Sterk inntektsvekst til dem som kombinerte jobb med alderspensjon

Pensjonsreformen som trådte i kraft i 2011, ga personer på 62-66 år mulighet til å ta ut alderspensjon fra folketrygden. For å kunne ta ut tidligpensjon må man ha hatt tilstrekkelig høy opptjening. Det vil si at man må ha opptjent en pensjon som minst tilsvarer minstepensjonsnivå i folketrygden det året man fyller 67 år. Reglene om å ta ut tidlig alderspensjon gir mulighet for å kombinere full eller gradert pensjon med fulltids- eller deltidsjobb.

Stadig flere kombinerer jobb og pensjon

De 281 000 personene som var i aldersgruppen 62-66 år i 2013, kan deles inn i fire grupper på bakgrunn av ulike kombinasjoner av yrkestilknytning og pensjonsuttak:

1) Den største gruppen, på 125 000 personer, bestod av dem som var yrkestilknyttet uten å ta ut alderspensjon. I gruppe 1) inngår også personer som tok ut tjenestepensjon og offentlig AFP.

2) 64 000 kombinerte alderspensjon og yrkesinntekt, og her finner vi også personer som tok ut AFP fra privat sektor.

3) De som verken tok ut alderspensjon eller var yrkestilknyttet, utgjorde 86 000 personer. En stor del av inntektene til disse personene bestod av uførepensjon. Også her finner vi personer som tok ut tjenestepensjon og offentlig AFP.

4) Den minste gruppen, på 6 000 personer - altså kun 2 prosent av alle i aldersgruppen - hadde sluttet å jobbe og tok ut alderspensjon fra folketrygden i 2013.

I alt var det 70 000 personer, om lag 25 prosent av aldersgruppen, som benyttet seg av muligheten til å ta ut alderspensjon enten alene eller i kombinasjon med yrkesinntekt i 2013. Dette er nesten dobbelt så mange som i 2011 da ordningen ble innført. Som figur 1 viser, var det flere menn enn kvinner som tok ut tidlig alderspensjon.

Vanligst å kombinere jobb og pensjon blant menn

Vi ser at det var flere kvinner enn menn i aldersgruppen 62-66 år som hadde yrkesinntekt uten å ta ut alderspensjon i 2013, samtidig som vi ser at det var mer enn tre ganger flere menn enn kvinner som hadde en kombinasjon av alderpensjon og yrkesinntekt. Det var 50 prosent flere kvinner enn menn som verken hadde alderspensjon eller yrkesinntekt. Uførepensjon var den største inntektskilden for denne gruppen. I den lille gruppen som tok ut alderspensjon, men ikke hadde yrkesinntekt, var det klart flest menn.

30 prosent økning i inntekt for dem som kombinerer

I figur 2 har vi vist hvordan inntektene for de ulike gruppene har utviklet seg fra 2010 til 2013. Gruppene er inndelt etter status i 2013.

I alt har personer mellom 62 og 66 år hatt en realvekst på 10 prosent i gjennomsnittlig samlet inntekt før skatt fra 2010 til 2013. Inntekt etter skatt har steget 11 prosent, målt i faste priser. Det er imidlertid svært store forskjeller mellom gruppene: Personer som kombinerte uttak av alderspensjon med yrkesinntekt i 2013, har hatt en realvekst i inntekt etter skatt på hele 30 prosent. Personer som ikke tok ut alderspensjon, men som fortsatt var yrkestilknyttet i 2013, hadde en økning på 6 prosent i inntekt etter skatt. Gruppene som verken tok ut alderspensjon eller yrkesinntekt, samt de som tok ut alderspensjon, men ikke yrkesinntekt, har begge hatt en negativ utvikling i samlet inntekt før skatt: en reduksjon på henholdsvis 4 og 7 prosent. Skattereglene behandler pensjon og uføretrygd gunstigere enn yrkesinntekt. For eksempel er trygdeavgiften lavere, og det beregnes et skattefradrag på pensjonsinntekten avhengig av størrelsen på pensjonen. Derfor ser vi at inntekt etter skatt har vært mer eller mindre uendret, selv om samlet inntekt har gått ned. Personer uten alderspensjon og yrkesinntekt hadde ingen vekst i inntekt etter skatt fra 2010 til 2013, mens personer som tok ut alderspensjon, men ikke yrkesinntekt, har en vekst på 1 prosent. De som kombinerte jobb og pensjon i 2013, har altså hatt en betydelig sterkere inntektsvekst enn de andre gruppene.

