Statistikk mot år 2000: 1998-1999

Tidoblet forbruk på 1900-tallet

Publisert:

Kraftig vekst i forbruket og en synkende husholdningsstørrelse har ført til at forbruket er blitt tidoblet på 1900-tallet.

Forfatter: Eiliv Mørk

I 1907 ble det samlet inn forbruksopplysninger for 12 arbeiderhusholdninger. 1 Husholdningene gir ikke noe representativt uttrykk verken for husholdningene generelt eller for arbeiderhusholdninger, men sier likevel noe om forbruksnivået på begynnelsen av århundret. Sammenligner vi gjennomsnittsresultatene for de 12 husholdningene med resultatene fra senere undersøkelser, kan vi få et grovt inntrykk av utviklingen i forbruket hos arbeiderhusholdninger over tid. Tabellene i denne artikkelen er resultater fra de 12 arbeiderhusholdningene i 1906-1907 satt inn sammen med resultater for arbeiderhusholdninger fra forbruksundersøkelsene fra 1958, 1977-1979 og 1996-1998.

Det finnes ikke delindekser for konsumprisindeksen tilbake til 1907 som kan gi oss den helt korrekte prisutviklingen på de forskjellige forbruksområdene. Ved å bruke totalindeksen for konsumprisindeksen får vi likevel et brukbart bilde av utviklingen av forbruket omregnet i dagens kroneverdi.

Arbeiderhusholdninger. Forbruksutgift per husholdning per år.
1906-1907, 1958, 1977-1979 og 1996-1998. Løpende kroner
og prosent
 
1906-1907 1958 1977-1979 1996-1998
Kroner Prosent Kroner Prosent Kroner Prosent Kroner Prosent
 
I alt 1 183 100 11 196 100 76 274 100 261 692 100
Mat 691 58 4 699 42 14 079 18 33 885 13
Alkohol og tobakk 39 3 450 4 2 969 4 10 302 4
Klær og skotøy 161 14 1 461 13 7 450 10 17 361 7
Bolig, lys og brensel 192 16 1 587 14 12 332 16 54 299 21
Møbler og husholdningsartikler 33 3 929 8 7 187 9 23 327 9
Helse 6 1 221 2 1 516 2 6 176 2
Reiser og transport .. .. 747 7 15 886 21 70 323 27
Fritid og utdanning 10 1 561 5 8 927 12 25 988 10
Andre utgifter 51 4 541 5 5 928 8 20 031 8
               
Antall husholdninger 12   2 401   2 023   396  
Personer per husholdning 5,40   3,19   3,05   2,61  
 

Sterk økning i forbruksutgiften

Forbruksundersøkelsene viser en sterk økning i forbruksutgifter per arbeiderhusholdning. Omregnet til 1998-priser var total forbruksutgift for en arbeiderhusholdning i 1907 52 874 kroner. Total forbruksutgift per arbeiderhusholdning per år var i 1996-1998 261 691 kroner beregnet i 1998 priser, eller nær en femdobling av forbruket. Denne veksten er et uttrykk for den materielle velstandsutviklingen som har skjedd i perioden.

Utgiftene til mat har mistet sin dominerende betydning

De ulike forbruksområdene har hatt en til dels svært forskjellig utvikling. Ser vi på utgiftene til matvarer, har disse i faste kroner ikke forandret seg særlig. Andelen som går til mat har derimot sunket betraktelig, fra nær 60 prosent i 1907 til 13 prosent på slutten av århundret. Det er en vanlig erfaring at det brukes en prosentvis mindre andel av inntekten (og dermed av forbruksutgiftene) på matvarer jo høyere inntekten blir. En skal også være klar over at størrelsen på gjennomsnittlig husholdning er betydelig redusert i perioden fra begynnelsen av århundret og fram til i dag, fra 5,4 til 2,6 personer, som er mer enn en halvering av husholdningsstørrelsen. Dette gir færre munner å mette.

Bortsett fra matvarer har alle de andre forbruksområdene hatt en mangedobling av utgiften. Samtidig har vi den dramatiske nedgangen i husholdningsstørrelsen. Den kraftige økningen i forbruket skal derfor i tillegg fordeles på langt færre personer i husholdningen. Dette betyr at forbruket på 1900-tallet i praksis er blitt tidoblet.

Reiser og transport den største utgiften

Det området som har størst andel av utgiften i dag med 26 prosent, utgiftene til reiser og transport, var i 1907 så ubetydelig at det ble slått sammen med andre småutgifter og kom inn under området andre utgifter. Regnet i 1998-priser ble utgiftene til reiser og transport tidoblet fra 1958 til i dag og er i 1996-1998 oppe i 65 600 kroner per år i gjennomsnitt.

En femtedel går til å bo

Utgiftene til bolig, lys og brensel var den nest største utgiftsposten i 1907 med en andel på 16 prosent, mens utgifter til mat var størst med nær 60 prosent. Etter utgifter til reiser og transport er utgiftene til bolig, lys og brensel fortsatt den nest største utgiftsposten, og har i dag en andel på 21 prosent av utgiftene.

Alle forbruksområder, unntatt mat, har hatt en klar økning målt i faste kroner per husholdning, men det er de "nye" forbruksområdene, reiser og transport, fritid og utdanning og helse som har hatt den sterkeste økningen. Kategorien andre utgifter har også hatt en kraftig økning, denne posten inneholder da også "nye" utgifter blant annet selskapsreiser og kafé-/restaurantbesøk.

Arbeiderhusholdninger. Forbruksutgift per hus-
holdning per år. 1906-1907, 1958, 1977-1979 og
1996-1998. 1998-kroner
 
1906-1907 1958 1977-1979 1996-1998
 
I alt 52 874 99 050 210 515 261 692
Mat 30 894 41 572 38 858 33 885
Alkohol og tobakk 1 726 3 981 8 194 10 302
Klær og skotøy 7 212 12 925 20 562 17 361
Bolig, lys og brensel 8 562 14 040 34 036 54 299
Møbler og husholdningsartikler 1 453 8 219 19 836 23 327
Helse 273 1 955 4 184 6 176
Reiser og transport .. 6 609 43 845 70 323
Fritid og utdanning 456 4 963 24 639 25 988
Andre utgifter 2 298 4 786 16 361 20 031
 

1Husholdningenes yrkesstatus er satt lik yrkesstatus til hovedinntektstaker. Avgrensningen av hva som er en arbeiderhusholdning i statistikken, har forandret seg med tiden. Husholdningene som var med i 1906-1907 var en blanding av håndverkere og spesialarbeidere. I 1958-undersøkelsen var arbeidere skilt fra funksjonærer. I 1977-1979-undersøkelsen er det brukt lønnstakerhusholdninger, mens det i 1996-1998 er brukt faglærte arbeidere.

Kilde

  • To forbruksundersøkelser fra begynnelsen av det 20. århundret, Samfunnsspeilet 1996, 3
  • NOS Forbruksundersøkelsen 1958
  • NOS Forbruksundersøkelsen 1977-1979
  • Forbruksundersøkelsen 1996-1998

Kontakt