Tilgang, avgang og kontinuitet i lavinntekt

Denne analysen fører videre problemstillinger som så vidt ble berørt i en tidligere analyse (Andersen og Sivertstøl 2009), nemlig å følge utviklingen av lavinntektsgrupper over tid. Hovedvekten i analysen legges på hvilken betydning endringer i tilknytningen til arbeidsmarkedet, og naturligvis spesielt endringer i omfanget av yrkesaktivitet har for bevegelser inn og ut av lavinntektsgruppen. Epland har tidligere konkludert at endret husholdningstilknytning og endringer i yrkesaktivitet var de to viktigste faktorene (Epland 2005).

En hovedkonklusjon er at disse to faktorene har svært forskjellig betydning for tilgangene og avgangene fra lavinntektsgruppen (se definisjon av begrepene på side 8). En stor del av husholdningene til tilgangspersoner ble mindre, særlig ble det flere aleneboende. Unge er generelt overrepresentert i lavinntektsgruppen, og de er enda sterkere overrepresentert blant tilgangene. Mye tyder på at en betydelig del av tilgangene er unge som flytter fra foreldrene. Tilgangene opplever en sterk nedgang i lønnsinntekten. Særlig gjelder det de tilgangene der husholdningene blir mindre. Her reduseres lønnsinntekten fra nær gjennomsnittet for alle husholdninger til bare vel en sjettedel av dette. Dette har sammenheng med at arbeidstiden reduseres. Analysen viser at 75 prosent av den reduserte arbeidstiden skyldes at arbeidstiden til personer som går ut av husholdningen langt overstiger arbeidstiden til nye personer i husholdningen. Bare 25 prosent av den redusert arbeidstiden skyldes redusert arbeidsinnsats for personer som var i tilgangshusholdningen på begge tidspunkter. Husholdningsendringer synes altså å ha langt størst betydning for tilgang til lavinntektsgruppen. Satt på spissen kan en si at tilgangene flytter til lavinntekt.

For avgangene er situasjonen på mange måter omvendt. Husholdningene blir større, andelen aleneboende minker, om enn endringen ikke er så stor som for tilgangene. Lønnsinntekten øker og arbeidstiden for avgangshusholdningene øker. Vi finner at bare om lag en tredel av økningen i husholdningenes samlede arbeidstid skyldes endringer i husholdningenes sammensetning. To tredeler av økningen skyldes at personer som tilhørte husholdningene til avgangene begge år arbeider mer. Forenklet kan en si at avgangene arbeider seg ut av lavinntekt.

En likhet mellom tilganger og avganger er at unge er sterkt representert blant avgangene. Det er mye dynamikk blant unge i lavinntektsgruppen. Det er langt mindre dynamikk blant de litt eldre i lavinntektsgruppen, særlig blant aleneboende. Flertallet av eldre aleneboende (45-66 år) i lavinntektsgruppen i 2006 har hatt lavinntekt hele perioden 2005-2007.

Verken uførepensjon eller medisinsk rehabilitering bidrar i betydelig grad til lavinntekt, dog rehabilitering noe mer enn uførepensjon. I lavinntektshusholdninger med uførepensjonist er arbeidssøkingen lav, mens den er betydelig i husholdninger med personer i rehabilitering.

Sykdom er langt fra den eneste faktoren som bidrar til lavinntekt. En betydelig del av lavinntektshusholdningene uten syke hadde arbeidssøkende. Mest marginaliserte i forhold til arbeidsmarkedet er husholdninger med kontinuerlig lavinntekt, vel en tredel av disse har verken lønnstakere, arbeidssøkende eller uførepensjonist/ rehabilitert.

Tall for 2005-2007 viser at jo eldre personer i lavinntektsgruppene er jo mer marginaliserte er de. Blant eldre er det en større andel som ikke har hatt lønnsarbeid i det hele tatt i perioden. Det gjelder uansett hvilken lavinntektsgruppe en ser på, men særlig for dem med lavinntekt hele perioden. Unge i tilgangs- og avgangshusholdninger er lite marginaliserte.