Vi bruker boligen som sparegris

Hvor mye nordmenn sparer, og hvordan de sparer, har vi hittil ikke så mye informasjon om. Denne artikkelen ser nærmere på norske husholdningers spareadferd og forsøker å gi svar på spørsmål som: Hvor mye sparer vi per år? Hvilke typer sparing er de vanligste? Og sparer vi nok til pensjon?   

Sparing kan måles på to måter

Statistisk sentralbyrå lager ikke ordinær statistikk over sparing på husholdningsnivå. Grunnen til det er at sparing ikke er en direkte observerbar størrelse. Sparing kan imidlertid avledes fra andre størrelser på to måter:

1) som den delen av disponibel inntekt som ikke forbrukes, eller

2) som endringen i formue fra én periode til den neste.

Siden Statistisk sentralbyrå lager statistikk over formue på husholdningsnivå, er det mulig å bruke den siste metoden. Dersom vi måler sparing som endringen i nettoformue, finner vi at en vanlig norsk husholdning sparer om lag 94 000 kroner i året.

Men er verdistigning sparing?

Tallet 96 000 kroner i året inkluderer verdiøkning av boliger, eller såkalte urealiserte kapitalgevinster. Gevinsten er urealisert så lenge man blir boende og ikke selger boligen sin for å kjøpe noe billigere. De aller fleste eier sin egen bolig for å bo i den og ikke for å tjene penger på den. Altså kan det være rimelig å ta bort prisgevinster på egen bolig - og tilsvarende urealiserte aksjekursgevinster - fra målet på sparing. Bolig nummer to, derimot, bør anses som en ren investering, slik at prisstigning på boliger som man eier utover egen bolig bør inkluderes i målet på sparing.

Ser vi bort fra prisstigning på egen bolig og urealiserte aksjegevinster, finner vi at en vanlig norsk familie sparer om lag 48 000 kroner i året. Det er liten forskjell på aldersgrupper, sparingen ligger på rundt 48 000 kroner for alle med hovedinntektstaker mellom 30 og 60 år, slik tabell 1 viser. Husholdningsmedlemmer i 20-årene sparer noe mindre, det samme gjør de over 70 år.

Tabell 1. Sparing etter alder på hovedinntektstaker. 2015-2017. Median

Til tabellen

Avdrag på boliglån - en viktig del av sparingen

Noe av sparingen er realinvesteringer. Penger som ikke brukes opp, må plasseres et sted: enten som en finansinvestering, slik som bank, fond og aksjer, eller som en realinvestering, for eksempel bolig og hytte. En realinvestering er oftest så stor at den gjøres i kombinasjon med låneopptak.

Mange tenker på lån som det motsatte av sparing. Rene konsumlån, altså lån som brukes opp med én gang, vil ganske riktig slå ut i statistikken som negativ sparing. Et boliglån er derimot tatt opp med pant i en bolig som skal ha en tilsvarende eller høyere verdi enn selve lånet. Altså er nettoformuesverdien stort sett positiv og utgjør sparing i form av realinvestering. I perioden etter boligkjøpet vil lånet gradvis tilbakebetales. Med andre ord vil gjeldsfinansiert boligkjøp gi sparing i lang tid etterpå.

Avdrag kan dermed sees på som en slags kontraktfestet sparing. Istedenfor å spare opp til boligkjøp, kjøper man boligen først og sparer gjennom avdrag i etterkant. Ser vi alle husholdninger under ett, går det med om lag 26 000 kroner i avdrag på lån i året. Det vil si at over halvparten av sparingen gjøres i form av avdrag på lån. Videre er det slik at to tredjedeler av husholdningene betaler avdrag jevnlig. Blant disse utgjør avdrag på lån hele 80 prosent av sparingen.

