Husholdningenes forbruk fra 1958 til 2006 - flere tabeller i statistikkbanken
Vekst og velstand gjennom 50 år
Publisert:
Ikke bare har det totale forbruket i Norge økt de siste fem tiårene. Også endringer i forbruksmønsteret trer fram. Mye pengebruk på mat og drikke har måttet vike for utgifter til bolig, transport, kultur og fritid som er viktigere nå enn tidligere. Det viser forbruksundersøkelsene fra årene mellom 1958 og 2006.
Forbruksundersøkelsen viser bare små endringer i husholdningenes forbruksmønster på kort sikt, fra år til annet. Sammenlikner vi forbruket over flere tiår får vi fram store strukturelle endringer, endringer som sier noe om utviklingen i levekår, økonomi og velstand for husholdningene.
Kraftig vekst i totalforbruket
I 1958 hadde gjennomsnittshusholdningen en total forbruksutgift på 11 100 kroner i året, mens en gjennomsnittshusholdning i 2006 brukte 343 500 kroner. Regner vi om begge beløpene til 2007-kroner får vi en utgift på 116 400 kroner i 1958 og 345 600 kroner i 2006. I 2007-kroner har altså forbruket tredoblet seg i realverdi på disse nesten 50 årene. Riktig nok har det vært en endring i metoden for beregning av boligutgifter i 1998-2000 ved statistikken, men dette endrer ikke hovedtendensen.
|
Statistisk sentralbyrå har nå lagt ut eldre tabeller fra forbruksundersøkelsen med resultater for perioden 1958 til 1998. Disse vil bli supplert etter hvert som elektronisk utgave av flere eldre tabeller blir klargjort. Tabellene kalles avslutta tidsserier etter som enten vare- og tjenesteinndelingen eller annen variabelinndeling ikke er i samsvar med dagens standard. Det gjør at resultatene her på noen områder ikke er helt sammenliknbare med nyere utgaver, men mye av resultatene kan sammen med nyere data fortsatt gi interessante sammenlikninger. |
Endret forbruksmønster
Forbruket totalt har økt kraftig, men det har også skjedd en strukturendring i forbruksmønsteret. I 1958 brukte husholdningen i gjennomsnitt snaue 40 prosent av de totale utgiftene på mat. I 2006 var denne andelen nede på drøye 11 prosent. Dette er helt i tråd med det den tyske statistikeren Ernst Engel (1821-1896) fant gjennom sine studier av husholdningsøkonomien i arbeiderfamilier på midten av 1800-tallet. Han fant at det er vanlig å bruke en prosentvis mindre andel av inntekten på matvarer jo høyere inntekten blir, (dette blir kalt Engels lov). Nedgangen i matvareandelens betydning i norske husholdninger er altså et uttrykk for utviklingen i velstanden som har funnet sted i perioden 1958-2006. I 1958 utgjorde 40 prosent til mat 4 400 kroner, eller omregnet til 2007-kroner, 46 400 kroner. I 2006 brukte husholdningene 39 000 kroner, eller omregnet til 2007 kroner 39 300, kroner på mat. Vi bruker altså ikke bare vesentlig mindre andel av pengene på mat, men også mindre i realverdi. Dette skyldes nok delvis at vi spiser mer utenfor hjemmet på restaurant og lignende enn før, men også at gjennomsnittshusholdningen har blitt mindre i størrelse i løpet av denne tiden.
Mens vi bruker mindre på mat, har også matvanene endret seg. Siden 1958 er forbruket av poteter mer enn halvert, til 32 kilo per person i året (2006). Også forbruket av margarin og oljer er nær halvert. Det spises stadig mindre fisk og fiskevarer, mens forbruket av frukt, grønnsaker, ris og pasta har økt.
