Små forskjeller i økonomisk velferd etter brudd

Nye regler for beregning av underholdsbidrag for barn av skilte og enslige foreldre ble gjennomført i 2003. Forut for disse endringene hadde det pågått en lang debatt om hvem av foreldrene som kom best ut økonomisk etter de gamle reglene. Spørsmålet var om dette var forelderen med den daglige omsorgen for barnet - omsorgsforelderen - som oftest barnets mor, eller samværforelderen som i de fleste tilfeller er barnets far. Tidligere undersøkelser på feltet har gitt motstridende svar.

Ny undersøkelse gir nye og bedre opplysninger

Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 er gjennomført med sikte på å gi et mer omfattende og helhetlig bilde av begge foreldres økonomiske situasjon etter brudd enn det som er fremkommet tidligere. Den vil dessuten kunne gi grunnlag for eventuelle senere analyser av endringer i foreldrenes økonomiske situasjon etter innføring av nye bidragsregler. Datamaterialet omfatter opplysninger hentet inn både fra spørreskjema og registre og har flere fortrinn sammenlignet med tidligere undersøkelser. Blant annet gir dette mulighet til å anslå kostnadene til hver enkelt samværsforelder og besparelsene til hver enkelt omsorgsforelder knyttet til samværsforelders samvær med barnet/barna og mulighet for å koble opplysninger om begge parter i ett og samme bidragsforhold.

I rapporten beskrives inntektsnivå og inntektsfordeling for foreldre i brutte relasjoner. Ulike sider ved foreldrenes økonomiske situasjon belyses:

* Ukorrigert individuell inntekt etter skatt , som måler hvor store ressurser hver enkelt samværsforelder og omsorgsforelder har direkte kontroll over.

* Korrigert individuell inntekt etter skatt , det vil si individuell inntekt etter skatt korrigert for de direkte utgiftene hver av foreldrene antas å ha for felles barn.

* Korrigert ekvivalentinntekt , som måler den enkeltes samlede økonomiske velferd når vi tar hensyn til både forpliktelser overfor egne barn i den brutte foreldrerelasjonen og eventuelle andre omsorgs- og forsørgelsesplikter samt andre husholdningsmedlemmers inntekter.

I tillegg registreres andelen som bor i en husholdning med korrigert ekvivalentinntekt under et visst nivå ( inntektsfattigdom ), og andel sosialhjelpsmottakere .

Kommer an på øynene som ser

Analysene viser at svar på spørsmål om hvilke foreldregrupper som kommer best eller dårligst ut økonomisk, varierer avhengig av hvilke inntektsbegrep og hvilke mål vi benytter. Det kommer an på øynene som ser. Omsorgsmødre hadde i 2002 i gjennomsnitt mer egne penger til disposisjon i utgangspunktet enn samværsfedre, selv om samværsfedrene tjente bedre enn dem. Men de kom dårligere ut enn samværsfedrene når vi tar hensyn til utgifter til barnet/barna i det brutte forholdet. Dersom vi i tillegg tar hensyn til den samlede inntekten og forsørgelsesbyrden i partenes (nye) husholdning, kom samværsfedre og omsorgsmødre nokså likt ut.

Omsorgsfedre har jevnt over god økonomi

Det er få avvik fra dette hovedmønsteret. I de relativt få tilfellene der far er omsorgsforelder har omsorgsforelderen høyest inntekt på alle inntektsmålene. Det har sammenheng med hans betydelig høyere ukorrigerte inntekt i utgangspunktet, først og fremst yrkesinntekt. Men det henger også i noen grad sammen med at samværsmødre er mer sammen med barn de ikke bor sammen med enn samværsfedre.

Yrkesaktivitet viktig - spesielt for samværsfedre

Samlet sett ser likevel spørsmålet om yrkestilknytning eller ikke, og graden av yrkestilknytning, ut til å være den faktoren som veier tyngst når det gjelder forskjeller i inntektsnivå mellom foreldregruppene. Det gjelder ikke bare den individuelle ukorrigerte inntekten, men også når vi tar hensyn til samvær med barnet og partenes nåværende samlivs- og familiesituasjon.

Omsorgsmødre uten yrkestilknytning hadde i 2002 omtrent like høy gjennomsnittlig korrigert individuell inntekt som yrkespassive samværsfedre og yrkesaktive omsorgsmødre omtrent like høy som yrkesaktive samværsfedre. Når vi tar hensyn til alle husholdningsmedlemmenes inntekt og forbruk, det vil si når vi tar utgangspunkt i korrigert ekvivalentinntekt, endrer dette bildet seg. Fortsatt er det liten eller ingen forskjell i gjennomsnittsinntekt mellom yrkesaktive samværsfedre og omsorgsmødre. Blant dem som ikke er i arbeid, blir inntektsforskjellen mellom samværsfedre og omsorgsmødre vesentlig større når vi går fra korrigert individuell inntekt til korrigert ekvivalentinntekt. Omsorgsmødrenes gjennomsnittsinntekt øker når vi tar hensyn til andre husholdningsmedlemmers inntekter og forbruk, mens samværsfedrenes gjennomsnittlige korrigerte ekvivalentinntekt ikke avviker vesentlig fra gjennomsnittlig korrigert individuell inntekt.

Nytt samliv viktig, spesielt for omsorgsmødrene

Enslige omsorgsmødre hadde i 2002 høyere individuell inntekt enn samboerne og samboerne høyere enn dem som var gift. Dette gjelder både for ukorrigert og for korrigert individuell inntekt, det vil si både før og etter at vi tar hensyn til kostnader ved barnet/barna i den brutte relasjonen (tall for ukorrigert inntekt fremgår ikke av figuren nedenfor). Blant samværsfedrene var det motsatt. Gifte samværsfedre hadde høyere korrigert individuell inntekt enn samboerne, og samboerne høyere inntekt enn de enslige. I alle tre gruppene (enslige, samboere, gifte) var denne inntekten høyere for samværsfedrene enn for omsorgsmødrene.

Bildet endres når vi tar hensyn til inntekten og forbruket til andre medlemmer i partenes (nye) husholdning og beregner korrigert ekvivalentinntekt. Mens andre husholdningsmedlemmer i liten grad bidrar til å endre den økonomiske situasjonen for gifte/samboende samværsfedre, bidrar en ny samlivspartner til betydelig økt økonomisk velferd for omsorgsmødre sett i forhold til deres individuelle inntekt.

Høy andel inntektsfattige og sosialhjelpsmottakere blant yrkespassive

Bare et lite mindretall av samværsfedrene og av omsorgsmødrene hadde så lav inntekt i 2002 at vi kan kalle dem inntektsfattige, det vil si at de hadde en korrigert ekvivalentinntekt under lavinntektsgrensen på 104 000 kroner. Noe flere mottok sosialhjelp. Omsorgsmødre og omsorgsfedre hadde omtrent samme andel under lavinntektsgrensen. Det samme hadde samværsfedre og samværsmødre. Blant samværsmødrene var det en betydelig gruppe som mottok sosialhjelp.

Andelen inntektsfattige var høyest blant dem som har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Dette gjelder særlig for samværsfedrene. 17 prosent av samværsfedrene som ikke betraktet seg selv som yrkesaktiv, var inntektsfattige i 2002, 23 prosent av dem som hadde overføringer som viktigste inntektskilde. Blant omsorgsmødrene var de tilsvarende tallene 9 og 10 prosent. Ellers var andelen inntektsfattige høyere blant dem under 30 år enn blant dem over, høyere blant dem med små barn og kort tid siden bruddet med den andre forelderen enn blant dem med eldre barn og lengre tid siden bruddet. Videre var andelen inntektsfattige høyere i de tilfellene samværsfaren hadde lite eller ikke noe samvær med barna enn når omfanget av samværet var høyere. I alle disse gruppene var andelen inntektsfattige høyere blant samværsfedrene enn blant omsorgsmødrene.

Tilnærmet lik inntekt mellom partene i ett av fem foreldrepar

Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 gir mulighet for å koble sammen opplysninger om begge parter i ett og samme bidragsforhold. Dermed kan den gi svar på i hvor stor grad det er inntektsmessig og økonomisk likhet mellom samværsforeldre og omsorgsforeldre i samme foreldrepar, og i hvor stor grad det er økonomisk og inntektsmessig ulikhet dem imellom.

I nesten ett av fem foreldrepar (17-19 prosent) har partene tilnærmet lik økonomisk situasjon. Det gjelder enten vi måler partenes ukorrigerte individuelle inntekt, partenes individuelle inntekt korrigert for kostnader ved barnet/barna i foreldrerelasjonen, eller partenes samlete økonomiske velferd når vi tar hensyn til øvrige husholdningsmedlemmers inntekter/kostnader. Samtidig er det i rundt regnet ett av fem par (18-24 prosent) betydelige inntektsforskjeller partene imellom. Hvem av partene som har høyest eller lavest inntekt, avhenger av hvilken type inntekt vi ser på. Omsorgsforelderen har oftest høyest ukorrigert individiuell inntekt - i 53 prosent av parene - samværsforelderen har oftest høyest korrigert individuell inntekt - i 48 prosent av parene - mens andelen med høyest ekvivalentinntekt er like stor for begge parter - omsorgforelderen i 43 prosent og samværforelderen i 40 prosent av parene.

I så godt som ingen par er begge parter inntektsfattige, men i ett av ti par er bare den ene parten inntektsfattig. I et lite flertall av disse parene er det samværsforelderen som er den fattige.

Andre kilder

Les rapporten : Foreldreøkonomi etter samlivsbrudd. Omsorgsforeldres og samværsforeldres økonomiske situasjon 2002 .

Tidligere publisert

Notater 2004/26: Sætre, Aina Helen: Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002. Dokumentasjons- og tabellrapport .

Notater 2004/25: Vedø, Anne: Vekter i undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 .

Rapporter 2004/15: Kitterød, Ragni Hege: Foreldreskap på tvers av hushold . Ansvar og omsorg for barn blant foreldre som ikke bor sammen. Resultater fra Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002.

Samfunnsspeilet 2004 / 2 :

- Sætre, Aina Helen: Endringer i foreldreansvar, daglig omsorg og samvær: Far er blitt viktigere, men mor er fortsatt viktigst

- Lyngstad, Jan: Samværsforeldres kontakt med sine barn: Mer faktisk enn avtalt samvær .

- Kitterød, Ragni Hege: Samvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor?