Pensjonsformue i Norge 2018

Den samlede pensjonsformuen er på mer enn 4 ganger BNP, og i gjennomsnitt om lag 3 millioner kroner per person.

Rapporten viser fordelingen av pensjonsformue på tvers av pensjonsordninger, kjønn, alder, utdanning, næring og inntekt. Opptjente rettigheter i folketrygden er den klart største delen av pensjonsformuen, mens tjenestepensjoner er mer ujevnt fordelt både med hensyn på dekningsgrad og størrelse. Hele 11 prosent har kun opptjent formue i folketrygd når de nærmer seg pensjonsalder. For de fleste vil pensjonsformuen henge tett sammen med antall opptjeningsår og deres inntekts- og yrkeshistorie, slik at den vokser jevnt fram mot pensjonering og avtar deretter med de årlige utbetalingene. I folketrygden har menn og kvinner omtrent like stor gjennomsnittlig pensjonsformue, noe som skyldes at selv om menn har høyere inntekt i gjennomsnitt så har kvinner høyere forventet levealder. Derimot har menn høyere pensjonsformue enn kvinner i tjenestepensjoner og individuell pensjonssparing.

Jo høyere utdanning, jo høyere pensjonsformue. Størst pensjonsformue finner vi for personer nær pensjonering i alle utdanningsgrupper. Personer med grunnskole eller ingen utdanning oppnår en gjennomsnittlig beregnet pensjonsformue på 4,4 millioner kroner ved 63-års alder, mens de med universitets- og høgskole på høyere nivå har en maksimal gjennomsnittlig beregnet pensjonsformue på 9,4 millioner kroner ved 65 år. Siden hittil opptjent pensjonsformue henger tett sammen med alder har vi også valgt å se nøyere på aldersgruppen som er nær pensjonsalder for å illustrere fordelingen på tvers av inntekt og næring. Størst pensjonsformue, både blant kvinner og menn, har de som er ansatt i olje- og gassutvinning og bergverks­drift. Lavest pensjonsformue finner vi blant ansatte i hotell- og restaurant­virksomhet. Videre finner vi at tjenestepensjon utgjør en langt større del av pensjonsformuen for personer med høy inntekt ettersom pensjonsrettigheter på høy inntekt i liten grad dekkes av folketrygden.

Rapporten gir beregninger av hittil opptjent pensjonsformue basert på en kombinasjon av opplysninger fra pensjonsleverandører og Statistisk sentralbyrås egne beregninger, gjort med en dynamisk mikrosimuleringsmodell kalt MOSART. Det er flere grunner til at det kan være viktig å ha anslag på fordelingen av husholdningenes pensjonsformue. For det første, opptjente pensjonsrettigheter har stor betydning for husholdningenes økonomi og deres tilpasninger over livsløpet. For det andre, i den grad obligatorisk sparing gjennom pensjonssystemet fortrenger egen sparing vil det være vanskelig å sammenlikne formuesulikhet på tvers av husholdninger og på tvers av land når det er forskjeller i pensjonssystemer (med hensyn på generøsitet, dekning og omfordeling). Rapporten viser derfor sammen­likninger av pensjonsformue med annen formue husholdningene eier, og pensjonsformue i Norge sammenliknet med andre land, i den grad det er mulig. Sammenlikningene viser at pensjonsformuen i Norge er betydelig både i forhold til annen husholdningsformue, og i forhold til andre land.