Det er ikke bare andelen av utgiftene til mat som har gått ned. Mens husholdningene i gjennomsnitt brukte drøye 13 prosent på klær og skotøy i 1958 var tallet i 2006 nede i 5 prosent. I kroner ble dette 1 400 kroner i 1958 og 18 500 kroner i 2006. Omregnet til 2007-kroner blir det 15 200 kroner for 1958 og 18 600 kroner for 2006. I realverdi bruker vi altså allikevel mer på klær og skotøy nå enn i 1958. Tar en i betraktning at klær også har blitt betydelig billigere, særlig de senere årene (import fra lavprisland i Østen og fjerning av toll og avgiftsbarrierer) viser dette at vi kjøper stadig mer klær og sko.
Nye tider - nye forbruksområder
Mens utgiftene til mat var den dominerende posten på budsjettet til husholdningene i 1958 er det i dag boutgiftene som krever de største utbetalingene. I 1958 brukte en gjennomsnittshusholdning drøye 13 prosent på bolig, lys og brensel, som da utgjorde 1 500 kroner eller 15 700 i 2007-kroner. Husholdningen 2006 bruker drøye 28 prosent eller 97 500 kroner på å bo, eller i 2007-kroner, 98 200 kroner. Dette er mer enn en seksdobling i realverdi.
Riktignok har det i perioden vært en endring i metoden for hvordan vi beregner denne utgiften i statistikken. I tillegg har boligstandarden og boligflaten per person økt. Resultatet gir allikevel en god indikasjon på hvor mye det betyr å bo.
Privatbilismen gir økte transportutgifter
I 1958 brukte husholdningene mindre penger til transport enn i dag, snaue 7 prosent av totalutgiftene, 700 kroner eller 7 300 2007-kroner. Dette var ennå så nær den annen verdenskrig at det var restriksjoner på kjøp av bil til privat bruk. På begynnelsen av 1960-tallet ble rasjoneringene på kjøp av privatbil opphevet, og forbruksundersøkelsen viser at i 1967 hadde utgiftsandelen til transport økt til nesten 16 prosent. I dag er andelen rundt 20 prosent og med en utgift på 36 100 kroner i 2006. Dette tilsvarer 36 400 i 2007-kroner eller en femdobling i realverdi fra 1958. Så har da også andelen av alle husholdninger som har en bil eller flere, gått fra 58 prosent i 1976 til 78 prosent i 2006.
Fritidsaktiviteter
Utgiftene til varer og tjenester knyttet til fritidsaktiviteter har økt i betydning sammen med utviklingen av økonomiske levekår. Husholdningene brukte 6 prosent eller 660 kroner på dette i 1958 eller 6 900 i 2007-kroner. Gjennomsnitthusholdningen brukte 12 prosent eller 41 300 kroner på fritidsaktiviteter i 2006. Dette er 41 600 kroner i 2007-kroner, en seksdobling i realverdi fra 1958.
Mobiltelefontjenester
Telefon og porto utgjorde 110 kroner eller 1 prosent i 1958, som utgjør 1 200 kroner i 2007. Disse tjenestene betyr 2,5 prosent eller 8 600 kroner i 2006 eller 8 700 i 2007-kroner. Dette er en dobling på over syv ganger i realverdi. Utbredelse av mobiltelefon har hatt betydelig innvirkning på utgiftene på denne posten hos husholdningene.
Helsepleie
Vi benytter oss i større grad av privat helsepleie. Utgiftene til helsetjenester og - artikler betalt av husholdningene var 200 kroner i snitt i året eller 2 prosent i 1958, noe som tilsvarer 2 100 kroner i 2007. I 2006 har dette økt til 3 prosent av utgiftene og 10 100 kroner eller 10 200 i 2007-kroner. En økning på åtte og en halv gang i realverdi.
Endringene i forbruket skyldes inntekts- og velstandsøkning generelt. De fleste husholdningene har hatt en betydelig økning i disponibel realinntekt i perioden fra 1950-tallet og fram til i dag. Denne inntektsøkningen har hatt en betydning både for volumet av, men også for endringer i fordelingen eller strukturen på forbruket.
Referanser :
Engel, Ernst (1895): Die Lebenskosten belgischer Arbeiterfamilien frueher und jetzt. Ermittelt aus Familienhaushaltsrechnungen und vergleichend zusammengestellt. Bulletin of the International Institute of Statistics, 9, 1895.
Se også:
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste