvis havnet sammen med den siste gruppen (Eiliv Mørk og Stein Opdahl 1994).

Før utvidelsen hadde landene i Sør-Europa et markert lavere forbruk i husholdningene. Italia lå blant disse høyest, mens folk i Portugal hadde lavest forbruk. Irland kom da i samme kategori som landene i Sør-Europa, og hadde et forbruk lavere enn både Italia, Hellas og Spania.

Store forskjeller i det nye Europa

Resultatene fra forbruksundersøkelsene i 1988 viser forbruket fra tiden før Vest-Europa opplevde kraftig økonomisk vekst i tillegg til at EU har blitt utvidet østover. Mange tidligere østblokkland er nå medlemmer i fellesskapet. En måling av forbruksnivået i det utvidede EU viser i 2005 et helt nytt bilde av situasjonen. (Se tekstboks om forbruksundersøkelser.)

For å kunne sammenlikne forbruksutgiften i de enkelte landene er denne regnet om med en måleenhet for verdi. Denne måten å måle på eliminerer forskjeller i prisnivå landene imellom (purchasing power standard eller PPS, se tekstboks for definisjon).

Luxembourg fortsatt på topp

Luxembourg troner på toppen med et gjennomsnittlig forbruk på vel 50 000 PPS i 2005 (se tekstboks). Deretter følger Irland med drøye 36 000, Kypros med drøye 34 000 og Storbritannia med snaue 32 000 PPS (se figur 1). En stor del av de vesteuropeiske landene følger så med en forbruksutgift på rundt 30 000 PPS og Norge med 29 100 PPS. Norske husholdninger har altså et forbruk som ikke skiller seg mye fra de fleste husholdningene i Vest-Europa.

Sverige (25 600 PPS), Finland (24 400 PPS) og Danmark (24 100 PPS) har alle et lavere forbruk enn Norge. En større gruppe av «nye» EU-land ligger rundt på 10 000 PPS, dette gjelder Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Polen, Latvia, Litauen og EU-kandidaten Tyrkia. Særlig lavt ligger Bulgaria og Romania med henholdsvis 7 100 og 5 300 PPS.

Utvidelsen av EU har ført til større forskjeller i forbruksnivåene mellom landene. Mens Portugal hadde laveste forbruk i 1988, på 30 prosent av nivået i Luxembourg, er det nå Romania som ligger lavest med bare 10 prosent av forbruket i Luxembourg. Blant de «gamle» EU-landene er det fortsatt Portugal som ligger lavest med snaue 21 000 PPS.

Formidabel vekst i Irland

I 1988 lå Irland i samme kategori som de søreuropeiske landene med lavest forbruk i husholdningene. Nå har landet det nest høyeste forbruket i Europa. Irene har hatt en formidabel forbruksvekst på disse 17 årene.

Irland op plevde en enorm økonomisk vekst fra 1990-tallet og frem til midten av 2000-tallet. En strategisk utdanningspolitikk førte til en ung og høyt utdannet befolkning, særlig innenfor tekniske og naturvitenskapelige fag. Dette virket i sin tur som et trekkplaster på mange multinasjonale selskaper som etablerte seg i Irland på grunn av landets kunnskapsnivå samt et gunstig skatteregime og investeringspolitikk. Noe som igjen ga grunnlag for inntektsvekst og økt forbruk i private husholdninger.

Lavt totalforbruk og høy andel til mat

I EU sett under ett (EU27) hadde en gjennomsnittshusholdning i 2005 en tredel (33,1 prosent) av forbruket sitt plassert i boutgifter, slik som bolig, lys og brensel sammen med møbler og husholdningsartikler (se tabell 1). Noe under en femdel gikk til mat og alkoholfri drikke (16,9 prosent). Til sammen utgjør dette halvparten av det totale forbruket for en gjennomsnittlig EU-husholdning.

Den andre halvparten av forbruket gikk mest til transport (11,9 prosent), så kultur og fritid (8,4 prosent), klær og sko (5,7 prosent), restaurant- og hotelltjenester (5,3 prosent), helseutgifter (3,4 prosent), post og teletjenester (3,3 prosent), utdanning (1,0 prosent) og andre varer og tjenester (8,7 prosent).

