Usikret gjeld – omfang og kjennetegn ved låntakerne

Gjennom 2000-tallet og fram mot 2020 har omfanget av usikret gjeld økt betydelig, og siden 2014 har det også vært en økning i mislighold av slike lån (Finanstilsynet 2020). Gjeldsinformasjonsloven (2017) pålegger finansforetakene fra 1. juli 2019 å rapportere gjeldsopplysninger knyttet til usikrede lån, og dette tilgjengeliggjør detaljerte opplysninger om befolkningens usikrede gjeld.

I beregningene er hele befolkningen over 18 år delt inn i grupper etter alder og kjønn, utdanningsnivå, samlet inntekt, husholdningstype, innvandringskategori, pensjonsstatus, sosioøkonomisk status og fylke. For hver gruppe innenfor disse kjennetegnene er usikret rentebærende gjeld beregnet. For å få et uttrykk for hvor sårbar man er for denne gjelda, har vi også beregnet hvor stor gjelda er i forhold til samlet inntekt og bruttoformue. Tilsvarende beregninger er gjort for personer med gjeldsordning og for personer som har mottatt økonomisk rådgivning eller individuell plan sammen med sosialhjelp.

Rentebærende usikret gjeld utgjorde 149 mrd. kroner per 31.12.2019, hvilket tilsvarer om lag 4 prosent av samlet gjeld i befolkningen. 29 prosent av alle personer over 18 år hadde slik gjeld, og deres gjennomsnittsgjeld var 122 100 kroner. Gjelda var skjevt fordelt, halvparten med de høyeste lånene hadde 97 prosent av all gjeld.

Menn har betydelig høyere gjeld enn kvinner, 149 500 kroner mot 90 600 i gjennomsnitt. Gjelda er høyest for dem fra rundt 40 år til i begynnelsen av 60-årene. Med de inndelingene vi har brukt i denne rapporten, ser vi også at for personer som er kjennetegnet av å ha lav formell utdanning, ha innvandrerbak­grunn, være enslige fedre eller uføretrygdede, er gjennomsnittgjelda klart høyere enn hele befolkningens gjennomsnitt, samtidig som inntekt og formue i gjennomsnitt er lavere.

Personer under gjeldsordning er spesielt vanskelig stilt med hensyn til usikret gjeld. 92 prosent av disse har rentebærende usikret gjeld, med 415 500 kroner i gjennomsnitt. Tilsvarende tall for de som mottok økonomisk rådgivning eller individuell plan sammen med sosialhjelp var 52 prosent og 140 500 kroner. Begge disse gruppene har stor gjeld i forhold til inntekt og formue sammenlignet med landsgjennom­snittet. I gjennomsnitt utgjorde rentebærende usikret gjeld 182 prosent av bruttoformue og 105 prosent av samlet inntekt for alle personer med gjeldsordning, mens tilsvarende for hele befolkningen over 18 år var henholdsvis 1 og 7 prosent.

Sammenlignet med hvordan fordelingen av gjeld er for hele befolkningen innen de kjennetegnene vi undersøkte, var det til dels helt andre grupper som var vanskeligst stilt når det gjelder usikret gjeld blant personer med gjeldsordning og de som hadde mottatt gjeldrådgivning. Blant de med gjeldsordning hadde eksempelvis høyt utdannede, alderstrygdede og par uten barn høyere gjeld både absolutt og i forhold til inntekt og bruttoformue enn de andre gruppene innenfor sine respektive kjennetegn.