At det spares så mye i form av avdrag, reflekterer at husholdningene har store lån. Gjeldsgraden – husholdningenes gjeld som andel av disponibel inntekt - har økt jevnt de siste 30 årene og er nå på over 200 prosent. Man skulle kanskje tro at økt gjeldsgrad ville tilsi mer sparing nå enn før – men på grunn av avdragsfrihet og rammelån ser vi om lag det samme mønsteret nå som for 15-20 år siden. Andelen av inntekt som går til avdrag, har holdt seg på et nokså jevnt nivå over tid.

Altså, nordmenn sparer i bolig. Enten gjennom (urealisert) verdistigning, realinvesteringer eller avdrag på lån. Rundt 70 prosent av husholdningene eier en primærbolig til en gjennomsnittlig verdi av 3,6 millioner kroner i 2017. Selv om vi ikke regner verdistigning som del av sparingen, vil en verdistigning fortsatt bidra til muligheter for økt belåning av boligen. Derfor ser vi tendenser til at nordmenn i større grad enn før bruker boligen som bank. Med andre ord, stigende boligpriser gjør det mulig å øke låneopptaket slik at lån har erstattet tradisjonell banksparing som verktøy for å oppnå et jevnt forbruk over tid.

Bare 23 prosent sparer i aksjer

Ser vi bort fra både boligprisgevinster, realinvesteringer og avdrag på lån, sitter vi igjen med sparing i form av innskudd i bank, fond og aksjer. Denne formen for sparing er svært ujevnt fordelt. Medianverdien er bare på et par tusenlapper i året, mens gjennomsnittet ligger langt over. Dette reflekterer at det er en betydelig del av husholdningene som ikke sparer noe, mens en annen del av husholdningene sparer mye. Ser vi bare på sparingen til dem som faktisk investerer i verdipapirer, finner vi en medianverdi på 15 000 kroner i året og gjennomsnittsverdi på 400 000 kroner årlig.

Tabell 2. Sparing etter ekvivalensjustert inntekt etter skatt. 2015-2017. Median

Til tabellen

Millioner i pensjonsformue

Et viktig motiv for å spare er å sikre en viss levestandard som pensjonist. På den annen side er mye av sparingen til pensjon ivaretatt gjennom pensjonssystemet. Gjennom folketrygden akkumuleres det årlig 18,1 prosent av inntekten i en slags fiktiv pensjonsformue. På toppen kommer eventuelle tjenestepensjonsordninger. Opptjent pensjonsformue kommer i tillegg til sparingen som er beregnet i denne artikkelen. En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at personer i alderen 57 til 66 år har en gjennomsnittlig pensjonsformue på 5,4 millioner kroner. Hvis vi tar utgangspunkt i at 72 prosent av husholdningene i dette aldersintervallet er gift eller samboende, tilsier det en pensjonsformue på husholdningsnivå på 9,3 millioner. Til sammenlikning har de ifølge formuesstatistikken en gjennomsnittlig brutto finansformue på 1,9 millioner og en boligformue på 3,7 millioner kroner. For folk med relativt god inntekt - og bolig som bank - er dette kanskje tilstrekkelig? Hvilke behov man har som pensjonist, er til syvende og sist den enkeltes vurdering.

Så er det selvfølgelig en del av befolkningen som til tross for minstesikringen i pensjonssystemet vil ende opp med ganske lav pensjon, og som kunne trenge å spare noe ved siden av. Denne gruppen sparer ingenting, heller ikke i bolig. Men det er altså ikke av mangel på spareincentiver eller sparevilje i denne gruppen, det er av mangel på tilstrekkelig inntekt å spare av.

Dermed kan man spørre seg om spareincentiver i form av for eksempel sparing med skattefradrag virker etter hensikten, det vil si stimulere til økt sparing. All tilgjengelig forskning tilsier at dette bare gir en flytting av sparing til den skattefavoriserte formen, og ingen ny sparing. I sum blir dette altså bare et tap av skatteproveny. Det samme gjelder for ordningen Boligsparing for ungdom (BSU). 40 prosent av unge benytter seg av BSU, men om lag halvparten av disse eier allerede sin egen bolig, og de husholdningene som sparer mest i BSU, har foreldre med god inntekt.