Forbrukets fordeling på varer og tjenester er ganske forskjellig mellom de enkelte landene i EU (se tabell 1).

Det er vanlig at en prosentvis mindre andel av forbruket går til mat med økende inntekt og materiell velstand. Jo høyere forbruk, jo lavere andel til mat. For eksempel kan vi se at mens gjennomsnittshusholdningen i Romania har 44 og Bulgaria 32 prosent av forbruket som går til mat, er andelen i Luxembourg og Storbritannia på under 10 prosent (9,3 og 9,9 prosent), mens Norge ligger på 11,7.

Bedre råd til bolig, lys og brensel?

I landene med høyest forbruk ligger andelen til bolig, lys og brensel, mellom 25 og 30 prosent av forbruket. I landene med lavest forbruk ligger boligutgiftsandelen rundt 20 prosent eller under, med unntak for Tyrkia (26,7) og Bulgaria (34,7).

Malta skiller seg også ut med relativt høyt forbruk totalt, men med svært lav boligutgiftsandel. Dette skyldes nok spesielle forhold på boligmarkedene i dette landet. På Malta bruker befolkningen størst andel på møbler og husholdningsartikler, snaue 11 prosent, mens snittet i EU27 ligger på drøye 5 prosent.

Kultur og fritid som tegn på velstand

Et fellestrekk for landene med høyest forbruk er at det også er disse landene som har størst forbruksandel til kultur og fritid. En stadig økende kultur- og fritidsandel er et tegn på økende velstand. I landene med høyest forbruk er det vanlig å bruke rundt 12 prosent på dette feltet, mens gjennomsnittet for EU27 sett under ett er på 8,4 prosent. Som i andre velstående land har også andelen til kultur og fritid økt for husholdningene i Norge og ligger blant de høyeste i Europa med 12,3 prosent.

Ved slike sammenlikninger må en ta i betraktning at forbruksmønsteret, ved siden av forskjeller i materielt velstandsnivå, også avspeiler kulturelle forskjeller landene imellom. Malta er et eksempel på dette. Malteserne hadde et relativt høyt forbruk, men et utpreget sørlig forbruksmønster med høy matvareandel og lav utgiftsandel til bolig.

Et kulturelt særtrekk kan det også være at portugiserne bruker dobbelt så stor andel på restaurant- og hotelltjenester (10,8 prosent) enn EU27 sett under ett (5,3 prosent). Spanjolene bruker 9,3 prosent, så det ligger nok noe i kulturen som favoriserer det å bruke penger på restaurant og hotell på den iberiske halvøy. For nordmenn, som ikke har lang tradisjon med aktivt uteliv, ligger andelen på 3,8 prosent. For rumenerne er andelen til restaurant- og hotelltjenester på 1,1 prosent.

Nordmenn bruker mest på bil

Det norske forbruksmønsteret har klare likhetstrekk med mønsteret i Danmark og de øvrige nærliggende «gamle» EU-landene. Matvareandelen synker og nærmer seg en tidel (11,7 prosent). Vi brukte også i underkant av 5 prosent på klær og sko.

Boutgiftene er også hos oss den høyeste utgiftsposten med drøye 26 prosent. Men til forskjell fra de andre landene vi kan sammenlikne oss med i forbrukssammenheng, bruker vi i underkant av en femdel, eller 18,1, prosent på transport. Ingen andre bruker så stor andel på transport. Noe av forskjellen kan forklares med vårt høye avgiftsnivå på biler, lange avstander, spredt bosetning og klimatiske forhold. En betydelig større del av nordmenns utgifter går til privatbil sammenliknet med befolkningen i EU.

Forbruk og ulikhet

I tillegg til at landene skiller seg fra hverandre både i forbruksnivå og forbruksmønster, er det betydelige variasjoner i hvordan forbruket er fordelt mellom husholdningene. Forskjellene vises i tabell 2 der husholdningene er delt i fem grupper etter inntekt.