Figur 3 illustrerer inntektsnivå og -sammensetning før og etter pensjonsreformen for personer som var i aldersgruppen 62-66 år i 2013, etter hvorvidt de tok ut alderspensjon og/eller var yrkesaktive dette året.

Personer som kombinerte yrkesinntekt og pensjon i 2013, hadde høyest inntektsnivå både i 2010 og i 2013. Yrkesinntektene til denne gruppen var i gjennomsnitt 510 600 kroner i 2010 (målt i 2013-kroner) og utgjorde 88 prosent av samlet inntekt. Tre år etter hadde gjennomsnittlig yrkesinntekt falt til 434 200 kroner og utgjorde 58 prosent av samlet inntekt. På den annen side utgjorde alderspensjon en betydelig del av denne gruppens samlede inntekt i 2013, med en andel på 23 prosent av all inntekt.

Noe mer penger også til dem som går fra jobb til pensjonisttilværelsen

For dem som tok ut alderspensjon i 2013, men som ikke var yrkestilknyttet dette året, ser vi at inntekt fra arbeid var den viktigste inntektskilden i 2010 og utgjorde 65 prosent. I 2013 var alderspensjon viktigst og utgjorde 47 prosent av samlet inntekt. Men også tjenestepensjon utgjorde en vesentlig del: 29 prosent. Da yrkesinntekt ble erstattet av alderspensjon, ser vi at gjennomsnittlig samlet inntekt før skatt gikk ned med 7 prosent, mens inntekt etter skatt økte med 1 prosent fra 2010 til 2013.

Personer i gruppen 62-66 år som fortsatte i arbeidslivet uten å ta ut alderspensjon, hadde 69 prosent av inntekten sin i form av yrkesinntekt i 2013. Dette er en reduksjon i forhold til 2010 da andelen var på 80 prosent. I 2013 har tjenestepensjon og AFP blitt en større del av inntekten.

Stagnasjon for dem uten yrkesinntekt og alderspensjon

Den siste gruppen, som verken hadde yrkesinntekt eller alderspensjon i 2013, har det laveste inntektsnivået av de fire gruppene. Dette gjaldt både i 2010 og 2013. Gjennomsnittlig inntekt etter skatt, målt i faste priser, har vært uendret for denne gruppen i perioden vi her tar for oss. I 2010 hadde personer i denne gruppen en viss yrkestilhørighet, og yrkesinntekt utgjorde 25 prosent av samlet inntekt, men altså ingenting i 2013. Uførepensjon var en viktig inntektskilde beggge år, på henholdsvis 43 prosent og 57 prosent.

Mange med alderspensjon blant dem med høyest inntekter

Når vi rangerer personene som var i aldersgruppen 62-66 år i 2013 i ti like store grupper (såkalte desiler), sortert etter inntekt etter skatt, ser vi hvordan de ulike gruppene fordeler seg i inntektsfordelingen både før og etter pensjonsreformen. Personene er gruppert etter hvorvidt de hadde yrkesinntekt og/eller alderspensjon i 2013.

23 prosent av personene i aldersgruppen 62-66 år tok ut både alderspensjon og yrkesinntekt i 2013. I øverste desil utgjorde denne gruppen 60 prosent dette året, som er en økning fra 43 prosent i 2010. 37 prosent av øverste desil (heretter kalt desil 10) bestod i 2013 av personer med yrkesinntekt uten alderspensjon. Denne gruppens andel har derimot gått ned fra 50 prosent i 2010.

I desilene med lavest inntekt - omtalt som desilene 1-3 - ser vi at personer som verken tok ut alderspensjon eller yrkesinntekt i 2013, var overrepresentert begge årene vi her tar for oss; I 2010 var 59 prosent av personene i desilene 1-3 fra gruppen som verken hadde alderspensjon eller yrkesinntekt i 2013. Disse livnærte seg i hovedsak på uførepensjon og andre overføringer. I 2013 økte denne andelen til 62 prosent. Også personer med yrkesinntekt, men uten alderspensjon, utgjorde en forholdsvis stor andel blant dem med lavest inntekt: 33 prosent både i 2010 og 2013.