Svakere inntektsvekst blant norske husholdninger

For alle husholdninger (eksklusive studenthusholdninger) var medianinntekt etter skatt 491 100 kroner i 2015, en økning på 2 200 kroner, eller 0,4 prosent, målt i faste priser. Flere husholdningstyper hadde en negativ inntektsutvikling, for eksempel aleneboende i alderen 45–64 år, par uten barn under 45 år, par med små barn og enslige forsørgere. Også fra 2013 til 2014 var det en svak vekst i inntektene på 1 prosent for alle husholdningene.

Reduserte yrkesinntekter

Gjennomsnittlig inntekt etter skatt viste også en svak vekst fra 2014 til 2015 på 2,5 prosent for alle husholdninger. At utviklingen i medianinntekten nesten er uendret, mens gjennomsnittlig inntekt hadde en liten økning, kan sees i sammenheng med en sterk økning i aksjeutbytter. Dette er inntekter som hovedsakelig mottas av husholdninger i toppen av inntektsfordelingen. Flere husholdningsgrupper fikk redusert de gjennomsnittlige yrkesinntektene i 2015. Dette gjelder særlig for unge husholdninger.

Formue og gjeld fortsetter å øke

Beregnet bruttoformue til norske privathusholdninger utgjorde 8 435 milliarder kroner i 2015, som er en nominell økning på 9,1 prosent fra året før. Egen bolig er de fleste husholdningenes viktigste formuesobjekt, og i 2015 utgjorde beregnet markedsverdi av boligeiendom 5 629 milliarder kroner, en økning på 8,7 prosent. Av dette utgjør beregnet verdi av sekundærbolig 583 milliarder kroner. Andelen husholdninger som eier primærbolig gikk fra 67,6 prosent i 2014 til 68,5 prosent i 2015, mens andelen som eier sekundærbolig er uendret på 10,4 prosent. Også gjelden for norske husholdninger har økt fra 2 819 milliarder kroner i 2014 til 2 985 milliarder kroner i 2015. Dette gir en nominell vekst på 5,9 prosent. Husholdningenes beregnede nettoformue – det vil si summen av både finansformue og realkapital (boliger og faste eiendommer) fratrukket utestående gjeld – var på 5 449 milliarder kroner i 2015, en nominell økning på 11 prosent fra året før.