Gruppe 1 er den femdelen av alle husholdningene som har lavest inntekt, mens i gruppe 5 er den femdelen av husholdningene som har høyest inntekt.

Selv de «fattigste» i Luxembourg bruker mye

I Luxembourg var forskjellen i forbruksnivå mellom husholdninger med høyest og lavest inntekt størst (se tabell 2). De med lavest inntekt brukte bare 41 prosent av det nasjonale gjennomsnittet, mens den rikeste femdelen brukte nesten dobbelt så mye (193 prosent).

Som tidligere påpekt, ligger Luxembourg i en særstilling med hensyn til forbruksnivå. De med lavest inntekt i Luxembourg hadde et forbruksnivå rett under det totale gjennomsnittet for alle landene i Europa (EU27). Mens den rikeste delen i Luxembourg hadde et nivå som lå over fem ganger gjennomsnittet i EU27. Det er et stort spenn mellom husholdningene i Luxembourg med det laveste og høyeste forbruket, men det er allikevel på den øvre delen av skalaen.

Store interne forskjeller i nye EU-land

Andre land med tilsvarende spenn mellom høyt og lavt forbruk befinner seg lenger nede på skalaen. Her finner vi land som Portugal, Italia, EU-kandidaten Tyrkia, Estland, Kypros, Polen og Latvia i denne rekkefølgen.

I Portugal brukte husholdningene med lavest inntekt bare 40 prosent av det nasjonale gjennomsnittet, mens den rikeste femdelen brukte 188 prosent. Her utgjør forbruksutgiften for den laveste inntektsgruppen bare en tredel av gjennomsnittsforbruket i EU27. Og forbruket for den høyeste femdelen av inntektsskalaen utgjorde noe over en halv gang mer (159 prosent) enn i EU27.

Tsjekkia skiller seg positivt ut

Ulikheten var minst i Tsjekkia. Der brukte gruppen med lavest inntekt 92 prosent av det nasjonale gjennomsnittet, mens den rikeste femdelen brukte 127 prosent. I Østerrike og Nederland var tallet for dem med lavest inntekt rundt 80 prosent av det nasjonale gjennomsnittet, mens den rikeste femdelen brukte i underkant av 40 prosent mer enn gjennomsnittet.

I Norden, Finland, Danmark og Sverige, var forskjellene mellom husholdningene større. Mens den delen med lavest inntekt brukte i underkant av 60 prosent av det nasjonale gjennomsnittet, brukte den rikeste femdelen rundt en halv gang så mye (145-156 prosent). Her ligger de nasjonale gjennomsnittene omtrent på EU27 nivå.

Norge lik resten av Norden

Norge er ganske lik de andre nordiske landene når det gjelder ulikhet i husholdningenes forbruk etter inntekt. Forskjellen mellom de med lavest og de med høyest inntekt er noe mindre i Norge enn i de andre skandinaviske landene. Gruppen med lavest inntekt brukte 60 prosent av det nasjonale gjennomsnittet, mens den rikeste femdelen brukte drøyt en tredel mer (138 prosent).

Forbruket i norske husholdninger er ikke høyest i Europa, men vi er blant ti på topp. Vi bruker imidlertid størst andel av forbruket på transport - både transportmidler og -tjenester blant landene i Europa. Mens forbruket i gjennomsnitt er høyt i de norske husholdningene, tilhører vi en gruppe land med minst forskjell i forbruksnivå mellom de minst og de mest velstående husholdningene målt etter inntekt.

Referanser

Eiliv Mørk og Stein Opdahl (1994): «Forbruk i Europa: Skille mellom sør og nord», i Samfunnsspeilet 3, 1994, Statistisk sentralbyrå.

Eurostat (2003): Household Budget Surveys in the EU. Methodology and recommendations for harmonisation, 2003.

Tabeller:

• Tabell 1 Andel av utgift per husholdning, etter vare- og tjenestegruppe i EU-land og Norge. 2005. Prosent
• Tabell 2 Gjennomsnittlig forbruksutgift per år i EU-land og Norge, etter fem inntektsnivåer, der 1=lavest og 5=høyest. 2005. Målt i PPS-verdi (se tekstboks for definisjon)